Fortsatt usikkerhet om seks døgnplasser
Alta-politikerne utsatte sengeplass-saken til desembermøtet. Kommunestyret var usikker både på både økonomi og faglig kvalitet på seks kommunale døgnplasser, dersom de ikke blir lagt til Klinikk Alta.
– Vi kan vaere med på en utsettelse av saken. Det øker muligheten for å få flertall for å opprette døgnplassene på omsorgssenteret og dermed øke kapasiteten på den somatiske døgnavdelingen på Klinikk Alta, var beskjeden fra Trine Noodt (V) og Ronny Berg (Frp).
Da var det lagt fram forslag om at Alta kommune i egen regi bygger fire lindrende plasser og to Køh-plasser fra september 2019 i forbindelse med virksomhetsoverdragelse av sykestua til Finnmarkssykehuset.
Saken ble enstemmig utsatt til desembermøtet, for at adminisrasjonen skal utrede både positive og negative sider ved kjøp av plassene eller etablering i egen regi. Dårligere kapasitet I 1977 ble Alta Helsesenter åpnet med 16 sykestueplasser, i en tid med en helseorganisering, hvor fylkeskommunene hadde ansvaret for sykehus/spesialisthelsetjenestene. Neste år har helseforetaket overtatt ansvaret og åpner høsten 2019 Klinikk Alta.
Blant politikerne reageres det på at Finnmarkssykehuset hevder at blant annet 14 døgnplasser er å betrakte som en ny tidsalder for helsetilbudet i Nordlysbyen. Da helsesenteret ble åpnet i 1977 bodde det nemlig 12.374 innbyggere i Alta. Når Klinikk Alta åpner dørene neste høst vil folketallet vaere økt med rundt 9000, det vil si at en by på Hammerfests størrelse er kommet til. – Utviklingen har gått i fullstendig feil retning. Når rådmannen kan bekrefte at Helse Nord startet utredningsarbeidet med å beskrive et behov for 40 døgnplasser for Klinikk Alta, og foretaket ender opp med 14 plasser, altså to faerre enn da Alta Helsesenter ble åpnet i 1977, forteller dette om en utvikling i revers, sier Alf Bjørn, veteranen som var en del av Ap-gruppa under siste kommunestyremøte. – Må ha eget tilbud Både Bjørn og flere av hans partifeller Altaposten var i kontakt med, ønsker at Alta kommune sier nei til å kjøpe seks døgnplasser på den somatiske sengeavdelingen, som blir en del av Klinikk Alta. Kontraktsforslaget er basert på en intensjonsavtale og Helse Nords forprosjektrapport fra 2014, som kommunestyret enstemmig har gitt sin tilslutning til. Den tilsier at avdelingen skal ha 20 døgnplasser, 14 døgnplasser disponert av Finnmarkssykehuset og to Køh-plasser (kommunal øyeblikkelig-hjelp) og fire til lindrende behandling. De seks sistnevnte er kommunale, som Alta kommune skal betale naer 1,5 millioner kroner per sengeplass.
– Helseforetaket må ha alle 20 døgnplassene det er lagt fysisk til rette for. Alta kommune har krevd 20 døgnplasser betalt og drevet av helseforetaket. Det er et minimum, sett i forhold til behov. Ingen kan vel oppriktig mene at vi skal ha faerre døgnplasser i dag enn i 1977 da helsesenteret ble åpnet, sier Alf Bjørn. – Tenk pasients beste Partifelle Torfinn Reginiussen er enig med Bjørn i at kapasiteten på helseforetakets døgnplasser er alt for lav. – Det vi må spørre oss om er likevel; hva gir det beste tilbudet for pasientene? Er det at vi kjøper plassene med den faglige kompetansen som tilbys på døgnenheten, eller at vi oppretter de seks døgnplassene på omsorgssenteret. Jeg tror pasientene er best tjent med at vi får til et samarbeid med Finnmarkssykehuset, synser Reginiussen.