Vingårdssøndagen
«Det er urettferdig!» Det at alle i en søskenflokk får like mye godteri om lørdagen er viktig å håndheve, men verre er det om den eldste får vaere lenger oppe enn den yngste- det kan sistnevnte oppleve som blodig urettferdig. Rettferdighetssansen vår er tidlig utviklet og blir prøvd flere ganger gjennom livet. Det kan oppleves urettferdig at noen elever bestandig får god karakter på norskstilen sin, mens andre synes de har jobbet vel så mye og knapt får ståkarakter.
I voksenlivet er årslønn og lønnstillegg kime til konkurranse og vurdering av mennesker. Hvorfor tjener en ingeniør så mye bedre enn en sykepleier? De har like lang utdannelse og jobber jo like mye! Det er en grunn til at lønnsforhandlinger ofte ender med brudd og streik. Det oppleves urettferdig at enkelte grupper tjener mer enn andre og vår egoisme og misunnelse er drivkraften. I Matteus 20.1-16 bruker Jesus en lignelse som viser Guds rettferdighet. I motsetning til vår rettferdighet, er Guds rettferdighet bygd på nåde og ikke på prestasjon. Nåde betyr som kjent gratis.
Vingårdsbonden trengte arbeidere i vingården sin. Han ansetter folk og blir enige med dem om en god dagslønn. De går glade og fornøyde til arbeidet. Litt seinere på dagen finner han flere arbeidere og ansetter dem også. Til sist ansetter han arbeidere en time før arbeidsdagen er omme. Om kvelden er det utbetaling av lønn, og han begynner med de som bare har jobbet en time. De får en hel dagslønn som betaling, og er selvfølgelig overlykkelige for det. De som ble ansatt midt på dagen får også en dagslønn og er fornøyde. Men når de først ansatte får lønna si, tror de at de skal få mer, og blir skuffet over at de får akkurat samme lønn som de andre. De har jo jobbet og slitt hele dagen i motsetning til de andre. Det oppleves urettferdig, selv om de i utgangspunktet var veldig fornøyde med avtalt dagslønn. Er vinbonden urettferdig? «Hvorfor ser du med onde øyne på at jeg er god?» spør vinbonden den misfornøyde. Misunnelsen er avslørt.
I Guds rike er lønna det evige livet. Det begynner når vi tar imot Jesus som frelser og herre. Da slipper vi å baere på skyld, vi får kjenne Gud og Hans godhet og leve i hans velsignelse og omsorg. Det betyr ikke at livet med Gud er en dans på roser. Det kan vaere ganske så strevsomt og krevende å leve som kristen, men en er aldri aleine med det vanskelige. Noen lever med Gud hele livet. Andre blir kristne på et seinere tidspunkt og noen sier ja til Jesus på dødsleiet. Himmelbilletten er like fullt den samme. Det blir ikke mer himmelsk for de som har kjent Gud hele livet enn for de som får kjenne Ham på dødsleiet!
«Lønna» er å få tilbringe hele evigheten sammen med Guddet er gratis for absolutt alle og beror ALDRI på det vi klarer å gjøre for Gud!