Hva er skittent med flygebladet?
Vi går mot ett av de mest spennende og tette stortingsvalgene i Finnmarks historie. Ikke bare kan valget i Finnmark få avgjørende betydning for om vi får en rødgrønn eller blåblå regjering, men de tradisjonelt største partiene kan bli straffet hardt av velgerne i Finnmark. Det gjelder spesielt Ap, som har historisk hevd på å vaere valgvinner i ett av landets rødeste fylker.
Derfor var det med undring man kunne lese i ifinnmark at Ingalill Olsen, fylkeslederen som etterhvert er blitt partiets kampkandidat i Finnmark, føler seg som et offer for en skitten valgkamp. Bakgrunnen er at Frp har tatt seg den frihet å produsere et flygeblad, der de spør velgerne i Alta hvem de har mest tillit til; Ingalill eller Frps toppkandidat Bengt Rune Strifeldt.
– Jeg synes det er skitten valgkamp, mente Olsen.
Altaposten har etter utspillet blitt mer enn interessert i flygebladet, noe som sannsynligvis mange velgere også har blitt. For det må jo vaere noe langt mer i flygebladet som ikke er kommunisert ut av stortingskandidaten fra Ap, som kjemper for å få fire år på Stortinget. Men det er ikke mer. Det er kun et enkelt resonnement og spørsmål om hvem velgerne vil ha på stortinget, Bengt Rune Strilfeldt eller Ingalill Olsen. På et flygeblad for Frp er det naturligvis et retorisk spørsmål, men det er vanskelig å skjønne hva som er skittent eller kritikkverdig. Det er derimot et naturlig spørsmål, etter at det i enkelte målinger har stått mellom nettopp disse to om det siste distriktsmandatet.
Det er neppe denne påstanden om «skitten valgkamp» det handler om. Vår teori er at det handler om forhistorien, der det allerede i nominasjonen stormet rundt Olsen i Alta Ap, noe som ble forsterket i selve nominasjonsmøtet i Vadsø, der konfliktlinjene ble tydeligere for offentligheten
Altaposten må tåle å bli beskyldt for å ha lagt sten til byrden ved å omtale tillitsbristen, men media kan naturligvis ikke skygge unna en politisk konflikt som er splittende, spesielt ikke før et valg. Ifølge sentrale Ap-tillitsvalgte har Altapostens påpeking av at det finnes en mistillit, vaert en selvoppfyllende profeti, som forsterkes hver gang dette nevnes.
Altaposten hadde ikke omtalt nominasjonsprosessen til Ap i Alta da partikameratene samlet seg for ett år tilbake på første nominasjonsmøte. Resultatet av denne runden var veldig spesiell; halvparten av medlemmene i Alta Ap ville ikke bare signalisere at de ikke ønsket Ingalill Olsen i toppen av lista, men ga klart signal om hun heller ikke burde vaere å finne på lista i det store og hele. Det var oppsiktsvekkende
Selv om Ingalill Olsen ble reddet i voteringen med minst mulig margin, har Alta Ap neppe tidligere sendt et sterkere signal om at en leder av fylkespartiet ikke har tillit i lokalpartiet. Når hele kommunestyregruppa i Alta Ap like før valget fastslår at «nok er nok», bekrefter dette hvor stor misnøyen med Finnmark Ap i realiteten er. Når tilliten internt i Alta Ap er fravaerende , hvordan er det da med tilliten hos folk i Alta?
Vi tror ikke flygebladet til Frp får store utslag, isolert sett. Det er større grunn til å stille spørsmål med hvem som har utarbeidet valgstrategien til Finnmak Ap. Det som virkelig tapper Ap for stemmer i Alta, er arrogansen: – Det å til stadighet fortelle velgerne i Alta at de ikke har krav på utredning og sykehustjenester har ikke vaert noe sjakktrekk, når tusenvis svarer med tog for å bli hørt. – At sentrale partifolk stempler innbyggere og politikere som egoistiske gjøkunger, som er blitt til gribber, gjør arrogansen total. I virkeligheten har de fleste vitnesbyrd som burde tas på alvor og vekke empati. – I Alta sliter de fleste med å se hvorfor et solid beslutningsgrunnlag for sykehusstrukturen skal vekke så sterk motstand.
Selv om valgstrategene i Finnmark Ap har gjort alle de tabber som er mulig å gjøre, er det mulig å berge rødgrønn seier i Finnmark. Det fordrer at partiet klarer å kjempe inn Ingalill Olsen og to mandater. Ingenting er sikkert, men nye tyder på at Ingalill Olsen er på Stortinget de neste fire årene.
Samtidig spår jeg at Ap kommer til å gjøre et historisk dårlig valg. Partiet står overfor en tillitskrise i befolkningen i Alta-regionen. I verste fall en så dyp tillitskrise at den ikke kan lappes på plass fram til lokal- og regionvalget i 2019.