Her fikser de både sykehus og fagfolk
På Norrbotten får de til sykehusstrukturen som er umulig i Finnmark.
Selv med et tredje akuttsykehus i Finnmark, opprettet i Alta, ville ikke sykehusene komme tettere i Troms/finnmark enn i Norrbotten län. Svenskene klarer det politikere fra Ap, SV og Høyre hevder er umulig; å skaffe fagfolk og ressurser til å ha sykehus tett på folk. To av akuttsykehusene, Gällivare og Kiruna, ligger med bare 12 mils avstand.
– Vi i Kiruna har akuttsykehus, men det er stor frustrasjon hos innbyggerne fordi våre kvinner må dra til Gällivare for å føde. Statistikken viser at av samtlige fødsler ved BB och förlossning-avdelingen (fødeavdelingen) ved sykehuset i Gällivare er 50 prosent av de fødende hjemmehørende i Kiruna, sier 2. viseordførende i Kiruna, Stefan Sydberg (Moderaterna).
Veldig likt
En svaert erfaren legespesialist, med langvarig praksis av legeyrket og mange år med administrativ jobb innen helseorganisering, har sett naermere på sykehusstrukturen i Norrbotten län sammenlignet med den nye regionen i nord, Troms/finnmark.
– Data jeg har hentet ut fra statistikker og offentlig tilgjengelig databaser, viser at Norbotten kontra Troms/finnmark er naermest helt like når det gjelder folketall og areal. Befolkningsmønsteret er heller ikke ulikt. Sykehusstrukturen skiller seg ut med at ved at det er fem sykehus i Norrbotten, mot fire i Troms/ Finnmark. I Norbotten er sykehuset i Luleå å sammenligne med UNN i Tromsø, det i Piteå å sammenligne med Harstad. Så har Norbotten tre mindre akuttsykehus i Kiruna, Gällivare og Kalix mot våre to i Hammerfest og Kirkenes, forklarer altavennen og legen som av ulike grunner ikke vil ha navnet i avisen, før han legger til: – Når det brukes argument om at fagmiljø og rekruttering ikke vil tåle et tredje sykehus i Finnmark, altså et nytt akuttsykehus i Alta, har det ikke hold i erfaringene fra Norbotten. Dette synes å vaere bra sykehus som alle takler rekrutteringsutfordringene og gir gode tilbud.
God rekruttering
Tilbake til politikeren som er nummer tre i det politiske hierarkiet i Kiruna, en kommune på Alta størrelse med i overkant av 23.000 innbyggere. Kiruna styres av noe så uvanlig som et samarbeid mellom Socialdemokraterna som har ordføreren, Venstrepartiet som har varaordføreren og Moderaterna som har andre varaordfører. Stefan Sydberg vedgår at han ikke er objektiv i saken om sykehusstrukturen i Norbotten, men er klar på at han ikke er noen fanatiker. Han er opptatt av at Kiruna, som har fødende på naer nøyaktig samme nivå som Alta, må reise til nabokommunen for å føde.
– Jeg skjønner at vi ikke kan ha fem sykehus som alle har fødeavdeling, og at kvalitet og sikkerhet øker med antall fødsler. Det vi i Kiruna har liten forståelse for er at så lenge vi har naermere 300 fødsler årlig, så må disse 12 mil av gårde til Gällivarre og fødeavdelngen der. Vi er glad for å ha akuttsykehus, men krever fødeavdeling.
– Men dere har svaert god vei mellom Kiruna og Gällivare, en vei som aldri er stengt?
– Ja, men å si at veien alltid er åpen stemmer ikke. Den er veldig sterkt trafikkert av tungtransport og det har hendt ulykker hvor veien har vaert stengt over en lengre periode. Men stengt vei er normalt ikke et problem, og vi har i tillegg ambulansehelikopter som brukes mellom sykehusene i Norbotten.
– Klarer sykehusene i Gällivare og Kiruna å rekruttere fagfolk?
– Ved sykehuset i Gällivare er det nok tendenser til vikarstafett. Til tross for at Kiruna er et langt mindre akuttsykehus og uten fødeavdeling ser vi at vi tiltrekker oss god kompetanse, og at det etablerer seg leger og spesialister i vår kommune. Generelt sett klarer de minste sykehusene rekrutteringen overraskende bra, understreker Stefan Sydberg.
Utredning
Sykehusstrukturen i Norbotten ble rundt 2000 lagt om etter en lengre prosess og en omfattende debatt. Moderatenes varaordfører i Kiruna synes det er underlig dersom man i Norge ikke gjør grundige faglige utredninger av sykehusstrukturen i form av ulike alternativ.
– Da fødeavdelingen i Kiruna ble lagt ned i 2001 og sentralisert til Gällivare var jeg ikke politisk aktiv, jeg bodde faktisk ikke i Kiruna, så jeg vet ikke hvor grundig utredningene var. Men jeg forutsetter at alle alternativ var grundig utredet, og dersom politikere lokalt i Norge avviser en faglig utredning før det skal investeres milliardbeløp i sykehusstrukturen, er det vanskelig å forstå. Er det virkelig politikere som ikke ønsker et best mulig beslutningsgrunnlag? spør Sydberg.
Faktaopplsyninger: Alle sammenligstall, samt fakta om struktur, folketall og beskrivelse av sykehus blir på grunn av plassproblemer kun presentert i nett-utgaven av saken.