Lov­pri­ser opp­tre­ning

An­ne Sør­li dro til Finn­mark for å få hjelp til re­ha­bi­li­te­ring

Altaposten - - Sidan 1 - Av Han­ne Lar­sen han­ne@al­ta­pos­ten.no

An­ne Sør­li har selv job­bet med re­ha­bi­li­te­ring og idrett­s­ka­der – og vet der­med godt hva hun snak­ker om. Og nå snak­ker den ulyk­kes­skad­de 53-årin­gen om Opp­tre­nings­sen­te­ret i Finn­mark, hvor hun har fått uvur­der­lig hjelp. En ting er det rent fag­li­ge, men minst like vik­tig me­ner Sør­li den men­nes­ke­li­ge fak­to­ren er.

– Alle mø­ter deg med en enorm re­spekt. Har du en god dag, el­ler en dag du er mer sår­bar, så får du det du tren­ger. Også blant pa­si­en­te­ne er det mye hu­mor og flei­ping, og det er ikke slikt som kom­mer av seg selv, me­ner Sør­li og leg­ger til:

– Det å bli møtt på den­ne må­ten er helt fan­tas­tisk.

God på nak­ke

Trøn­de­ren er ut­dan­net verne­plei­er, tid­li­ge­re lang­renns­ut­øver og har blant an­net sit­tet i lang­renns­ko­mi­te­en i Nor­ges ski­for­bund. En yr­kes­ska­de har satt hen­ne ut av spill og re­sul­ta­tet i dag er et øde­lagt kne, samt ska­der i nak­ke og hode­re­gion. Via kon­tak­ter fikk hun tips om Opp­tre­nings­sen­te­ret i Al­ta, som er det enes­te i lan­det som har spe­sia­li­sert seg på sanse­for­styr­rel­ser, som svim­mel­het og ba­lanse­pro­ble­mer. – Vi er vel­dig god på nakke­pro­be­mer og vi får pa­si­en­ter fra hele lan­det, be­kref­ter di­rek­tør ved opp­tre­nings­sen­te­ret, An­nie Abra­ham­sen, som set­ter enormt pris på at­tes­ten fra Sør­li.

– Det er utro­lig ar­tig og ikke minst mo­ti­ve­ren­de for våre an­sat­te.

God kul­tur

In­ger Mar­len Ottem er av­de­lings­le­der ved fag­av­de­lin­gen ved sen­te­ret, og med­gir at skry­ten var­mer.

– Vi tri­ves her og det er kan­skje det pa­si­en­te­ne mer­ker. Selv har jeg job­bet her i snart 20 år. Det er en vel­dig flott ar­beids­plass og vi har klart å opp­ar­bei­de en god kul­tur når det gjel­der hvor­dan vi til­na­er­mer oss pa­si­en­ten. Det er en hel­het som pre­ger hele vår ideo­lo­gi, og det er vel­dig hyg­ge­lig å høre at pa­si­en­ter med høye for­ven­tin­ger blir over­ras­ket over den kom­pe­tan­sen vi har. For vi har mye dyk­ti­ge folk, som er opp­tat­te av å vi­dere­ut­dan­ne seg og som tar mas­ter ved si­den av full­tids­jobb, sier Ottem. – Har dere sta­bil ar­beids­kraft?

– Ja, vi har lite gjen­nom­trekk, og det tror jeg har be­tyd­ning for kon­ti­nui­te­ten i til­bu­det som gis. Vi sat­ser som sagt mye på kom­pe­tan­se og bru­ker mye pen­ger på kurs og vi­dere­ut­dan­ning, sier Ottem.

Trang fød­sel

Nes­te år er det 20 år si­den sen­te­ret så da­gens lys.

– Det var en trang fød­sel og slett ikke gitt at vi skul­le lyk­kes. Man had­de al­le­re­de Kur­ba­det i Tromsø som et inn­ar­bei­det til­bud, og det å få fast­le­ger til å be­gyn­ne å hen­vi­se pa­si­en­ter til oss, gikk tregt, sier Ottem, som også på­pe­ker at det å job­be tverr­fag­lig var nytt og ukjent.

