Slå ring rundt det sa­mis­ke

Den pris­be­løn­ne­de jour­na­lis­ten Ken­neth Ha­et­ta me­ner Al­ta er vik­tig for det sa­mis­ke selv­bil­det.

Altaposten - - Sidan 1 - Av Han­ne Lar­sen han­ne@al­ta­pos­ten.no

Rap­por­ten gir grunn­lag for be­kym­rin­ger rundt tema som vold mot kvin­ner og jen­ter i sa­mis­ke sam­funn, hate­ful­le yt­rin­ger og hat­kri­mi­na­li­tet mot det sa­mis­ke fol­ket. Ken­neth Ha­et­ta, jour­na­list og fo­to­graf

Tirs­dag den­ne uka var Ha­et­ta inn­le­der til en pa­nel­de­batt med te­ma­et «Over­grep i små sam­funn» på stu­den­hu­set City i Al­ta. I etter­kant har Al­ta­pos­ten fått et in­ter­vju med fri­lans­jour­na­lis­ten, som sam­men med Vg-jour­na­lis­te­ne Ha­rald Am­dal, Ei­rik Lina­ker Berglund og Thor Ha­rald Hen­rik­sen fikk Fritt ord- pri­sen 2018 for sine av­slø­rin­ger og på­føl­gen­de re­por­ta­sjer om de mas­si­ve over­gre­pe­ne i den lil­le byg­da Tys­fjord i Nord­land kom­mu­ne. Do­ku­men­ta­ren ble pre­sen­tert i VG lør­dag 11. juni 2016.

Stort sam­funns­pro­blem

Ha­et­ta sier til Al­ta­pos­ten at han er «over­vel­det over til­bake­mel­din­ge­ne om kon­se­kven­se­ne av sa­ken». – Al­ler mest tror jeg sa­ken har bi­dratt til å set­te fo­kus på et stort sam­funns­pro­blem i Nor­ge, over­grep mot barn og på so­li­di­te­ten i sys­te­me­ne som skal fore­byg­ge og av­dek­ke over­grep. Vi­de­re, gjen­nom å løf­te fram his­to­ri­er om sa­mer som også an­går ikke-sa­mer i Nor­ge, har vi for­mid­let en fel­les men­nes­ke­lig­het. Vi er alle men­nes­ker, og vi vil alle ta vare på bar­na våre. Jeg er frem­de­les utro­lig im­po­nert over de fra Tys­fjord som vå­get å for­tel­le, sier fo­to­gra­fen og jour­na­lis­ten, som had­de de­ler av barn­dom­men sin i Kau­to­kei­no.

I Tys­fjord-sa­ken har po­li­ti­et av­dek­ket 151 over­g­reps­sa­ker, med 82 for­na­er­me­de og 92 mis­tenk­te. Ofre­ne var fra 4 til 75 år gam­le, de mis­tenk­te fra 10 til 80 år. Over­gre­pe­ne fant sted mel­lom 1953 og au­gust 2017. Fra de­sem­ber 2017 har dom­me­ne be­gynt å kom­me i retts­ve­se­net, med lan­ge feng­sels­straf­fer. – Var du redd for å stemp­le en mi­no­ri­tet, som har lidd urett med tan­ke på for­norsk­nin­gen og dens kon­se­kven­ser, som ver­re enn and­re?

– Tys­fjord-sa­ken har be­fun­net seg i et for­mid­lings­mes­sig og presse­etisk mine­felt med sek­su­el­le over­grep, tid­vis i na­er fa­mi­lie, med tun­ge per­son­vern­hen­syn, hen­sy­net til of­re­nes hel­bred – og fa­re­ne for stig­ma­ti­se­ring av et al­le­re­de sår­bart sa­misk mil­jø, sier Ha­et­ta, som be­kref­ter at han fikk ad­vars­ler om at sa­ken kun­ne set­te merke­lapp på den lil­le sa­mis­ke byg­da, og stemp­le hele den sa­mis­ke kul­tu­ren som en over­g­reps­kul­tur. – Det ga et for­kla­rings­be­hov. For­kla­rin­gen var en­kel: Om ikke mi­no­ri­tets­jour­na­lis­ter skal kun­ne rap­por­te­re om det vans­ke­li­ge i mi­no­ri­tets­sam­funn, kan in­gen gjø­re det. Insti­tu­sjo­ne­ne i et de­mo­kra­tisk sam­funn må også va­ere til for mi­no­ri­te­te­ne.

