Satser i hovedstaden: – Alta er en nei-kommune
Bengt Andersen og Vidar Kristoffersen er lei av å vente på godkjenninger for å kunne bygge i hjemkommunen. Kommune avviser kritikken og viser til Altas utvikling de siste årene.
«AE og Bengt har kjøpt hus i Oslo. Blir nytt prosjekt.»
Teksten sto til et bilde de la ut på Facebook da de nylig var på tomta i Oslo.
Sammen har de firmaet «Alta Hybelbygg AS» som har som formål å tilby mindre boenheter for førstegangsetablerere og andre som ikke trenger enebolig. Vidar Kristoffersen og Byggmester Bengt Andersen er lei av at alt tar så lang tid i Alta. Derfor ser de mot sør. I forrige uke kjøpte de en enebolig fra 1918 med stor tomt sentralt i Oslo, naermere bestemt på Bryn, like ved Østensjø og Østmarka. – Vi er igang. Vi har blitt tatt veldig godt i mot. Bare etter 14 dager fikk vi forhåndskonferanse med Oslo Kommune, forteller Kristoffersen. De gleder seg til prosjektet, men er også irritert for at dette må til.
Er lei av å vente
– Vi har mer energi, og ledig kapasitet. Vi ønsker å skape noe ilag. Når vi ikke får gjøre det i Alta, må vi røre på oss. Vi er forbannet, ja det er vi, sier Bengt Andersen, mens Vidar Kristoffersen nikker enig. – Alta er ikke en ja-kommune, men en nei-kommune, slår Vidar Kristoffersen fast. For de to er lei av å vente og vente, planlegge, foreta geotekniske undersøkelser, høringer og nye høringer på en liten utbyggingssak. De har ikke fått noe endelig svar på en byggesøknad i Talvik, der de har kjøpt to bolighus for å utvikle boenheter for førstegangsetablerere og andre som trenger rimelig bosted.
Ikke svar om Talvik
–Talvik er et område som trenger nye boenheter, mange unge vil bo der og mange godt voksne sitter på gamle hus som har et stort behov for modernisering. Med den tiden det tar å få en sak gjennom så må en regne minimum fem år fra en får kjøpt et hus til det er ferdig. Det er alt for dårlig sier Kristoffersen. Også i Skaialuft ble det nei. De kommer også med eksempel på andre utbyggere enn dem. Felles for dem alle er at prosessene har tatt lang tid, og ofte ender med avslag.
Ingen problem
Å bygge på Bryn ved Østensjø i Oslo ser de ikke for seg vil by på noen problemer rundt selve byggeprosessen. En 1,3 mål stor tomt skal utvikles til det som mest sannsynlig blir ni leiligheter på tre etasjer. Dette er allerede regulert inn. Det blir også parkeringskjeller. – Det er ikke mere arbeid for oss å gjøre noe i Oslo enn i Troms. Til Oslo er det et par timer med fly, og både folk og maskiner kan leies der. Skal vi lenger sør i Troms, er det lengere reisetid, forklarer Andersen. En liten spørrerunde blant de ansatte har også avslørt at «guttan» gjerne blir med til Oslo for å bygge.
– Bryn og Østensjø er et populaert område. Det er et stort kjøpesenter her, skole 200 meter unna, og T-banen går like ved. Det er også et flott turområde, forteller Kristoffersen.
Vurderer også andre kommuner i sør
Før det hadde de også vaert i kontakt med andre kommuner, som Stange i Hedmark. Her ble de tatt åpent imot av kommunen, alt lå til rette for å bygge. Det var dem selv som stoppet opp i den kommunen. – Men vi har slett ikke skrinlagt det. Nå som det blir doble togspor til Stange er reisetiden ca 20 minutter til Gardemoen, det vil bli stadig mer attraktivt å bo der, sier de.
Aldri så vanskelig som nå
– Det har aldri vaert så vanskelig å
få noe gjennom som nå. Det virker som om de ikke vil at folk skal satse i Alta. Det er rart at de ikke tenker på at når entreprenører vil bygge, er det de som tar risikoen, slår han fast.
Også Vidar Kristoffersen mener kommunen har problem med snu seg raskt.
– Jeg flyttet hit for 50 år siden. Da var det ingen ledige boligtomter. Man måtte stå på venteliste, og vi fikk tomt i 1973. Slike ventelister opererer man fortsatt med. På 50 år har man altså ikke klart å løse dette problemet, mener han.
– Alta kunne hatt 40.000 innbyggere om man hadde fått dette til, tror han.
– Men det er klart, vi skulle aller helst vaert med på å utvikle Alta. Så man kan godt stille seg spørsmål ved hvorfor vi velger å gjøre det i Oslo i stedet, sier han.