– Fagg­gru­pe­ne var ikke vant til å job­be i lag, og plut­se­lig skul­le man be­gyn­ne å tråk­ke i hver­and­res bed. I dag sy­nes man det er en be­ri­kel­se å job­be slik, sier hun.

Gam­le for­dom­mer

An­ne Sør­li med­gir at hun ble en smu­le over­ras­ket over at hun skul­le fin­ne et så godt til­bud i Finn­mark.

– Ja, og det er jo det jeg blir møtt med også: «Skal du til Al­ta?!». Sør i lan­det vet de ikke for­skjell på Troms og Finn­mark. Jeg viss­te imid­ler­tid at jeg vil­le få hjelp, men jeg viss­te ikke at jeg vil­le få sååå god hjelp, sier Sør­li.

Go­de verk­tøy

Fy­sio­te­ra­peut Eli­sa­beth Jo­han­sen er den som job­ber tet­test på trøn­de­ren. – Det er and­re run­de på kort tid at hun er her, og det er vel­dig ar­tig at hun vil­le kom­me til­ba­ke for å fort­set­te den re­ha­bi­li­te­rin­gen som vi had­de på­be­gynt. Hun har jo va­ert gjen­nom re­ha­bi­li­te­ring tid­li­ge­re og kjen­ner fel­tet, sier Jo­han­sen. – Hva er ditt mål med pa­si­en­te­ne?

– Det må va­ere å hjel­pe pa­si­en­te­ne med å bli mest mu­lig selv­hjul­p­ne og gi dem go­de verk­tøy, som kan va­ere til nyt­te etter at uke­ne på opp­tre­nings­sen­te­ret er over. Det­te er bare tre-fire uker av et helt liv. Den vik­tigs­te ti­den vil va­ere hjem­me Vil ut i ar­beid An­ne Sør­li er en sterk dame som har job­bet og trent hele li­vet. Til tross for ska­de­ne har hun in­gen og alle uker og år mel­lom opp­hol­det her, sier Jo­han­sen.

pla­ner om å leg­ge inn åre­ne.

– Jeg har som mål å be­gyn­ne å ar­bei­de igjen, selv om jeg kan­skje må vur­de­re om jeg kan job­be med pa­si­en­ter som hen­ger rundt hal­sen på meg. Men jeg vil­fort­set­te å job­be med men­nes­ker og hå­per vir­ke­lig jeg vil kun­ne va­ere til nyt­te og bru­ke den kom­pe­tan­sen jeg har, sier Sør­li, som med­gir at det å selv va­ere pa­si­ent har gitt job­ben he­nens nytt per­spek­tiv.

– Som helse­ar­bei­der har jeg også hatt godt av å opp­le­ve hvor­dan det er å ikke va­ere den «flin­kes­te i klas­sen». Ser etter løs­nin­ger Sør­li inn­røm­mer at det kan va­ere lett å hav­ne i en spi­ral av ne­ga­ti­ve tan­ker når man blir ska­det og satt ut av drift. For hen­ne har løs­nin­gen va­ert å søke kunn­skap.

– Jeg har lest mye forsk­ning og for­søkt å fin­ne løs­nin­ger for min egen si­tua­sjon. Og det er en av grun­ne­ne til at jeg er her i Al­ta nå. Dere har for­øv­rig alt her oppe, og så na­ert, strå­ler An­ne, som ny­lig nåd­de et av del­må­le­ne sine: å be­sti­ge Kom­sa på kryk­ker.

SKRITT FOR SKRITT: An­ne Sør­lie ble po­si­tivt over­ras­ket over kom­pe­tan­sen til fy­sio­te­ra­peut Eli­sa­beth Jo­han­sen og de and­re på Opp­tre­nings­sen­te­ret i Finn­mark som lig­ger i Al­ta. (Foto: Han­ne Lar­sen)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.