Nå er det opp til folk

I Alta hadde riktignok fire av ti stemmeberettigede levert sitt bidrag til stortingsvalget før helga, men først i løpet av kvelden får politikere og partier «eksamensresultatet».

Det har vaert viktig å stå ut løpet, ettersom mange åpenbart har slitt med å finne «sitt» parti. Antall forhåndsstemmer tilsier også at det kan vaere lurt å pelle seg ut av sommermodus tidligere enn mange har tenkt, med det resultat at politikerne får litt av et maratonløp i både media og møtet med folket i august og september.

Det handler ikke bare om bruk av tid og krefter, men også det som kan vaere et utmattende konfliktnivå, selv for de mest krigerske av bestanden politikere. Kravene er mange. De skal vaere drillet på eget partiprogram, vaere beredt til å svare velartikulert, bruke albuene i mediebildet og aller helst ha teft og strategiske evner til å skjønne hva folk er opptatt av.

I tillegg utkjempes valgkampen på så mange arenaer, at det blir svaert vanskelig å vaere på høyden hele tiden. Vi tenker naturligvis på sosiale medier der forventningene gjerne er at man skal svare umiddelbart – og der henvendelsen og spørsmålet ofte kan vaere av det ufine slaget. Vi synes det er synd hvis det stemmer at ordskiftet er blitt råere og kaldere. Det fortjener ikke politikerne, som fortjenstfullt tar på seg verv, ofte helt uegennyttig og med stor grad av samfunnsansvar. I dag synes vi politikerne fortjener en honnør etter en tøff økt.

Det er masse følelser og prestisje knyttet til valget, men vi har inntrykk av at finnmarkspolitikerne har opptrådt ryddig og respektfullt overfor hverandre gjennom valgkampen. Selvfølgelig kan det gå en kule varmt underveis. Det kan komme resonnementer og karakteristikker som oppleves urettferdig. Da er det viktig at politikerne har gjensidig respekt for hverandre – og pleier den samme respekten når lampene er skrudd av.

Etter vår mening har mange av de nasjonale debattene tatt av og blitt preget av lite høviske debatt-teknikker, der minst to forhold er problematisk. De som roper mest og høyest beslønnes med taletid og veldig ofte handler det ikke om egen politikk. Selvfølgelig skal skillene mellom partiene komme godt fram, men vi har en mistanke om at argumentene overlever best uten avbrytelser og uten at både to og tre prater samtidig. Her har vi et ansvar i media for å sørge for en opplyst debatt, i stedet for et bikkjeslagsmål uten mål og mening. Vårt inntrykk er at det rammer både politikerne, media og den generelle interessen for politikk.