Fra Dronning til skurk

Det har vaert en merkelig høst. Arbeidet for en konsekvensutredning om sykehusstrukturen har vaert fokus. Og hvilken reise! Fra ideen om å gjennomføre postkortaksjonen sneiet mitt hode i begynnelsen av august, fra de første postkortene ble skrevet 23. August - til møtene på Stortinget, 10. August, gikk det i underkant to måneder. I denne perioden har jeg blitt kjent med, og jobbet sammen med, flotte kunnskapsrike mennesker – som jeg i dag har stor respekt for.

Vi i postkortaksjonen har brukt tusenvis av egne kroner, flere månedsverk for å gjøre den beste jobben vi kunne gjøre for at Altaregionen skal bli hørt i kravet om en konsekvensutredning. Vi har gitt av frimerkeoverskuddet til Kveldsro sykehjem, Kåfjord i Alta, og til Aktivitetssenter for eldre i Mazi. De eneste pengene vi har mottatt er fra Altafolkets gavmildhet da vi skulle til Oslo for å overlevere postkortene og for å snakke med politikere. Altafolket har dekket mine utgifter til flybillett til 3.070 kroner, drosje tur /retur Gardermoen – Oslo, delt på tre, og en overnatting på hotell. Til sammen i underkant av 5.000.- kroner. Mat og andre utgifter har jeg betalt selv.

For en uke siden – da vi hadde møtt politikere på Stortinget var vi heltene i Alta. Lovordene hang løst. I dag er jeg skurken som ødela hele Folkeaskjonen. Joda, jeg har fått med meg noe av orden, karakteristikkene og beskrivelse av min person – etter at Altaposten kom ut i går mandag har det kokt i usaklighetenes gryte. For å si det enkelt – det har ikke vaert vakkert.

Helt kort: Jeg fikk tilbud å vaere nestleder i Folkeaksjonen tidlig i prosessen. Jeg takket nei fordi jeg hadde saker som måtte avsluttes og gjennomføres. Min tanke var imidlertid at det, blant Alta-regionens 25.000 mennesker måtte vaere en kvinne eller mann som var villig til og høflig, korrekt og saklig formidle hvorfor det er viktig med en konsekvensutredning av sykehusstrukturen i Vest-finnmark til våre folkevalgte.

En eneste prosent av medlemsmassen valgte en leder som til tider kan vaere ganske upresis i sin omtale av andre. Jeg kan ikke støtte en slik leder. Jeg kunne ikke støtte den lukkede prosessen som valgkomiteen må ta ansvar for. Og joda. Jeg har virkelig forsøkt å påvirke utfallet. 10 oktober, fra Løvebakken, ringte jeg til Steinar Hardersen med min bekymring, han ba meg ringe til Gunnvald Nilsen – det gjorde jeg – og han var ikke interessert i å høre min bekymring. Så hva gjør man da… jo slik en av postkortdamene sa. «Jeg legger meg i kveld og ber om et mirakel.» Lørdagskveld – etter valget – tok Rasmussen kontakt med meg. Det var litt seint.

Jeg meldte meg ut av Folkeaksjonen for Akuttsykehus i Alta – av fire grunner.

1. Manglende tillit til valgkomiteens lukkede prosess. 2. Verken nestleder, styrerepresentant, eller varerepresentant møtte opp på årsmøtet. 3. Manglende representativitet for medlemsmassen – hvor i overkant en - 1 - prosent var tilstede. 4. Den siste årsaken til min utmeldelse er at jeg verken kan, eller vil, la meg representere av noen som betegner andre mennesker eller byer i Finnmark som «distriktspolitiske gjøkunger.» Jeg jobber for åpne transparente prosesser og mener bestemt at vi kommer lengere med gode argumenter, åpne smil og en vennlig hånd.

Alle dere som nå kritiserer ser ikke den jobben jeg faktisk har gjort for Altas befolkning, men forakter meg fordi jeg meldte meg ut av folkeaksjonen. «Og hvilket drama – kunne du faen ikke bare melde deg ut og holde kjaeft?» Jo, det kunne jeg. Men fordi jeg er en såkalt «kjent» person som har jobbet målrettet i saken, måtte jeg svare på journalisters spørsmål. Naeringslivet i Alta og rikspolitikere må vite at jeg ikke er en del av Folkeaksjonen. Men det er jo ingen hindring for at hvem som helst av dere som leser dette kan støtte opp om Folkeaksjonens videre arbeid. Stå på – alle som kritiserer meg. Brett opp ermene – og vis at mine bekymringer ikke var reelle.

Mitt arbeid fremover

Jeg skal fullføre det jeg har lovet. Gjennomføre postkortrunde 3 – tre – sammen med resten av postkortgjengen. Jeg skal gjennomføre de møtene jeg har forpliktet meg til. Og om du som leser dette mener jeg falt fra Dronning til skurk – så er det helt greit. Jeg jobber ikke for deg. Jeg jobber for de unge kvinner som skal føde sine barn, jeg jobber for de eldre som ikke lengere har en stemme som kan formidle sin sårbarhet – og jeg jobber for de av dere som støtter mitt og postkortgjengens arbeidsmetode.

Jeg er stolt av det vi har fått til. Og på sikt tror jeg ikke det henger ved mitt ettermaele at jeg meldte meg ut av Folkeaksjonen. Men at jeg faktisk gjorde en innsats for at politikere skulle ha lyst til å snakke med meg og postkortgjengen – om hvordan sykehusstrukturen i Vest-finnmark kan og bør styrkes.