Vil hjelpe andre med kroniske smerter
Lever man med kroniske smerter, gjelder det å finne en vei i livet. Det kan smerteklinikken hjelpe til med.
I 1994 ble Roar Knudsen påkjørt av en bil. Han var så å si lam etter ulykken og lå syv måneder på sykehus. Den gangen var det svaert vanskelig å få hjelp for smertene, og i årevis ble han liggende på sofaen med smertestillende som hjelp.
I 2002 valgte Roar å ta tak i situasjonen selv.
– Jeg kom meg ut av sofaen og kuttet ned på smertestillende. Jeg begynte jobben med å finne gleden i hverdagen og gleden i livet.
I 2015 valgte Roar å fortelle hele sin historie til Altaposten.
– En lettelse å bli trodd
I 2004 fikk han komme til en avdeling ved UNN i Tromsø for pasienter med kroniske smerter. Her fikk han bekreftelse på at det han gjorde var riktig, men kanskje enda mer viktig; at han hadde smerter.
– Det var en enorm lettelse, for legene hadde fram til da ikke på at jeg hadde smertene.
Selv om besøket var viktig og riktig gjensto mye jobb i hverdagen, slik det er for alle med kroniske smerter. – Før gledet jeg meg ikke til å stå opp, det gjør jeg nå. Til tross for smertene. Smerteklinikken tar ikke bort smertene, men de hjelper deg å finne din vei i livet. En måte å takle situasjonen på. For min del handlet det om at de bekreftet at de tiltakene jeg hadde satt i gang, var riktig.
Kommer til Alta
Den hjelpen og kunnskapen Roar har fått fra de ansatte på klinikken i Tromsø ønsker han nå å dele med andre. Derfor har han, og Alta Frp, invitert overlege og professor ved smerteklinikken til Alta.
– Tirsdag 13. november blir det et timelangt foredrag ved Bul-huset. Her skal de fortelle hvordan de kartlegger smerter, behandlingsmetoder og hva som kreves av pasientene som skal jobbe med dette livet ut. Roar håper altavaeringene dukker opp.
– Dette er åpent for alle, men jeg håper spesielt ansatte i helse og sosial og legene i kommunen, kommer. Min oppfatning er at mange leger og helsearbeidere ikke har nok kunnskap om kroniske smerter. Her har de mulighet til å få informasjon. Det kommer til å bli laererikt.
Små steg
For Roar har den viktigste jobben vaert å ta de små stegene. For han ble det viktig å bli kvitt angsten han hadde opparbeidet seg etter mange år på sofaen. – Jeg startet med å gå en runde i en kafé, men allerede da kom svetten og en dårlig følelse. Neste gang bestilte jeg kaffe og drakk kanskje halvparten. Til slutt kunne jeg sitte ned, lese avis og se på folk. Det var en stor seier å føle seg som en del av samfunnet igjen.