– Hvem tar sjarmøretappen?
Toril på forpakter-jakt.
I et blogginnlegg på Nordlysmat fredag 8. september, skrev innehaver Torill Bakken Kåven disse oppsiktsvekkende ord: «Vil du overta jobben min i Nordlysmat?» – Jeg vet det høres dramatisk ut, men er egentlig en gladsak. Jeg innser at jeg har blitt en flaskehals for videre utvikling av Nordlysmat og Kåven Utmarksgård. Bedriften fortjener nye krefter, og de håper jeg å ha på plass innen jeg blir 50 år i april, sier Kåven.
Uriktige rykter
Hun sier at hjertet ber henne tviholde på det hun har bygd opp, men at hun som fagperson innen naeringsutvikling innser at nye, sterke krefter må inn. En daglig leder eller forpakter, en som kan overta rattet. – Jeg skal verken selge eller flytte fra Alta. Å forstå det dit hen blir feil. Men skal Nordlysmat forbli en stjerne og inspirasjon i fremtiden, så trenger den full fokus og sterk kropp. Det kan jeg ikke lenger tilby, sier Bakken Kåven, som både kjenner på helsa, og på behovet for å vaere mer sammen med datteren.
Dekket bord
Selv om hun og sjuåringen henger mye i lag, så blir det mest på Nordlysmat sine premisser, sier Toril. Hun vil også skrive bøker, og politikken krever mye. Noe må vike, og det må bli driftsansvaret på jobben.
– Jeg har gjort mitt. Jeg vil gi meg før jeg går på en smell, sier hun.
En ny daglig leder eller forpakter vil komme til dekket bord. Økonomien er grei og verdiene store. Hun vil selv forbli en «grå eminense» på utmarksgården, en rådgiver og arbeidende styreleder med overordnet strategisk ansvar, og hun har Conny Graumann på lag på det administrative.
På eiersiden?
– Det har krevd tjue års hardt arbeid å bygge opp Nordlysmat. Nå gjenstår sjarmøretappen, og samtidig bygge virksomheten opp mot tre årsverk, sier hun. Salg er i dag ingen løsning, sier hun, men hun åpner på sikt for flere inn på eiersiden. I første omgang handler det om rett person med rett kompentanse og glødende Nordlysmat-iver.
Toril sier hun mangler kolleger i Norge innen utmarksnaering på hennes nivå, og at hun skrev bloggen for å se om det likevel fins noen der ute. Hun sier hun vil fortsette å bo på gården, men da som mor, som politiker og som forfatter, men samtidig vite at en annen person hver dag kommer til gården og tar kontroll over varer og varelager, kvalitet, salg og utvikling.