Lovpriser opptrening
Anne Sørli dro til Finnmark for å få hjelp til rehabilitering
Anne Sørli har selv jobbet med rehabilitering og idrettskader – og vet dermed godt hva hun snakker om. Og nå snakker den ulykkesskadde 53-åringen om Opptreningssenteret i Finnmark, hvor hun har fått uvurderlig hjelp. En ting er det rent faglige, men minst like viktig mener Sørli den menneskelige faktoren er.
– Alle møter deg med en enorm respekt. Har du en god dag, eller en dag du er mer sårbar, så får du det du trenger. Også blant pasientene er det mye humor og fleiping, og det er ikke slikt som kommer av seg selv, mener Sørli og legger til:
– Det å bli møtt på denne måten er helt fantastisk.
God på nakke
Trønderen er utdannet vernepleier, tidligere langrennsutøver og har blant annet sittet i langrennskomiteen i Norges skiforbund. En yrkesskade har satt henne ut av spill og resultatet i dag er et ødelagt kne, samt skader i nakke og hoderegion. Via kontakter fikk hun tips om Opptreningssenteret i Alta, som er det eneste i landet som har spesialisert seg på sanseforstyrrelser, som svimmelhet og balanseproblemer. – Vi er veldig god på nakkeprobemer og vi får pasienter fra hele landet, bekrefter direktør ved opptreningssenteret, Annie Abrahamsen, som setter enormt pris på attesten fra Sørli.
– Det er utrolig artig og ikke minst motiverende for våre ansatte.
God kultur
Inger Marlen Ottem er avdelingsleder ved fagavdelingen ved senteret, og medgir at skryten varmer.
– Vi trives her og det er kanskje det pasientene merker. Selv har jeg jobbet her i snart 20 år. Det er en veldig flott arbeidsplass og vi har klart å opparbeide en god kultur når det gjelder hvordan vi tilnaermer oss pasienten. Det er en helhet som preger hele vår ideologi, og det er veldig hyggelig å høre at pasienter med høye forventinger blir overrasket over den kompetansen vi har. For vi har mye dyktige folk, som er opptatte av å videreutdanne seg og som tar master ved siden av fulltidsjobb, sier Ottem. – Har dere stabil arbeidskraft?
– Ja, vi har lite gjennomtrekk, og det tror jeg har betydning for kontinuiteten i tilbudet som gis. Vi satser som sagt mye på kompetanse og bruker mye penger på kurs og videreutdanning, sier Ottem.
Trang fødsel
Neste år er det 20 år siden senteret så dagens lys.
– Det var en trang fødsel og slett ikke gitt at vi skulle lykkes. Man hadde allerede Kurbadet i Tromsø som et innarbeidet tilbud, og det å få fastleger til å begynne å henvise pasienter til oss, gikk tregt, sier Ottem, som også påpeker at det å jobbe tverrfaglig var nytt og ukjent.
– Fagggrupene var ikke vant til å jobbe i lag, og plutselig skulle man begynne å tråkke i hverandres bed. I dag synes man det er en berikelse å jobbe slik, sier hun.
Gamle fordommer
Anne Sørli medgir at hun ble en smule overrasket over at hun skulle finne et så godt tilbud i Finnmark.
– Ja, og det er jo det jeg blir møtt med også: «Skal du til Alta?!». Sør i landet vet de ikke forskjell på Troms og Finnmark. Jeg visste imidlertid at jeg ville få hjelp, men jeg visste ikke at jeg ville få sååå god hjelp, sier Sørli.
Gode verktøy
Fysioterapeut Elisabeth Johansen er den som jobber tettest på trønderen. – Det er andre runde på kort tid at hun er her, og det er veldig artig at hun ville komme tilbake for å fortsette den rehabiliteringen som vi hadde påbegynt. Hun har jo vaert gjennom rehabilitering tidligere og kjenner feltet, sier Johansen. – Hva er ditt mål med pasientene?
– Det må vaere å hjelpe pasientene med å bli mest mulig selvhjulpne og gi dem gode verktøy, som kan vaere til nytte etter at ukene på opptreningssenteret er over. Dette er bare tre-fire uker av et helt liv. Den viktigste tiden vil vaere hjemme Vil ut i arbeid Anne Sørli er en sterk dame som har jobbet og trent hele livet. Til tross for skadene har hun ingen og alle uker og år mellom oppholdet her, sier Johansen.
planer om å legge inn årene.
– Jeg har som mål å begynne å arbeide igjen, selv om jeg kanskje må vurdere om jeg kan jobbe med pasienter som henger rundt halsen på meg. Men jeg vilfortsette å jobbe med mennesker og håper virkelig jeg vil kunne vaere til nytte og bruke den kompetansen jeg har, sier Sørli, som medgir at det å selv vaere pasient har gitt jobben henens nytt perspektiv.
– Som helsearbeider har jeg også hatt godt av å oppleve hvordan det er å ikke vaere den «flinkeste i klassen». Ser etter løsninger Sørli innrømmer at det kan vaere lett å havne i en spiral av negative tanker når man blir skadet og satt ut av drift. For henne har løsningen vaert å søke kunnskap.
– Jeg har lest mye forskning og forsøkt å finne løsninger for min egen situasjon. Og det er en av grunnene til at jeg er her i Alta nå. Dere har forøvrig alt her oppe, og så naert, stråler Anne, som nylig nådde et av delmålene sine: å bestige Komsa på krykker.