Til kamp mot skjeggkreet
Franz Jakob Rygh og Pelias rykker nå ukentlig ut i Alta for å bekjempe insektet.
Franz Jakob Rygh i Pelias skadedyrskontroll er distriktskoordinator for Nord-norge og har med det kontrollen over avdelinger i Tana, Tromsø, Narvik, Solvaer og Bodø – i tillegg til avdelingen i Alta der seks teknikere er i sving. De blir heller ikke arbeidsløse med det første, som ett av to skadedyrfirmaer i byen.
– Vi får henvendelser om skjeggkre ukentlig i Alta og må rykke ut for å få kontroll på problemet. Det begynner å bli ett av de største problemene vi har i dag – og folk har blitt mer obs på den siste tiden. For det er slik, at når de først har kommet i hus, så er de vanskelige å bli kvitt. Man kan få ned antallet skjeggkre til et akseptabelt nivå gjennom ulike tiltak, men det finnes ingen garantier, sier han. Konkret går dette ut på at et skadedyrfirma rykker ut for å gjøre en befaring og kartlegge problemet. Det gjøres med limfeller, for å identifisere ulike insekter man måtte ha i et rom eller i et hus.
– Disse lar vi ligge cirka to uker. Vi kan dermed artsbestemmer hva som rører seg i lokalet vi tester, sier Rygh. Ifølge en rapport utgitt av Folkehelseinstituttet i 2018 omtaler skadedyret som et problem norske boliger har hatt i noen år, men det har fra 2016 vaert en markant økning. I 2016 ble det registrert 511 bekjempingstilfeller, mens dette tallet steg til 1.516 i 2017. I rapporten trekkes bygg som er ferdigstilte etter år 2000 som de hardest rammede av skjeggkre. Dette gjelder alt fra boliger til kontorlokaler til barnehager og skoler, til andre offentlige bygg. En av årsakene, tror forskere, er at disse har god og jevn varme, er godt isolerte konstruksjoner og med mange skjulesteder. Dessuten er det mye papirbaserte materialer i moderne bygg,
– Hvorfor det er slik at det har økt såpass de siste årene vet vi ikke med sikkerhet enda. En mulighet er økt internasjonal handel, og disse dyrene har da kunne fått etablert seg på for eksempel lagre i Norge, hvor de så spres videre via pappesker og andre varer, sier Anders Aak, forsker ved folkehelseinstituttet til Altaposten.
Gamle møbler verstingen
Men hvordan oppdager man egentlig at man har uønskede gjester i hus? Folkehelseinstituttet skriver at distribusjonsterminaler og tollagre for post og gods, varelagre hos handelsstanden, brukthandlere og loppemarked har et ansvar for forebygging av spredning av skadedyr. – Denne typen steder opererer med stort vareflyt, mellomlagring og distribusjon til butikker eller kunder. Det vil vaere lett for skjeggkreet å haike med paller, kasser, pappesker og møbler slik at de kan etablere seg på nye steder, formere seg og så spres videre igjen, skriver de. Rygh mener at saerlig «loppiser» utgjør en risiko.
– Kjøper man brukte møbler, bør disse varme- eller kuldebehandles før du tar de inn i huset. Man bør gjøre en nøye inspeksjon av det man kjøper for å forsikre seg. Vi har hatt tilfeller av folk som har tatt med seg både kakkelakker og skjeggkre, uten å ha vaert klar over det. Kjøp av brukte gjenstander utgjør en risiko, men skjeggkre kan også komme med når man kjøper nye ting som er pakket inn i papp. Min oppfordring er at man paker ut ting på utsiden, før man tar det inn.
– Men også når man er på reise bør man vaere oppmerksom på at det ikke følger med noen blindpassasjerer. Vi reiser mer enn noen gang før, og trekker med oss innsekter fra hele verden hjem. Når jeg overnatter på hotell, sjekker jeg alltid om det er noe som beveger seg. Skjeggkre finner mat i alt og spiser alt mulig, sier Rygh. papir, tapet, bilder og bøker er med andre ikke trygge.
Funn i hele verden
En tilsvarende eskalerende skadesituasjon er ifølge rapporten også beskrevet fra Nederland, Storbritannia, Belgia, Sverige og Tyskland.
– Skadedyrbransjen i Norge har møtt en ny utfordring gjennom skjeggkreet. Så langt har det vaert sak-til-sak behandling, men omfanget det siste året understreker behovet for grundig bekjemping med mange tiltak, bygningsovergripende tilnaerminger og kartlegging av mulige innførsels- og sprednings-veier både internt i bygninger og på nasjonalt nivå, heter det.
Hva skal man gjøre?
På den forebyggende siden anbefaler Folkehelseinstitutter å skape tørre forhold på lager, loft, kjellere og boder der pappesker, papir, bøker og tøy kan skape gunstige levevilkår for skadedyr. Videre anbefaler de jevnlig støvsuging av potensielle ansamlingssteder som møbler, hulrom, alle kriker
og kroker og under løse gjenstander. Men så står man der da. Krypene har kommet i hus og har tatt seg godt til rette. Folkehelseinstituttet skriver at flere strategier brukes i et forsøk på å få kontroll med skjeggkreene. Tall de har hentet inn fra skadedyrkontroll-bransjen, viser at limfeller ble brukt i en del tilfeller som ren bekjemping. Sprøyting med insektmidler er mer vanlig og blir brukt i omtrent halvparten av tilfellene. I tillegg til kjemisk behandling gjennom sprøyting, benyttes gift i form av forgiftet åte, men dette er svaert sjeldent.
Kan vaere utslagsgivende
Avdelingsleder og eiendomsmegler MNEF ved Eiendomsmegler 1 Alta, Lars Erling Lossius, sier at det fortsatt er usikkert hvordan utbredelsen av nye småkryp som skjeggdyr har å si for boligmarkedet i Alta, men det kan påvirke i form av usikkerhet frem til vi blir vant til denne typen dyr.
– Det som er sikkert, er at de vil komme og skjeggkre har vaert en problematikk andre steder i landet. Det er klart at når de kommer vil det vaere en usikkerhet knyttet til dyrene. Det man erfarer andre steder i landet, er at i områder skjeggkre, sølvkre og slikt har eksistert lenge, har det mindre å si for salgssummen. Vi har så langt ikke vaert borti dette i samme grad, så vi er like spente som alle andre for hva som kommer til å skje – og hvor fort det eventuelt vil gå her oppe, sier han. Rapporten fra Folkehelseinstituttet nevner at Skjeggkreene i Norge har spilt en rolle i et økende antall eierskiftesaker og at «negativ omtale i media kan gi svekket omdømme og økonomisk tap for handelsstanden, overnattingssteder og andre tjenesteleverandører hvis bedrifter kobles til skjeggkre og eventuell spredning av skadedyret.» Forebygging og opplysning mener Lossius derfor blir mer og mer viktig, men også et krav til selger.
– Jeg har full forståelse for at folk klager på slikt. Det gjelder all slags ting som man ikke visste om. Inkludert dette her. Alt som man ikke forventer og er negativt, er aldri bra. – Men det er selgers ansvar å opplyse om eventuelle skadedyr. Derfor er dette også et eget punkt i egenerklaeringen, forklarer han.
– Har du mistanker om skadedyr, anbefaler vi at det undersøkes naermere, fordi sånt må frem før et salg. Enn så lenge er det en sak som går for øyeblikket i Alta, men den jobbes det fortsatt med. Man hører også via andre at det har vaert flere tilfeller, så nå gjelder det å ta forholdsreglene for å begrense omfanget, sier Lossius.