– Mye ne­ga­tivt

Når det gjel­der nors­ke medi­er me­ner imid­ler­tid Ha­et­ta at de bi­drar til opp­rett­hol­de gam­le stig­ma­er.

– Nord­menn hø­rer ikke så mye om det sa­mis­ke i media. Det er mye ne­ga­tivt vink­le­de opp­slag, hvis det er opp­slag i det hele tatt, sa­misk­fiendt­lig re­to­rikk i kom­men­tar­fel­te­ne, sta­di­ge re­pe­te­ren­de le­ser­inn­legg i en­kel­te medi­er om blok­ke­ring av na­e­rings­ut­vik­ling, rein­pla­ge, saer­ret­tig­he­ter, er­stat­ning, vi har ald­ri va­ert sa­misk, sa­mer er ikke ur­folk el­ler at sa­mis­ke navn er unød­ven­dig, lis­ter han opp.

Han føy­er til: – I det hele tatt tror jeg sa­me­ne som mi­no­ri­tets­grup­pe har for li­ten be­skyt­tel­se i Nor­ge, bå­de for­melt og ufor­melt. Jeg hå­per alle i Al­ta-sam­fun­net, som er så vik­tig i Finn­mark, slår ring rundt det sa­mis­ke i fram­ti­den. Det er ikke upro­ble­ma­tisk å va­ere sa­misk i lan­det vårt i dag. FNS men­neske­ret­tig­hets­ko­mi­té avga noen merk­na­der til Nor­ge i år. Her frem­kom­mer det at si­tua­sjo­nen for sa­me­ne i Nor­ge gir grunn­lag for be­kym­rin­ger. Rap­por­ten, som dek­ker tids­rom­met 2011-2017, gir grunn­lag for be­kym­rin­ger rundt tema som vold mot kvin­ner og jen­ter i sa­mis­ke sam­funn, hate­ful­le yt­rin­ger og hat­kri­mi­na­li­tet blant an­net på in­ter­nett mot det sa­mis­ke fol­ket, dis­kri­mi­ne­ring av sa­mer, man­gel på la­ere­re, og at man­ge sa­mis­ke barn ikke får bru­ke sa­misk språk i barne­ha­ger.

Fei­es un­der tep­pet?

Un­der et se­mi­nar i Al­ta ny­lig sa den sa­mis­ke ar­tis­ten Ma­ri Boi­ne, da hun fikk spørs­mål om Me-too-sa­ker i sa­mis­ke sam­funn, at hun tror at man i sa­mis­ke sam­funn i stør­re grad en el­lers fei­er sli­ke sa­ker un­der tep­pet. Ken­neth Ha­et­ta tror det kan va­ere noe i det­te. – Jeg blir sta­dig spurt om hvor­for det kun­ne va­ere så stil­le i Tys­fjord. Jeg tror det hand­ler mye om skam, uvi­ten­het, frykt og om å ikke bry seg. Skam, for­di man som same ble be­trak­tet som mindre­ver­dig. Man­ge sa­mer be­gyn­te å tro at det var sant, det vi hør­te om un­der for­norsk­nin­gen, at vi som men­nes­ker var mind­re verdt, sier 41-årin­gen, som selv er same.

Skam­men vans­ke­ligst

Han me­ner at det fort­satt er sa­mer som kjen­ner på dis­se von­de fø­lel­se­ne. – Frem­de­les i dag er det sa­mer som er engste­lig for å få be­kref­tet at det er noe skam­me­lig be­hef­tet med å va­ere same. Å bli ut­satt for over­grep er sva­ert skam­be­lagt i seg selv. Skam­men er kan­skje den vik­tigs­te og vans­ke­ligs­te føl­gen av å bli ut­satt for over­grep, sier han og me­ner Tys­fjord­sa­ken var spe­si­ell for­di den had­de så man­ge lag. Blant an­net at over­gre­pe­ne skjed­de i et la­e­sta­di­ansk mil­jø.

