Jeg håper jeg kan
Inger Thommesen (64) har gått Norge på langs tre ganger. Tirsdag sist uke var hun ved veis ende i Alta. For denne gang.
– Det er litt utrolig å tenke på at det er tilbake på jobb igjen på mandag, skratter Inger, mens hun nipper til en etterlengtet kaffe og nyter ferske vafler. Fire måneder har gått siden datteren Elisabeth Olstad kjørte henne fra boligen i Baerum til Lindesnes fyr.
Og mens Elisabeth hadde tatt den enkle veien og fløyet opp fra Gardermoen til Alta, har Inger gått mer enn 2200 kilometer og tilbragt mange netter under åpen himmel og i forskjellig slags hytter.
Turglad mor
– Hun er mer ute enn inne. Ofte etter jobben tar hun sykkelen, kajakken, eller beina fatt og begir seg ut på tur. Enten det er til en øy eller en topp et eller annet sted. Vi synes det er sporty, absolutt. Samtidig er det litt rart å ha en mor på den alderen, som stadig drar på langturer, både sommer og vinter, forteller Elisabeth om sin noe over gjennomsnittlig turglade mor. En glede hun har delt med hele familien.
– Det var alltid sånn da vi var små, at mamma og pappa tok oss med på tur. Selv om jeg ikke tenkte at det skulle vaere sånn med mine barn, har det nå blitt sånn. Vi har laert mye av det og synes det er gøy, smiler Elisabeth.
– Jeg får mange tilbakemeldinger og får stadig høre at jeg er tøff, men jeg tenker at det viktige for meg er å inspirere andre til å komme ut i naturen og oppleve hvilken glede det gir. Og det behøver ikke alltid å vaere langturer. Men, det å vaere ute mer enn én uke, gjør noe med kroppen. Man finner en annen ro når man er ute lenge. Mitt tips til andre, er at det er lurt å starte med å ta noen turer i naerområdet. Ligge i telt, finne noen spennende turmål og føle på det å vaere ute, sier Inger og tar seg en bit av vaffelhjertet. Denne gangen var det viktig for Inger å kunne dele.