Blir helten i Tommys krigsfilm
Filmregissør Tommy Wirkola har blinket ut Hans Hardersen som hovedpersonen i den planlagte krigsfilmen fra Narvik-fronten.
Hans Hardersen blir hovedperson fra Narvik-fronten. – Pappa var en sann helt, sier sønnen Steinar Hardersen.
– I mine øyne var pappa en sann helt under krigsdramaet i Narvik, så det er klart man blir stolt, sier Steinar Hardersen, som besitter stor kunnskap om både farens innsats for Hyldmos bataljon og det som skjedde på fronten. – Skulle det bli en film, foreslår jeg Gørild Mauseth som morsan. Gregory Peck hadde gjort seg som farsan, smiler Steinar.
En gammel drøm
Hollywood-regissøren fra Alta har mange år drømt om å lage en film om slaget i Narvik, krigshistorie som mange føler har kommet i bakleksa i forhold til nasjonal historiefortelling. Det samme gjelder for Alta bataljon som var på Narvik-fronten i 1940, der Tommys egen bestefar var med. Mye reseach er gjort, men det gjenstår enda noen brikker som må på plass. – Vi har ikke fått finansieringen helt på plass og er blant annet avhengig av midler fra Norsk filminstitutt, påpeker Wirkola.
Kjempet i 2. bataljon
I en kronikk i dagens avis (side 10) avslører han at Hans Hardersen blir en representativ hovedperson for krigshendelsen i Narvik. – Hans har ikke bare en spennende og unik historie i seg selv. Han kjempet også under Hyldmos Bataljon, som er blant de første som gikk i kamp mot tyskerne og den eneste norske bataljonen som er med på selve gjenerobringen av Narvik, påpeker Wirkola.
Han er imidlertid også opptatt av flere aspekter.
– Hovedfokuset vårt ligger på Hans og soldatene i Hyldmo Bataljon, men vi vil også vise prøvelsene til andre norske soldater, som Alta Bataljon. En svaert viktig del av filmen vår, er dessuten å formidle hvordan sivile kvinner og menn i Narvik opplever sitt livs verste mareritt, da friheten plutselig blir tatt fra dem, beskriver Wirkola.
Rene manuset
Som narvikvaeringer flest bruker Steinar begrepet «farsan» og «morsan» når har omtaler foreldrene som befant seg midt i dramaet. Historien om det unge forlovete paret er da også rene filmmanuset. – Farsan tok tjuvperm i april 1940 for å få morsan ut til Tjeldsund i sikkerhet. Deretter meldte han seg tilbake til tjeneste på Setermoen. Det hadde han ikke måttet, påpeker Steinar.
På Elvegårdsmoen i Bjerkvik nord for Narvik, hvor de skulle dimitteres i april 1940, etter å ha avtjent førstegangstjenesten som nøytralitetsvakt ved Kirkenes i 1939, ble kompaniet (bataljonen) hans tatt til fange av tyskerne, mens han var på tjuvperm. Fangene ble i tyskernes varetekt og satt til å baere ammunisjon ved Bjørnfjell ved riksgrensen, som Alta bataljon ble satt til å gjenerobre.
I Taraldsvikfjellene, under gjenerobringen av Narvik, gjorde tyskene et motangrep. 2. bataljon var i ferd med å gjøre retrett. – Da stilte major Ivar Hyldmo fra Ballangen seg opp i fronten, med sin pistol hevet, og sa: «Den som trekker seg tilbake nå, skyter jeg».
Gjenerobringen
Den franske Fremmedbataljon gjenerobret Narvik sammen med 2. batajon. De fikk en lettere fremmars, gjennom Ornesvika. Ved Gulbrandsons park nede i Taralsdsvik gjorde de holdt. I påvente av at de norske styrkene (2.bat) skulle krige seg ferdige i Taraldsvikfjellet. – Slik fikk den norske 2. bataljon først gå inn i Narvik i sluttet orden, som befriere. Litt av en aere franskmennene gav de norske styrkene. Da de ble tiljublet av Narvik-jentene under inntogsmarsjen, sa en av farsans medsoldat: «Dette vil jeg oppleve på ny!», forteller Steinar, som mener det sier noe om nordnorsk humor, etter å ha mistet mange mann. – Farsan og 2. bataljon har flere gang vaert i Frankrike i den forbindelsen og fått utmerkelsen. Jeg har ei fransk alpelue og kappe fra den tiden. Både i Nice og Paris finnes det et «Place de Narvik». Norsk krigshistorie enser ikke dette, kommenterer Hardersen tørt.
Slet med minner
Etter krigen var det ikke noe kjaere mor for mange. – Farsan deltok på repetisjonsøvelser etter krigen. Han slet med minnene. Ofte ved frokosten hjemme kunne han si at i natt drømte han at han skaut tyskerten han siktet på. Men kula bare trillet ut av kraga, minnes Steinar, som i dag har uniformen til faren hengende på aeresplass hjemme i Skoleveien. EN DRØM: Tommy Wirkola har enda ikke finansieringen helt på plass, men planleggingen av filmen fra Narvik-fronten fortsetter. – De var alle helter, inklusive Alta batajon. Farsan sa at også de led hund, i frost og sne, påpeker Hardersen.