– I Tys­fjord er det en sterk lo­ja­li­tet til slekt og fa­mi­lie. Står du fram som et of­fer for over­grep, kan du ikke bare skjem­me deg selv ut, men også dem. Det la­e­sta­di­ans­ke sam­fun­net spil­ler også inn, med sin prak­sis som går ut på «til­gi­vel­se» og «in­tern fri­fin­nel­se». Jeg har fått be­skre­vet Tys­fjord som et tøft sam­funn å bo i. Sam­ti­dig er det vik­tig å få frem at taus­he­ten har va­ert na­er­mest to­tal, alle i Tys­fjord har tidd stil­le. Også det nors­ke sam­fun­net har snudd seg bort. Sam­ti­dig tror jeg sam­fun­net nå var kla­re for et opp­gjør. Også måt­te man få ro­pe­ne om hjelp til å bli hørt.

Det var ikke upro­ble­ma­tisk.

– I etter­kant av Tys­fjord-sa­ke­ne har bå­de re­gje­rin­gen og po­li­ti­et sagt at det of­fent­li­ge hjelpe­ap­pa­ra­tet har svik­tet. I po­li­ti­ets egen slut­t­rap­port slås det fast at etter­forsk­nin­gen etter opp­sla­get i 2016 ble vans­ke­lig­gjort av po­li­ti­ets mang­len­de kom­pe­tan­se på sa­misk språk og kul­tur og det sa­mis­ke sam­fun­nets mang­len­de til­lit til det of­fent­li­ge. Na­sjo­nal in­sti­tu­sjon for men­neske­ret­tig­he­ter me­ner at po­li­ti­ets rap­port vi­ser at myn­dig­he­te­ne har all grunn til å spør­re seg om po­li­ti og hjelpe­ap­pa­ra­tet har hatt den til­strek­ke­li­ge språk- og kul­tur­kom­pe­tan­sen om ur­folk til å fore­byg­ge og be­skyt­te mot vold og sek­su­el­le over­grep i Tys­fjord. Det er na­tur­lig å spør­re seg om sys­te­me­ne er gode nok når det gjel­der and­re ste­der i Nor­ge, og også and­re mi­no­ri­tets­grup­per i Nor­ge, sier Ha­et­ta.

Må rap­por­te­re om det vans­ke­li­ge

Un­der de­batt­mø­tet på tirs­dag i Al­ta, sa sek­sjons­le­der for fel­les etter­forsk­ning hos po­li­ti­et i Finn­mark, Ken­neth Nil­sen, at han ikke tror en Tys­fjord-sak vil­le va­ert mu­lig i Finn­mark i dag. Det­te be­grun­net han med po­li­ti­ets må­ter å job­be på, hvor man i dag har byg­get opp stør­re kom­pe­tanse­nett­verk på tvers av kom­mu­ne­ne, og ikke minst det tverr­fag­li­ge sam­ar­bei­det med barne­vern, PPT, sko­ler og and­re in­stan­ser. I til­legg vis­te han til at over­grep mot barn prio­ri­te­res langt høy­ere i dag enn tid­li­ge­re. På spørs­mål til jour­na­list Ken­neth Ha­et­ta om han tror at en lig­nen­de sak kun­ne opp­stått i Al­ta i dag sva­rer han:

– Det er vans­ke­lig å sva­re kon­kret i for­hold til Al­ta, men jeg tror fle­re ste­der i Nor­ge kan va­ere sår­ba­re.

– Har du noen råd til jour­na­lis­ter i små sam­funn?

– Å lage un­der­sø­ken­de jour­na­lis­tikk er tid­kre­ven­de, og det kos­ter. Jeg tror li­ke­vel at re­dak­sjo­ne­ne vil tje­ne på å prio­ri­te­re det­te, og ha et be­visst for­hold til me­to­de. Vel­lyk­ket un­der­sø­ken­de jour­na­lis­tikk, som kan på­vi­se sys­tem­svikt får po­si­ti­ve kon­se­kven­ser bå­de for en­kelt­men­nes­ker og grup­per, og styr­ker medie­nes le­gi­ti­mi­tet på sikt. Vi må rap­por­te­re om det vans­ke­li­ge, selv om men­nes­ke­ne står oss na­er, og jour­na­lis­te­ne må iva­re­ta sin til­lit hvis skal ha mu­lig­het til å bi­dra til end­ring, me­ner den pris­vin­nen­de fri­lan­se­ren.

GRAVEJOURNALISTEN: Ken­neth Ha­et­ta bruk­te lang tid på å byg­ge opp til­lit til de som var ut­satt for over­grep i den lil­le lule­sa­mis­ke byg­da Tys­fjord. (Foto: C.roos)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.