Gir ra­kett­pen­ge­ne til Ke­nya

Til tross for at de els­ker fyr­ver­ke­ri valg­te fa­mi­li­en Kristiansen å støt­te na­bo­ens Ke­nya-pro­sjekt.

Altaposten - - Sidan 1 -

Jeg els­ker ra­ket­ter, så helt lett var det ikke. Fa­mi­lie­far Kent Kristiansen.

Av Hanne Lar­sen [email protected]­ta­pos­ten.no – Får vi jule­stjer­ne? Det er kjempe­ko­se­lig, men den kun­ne vi like gjer­ne gitt rett til­ba­ke til dere, sier Van­ja Kristiansen, idet nabo Arne Isak­sen kom­mer på dø­ra med en av Al­ta­pos­tens jule­stjer­ner. Vi er på Aron­nes hvor det bor to gode nabo­fa­mi­li­er, Isak­sen og Kristiansen, hvor først­nevn­te har tatt kon­takt med lo­kal­avi­sa med øns­ke om at Van­ja og Kent Kristiansen, samt de­res to barn, Lu­na og Mi­ka, skal få en av de ut­valg­te jule­stjer­ne­ne i år. Spart hele året Be­grun­nel­sen til jury­for­mann Arne Isak­sen, som frem­fø­res i gan­gen hos na­bo­ene, går som føl­ger:

– Vi sy­nes dere skal ha jule­stjer­ne for­di da jeg og Bjørg skul­le rei­se til Ke­nya for en stund si­den, så kom dere på dø­ra med en kon­vo­lutt hvor det stod «Fyr­ver­ke­ri» på. Men det var strø­ket over der det stod «Fyr­ver­ke­ri», og i ste­det had­de dere skre­vet «Til Ke­nya». Og i den kon­vo­lut­ten var det mas­se peng, som dere had­de sam­let inn over hele året, sier Arne Isak­sen, som sam­men med kona Bjørg dri­ver bi­stands­ar­beid i Ke­nya gjen­nom pinse­me­nig­he­ten Fi­ladel­fia. – Els­ker ra­ket­ter Det­te ar­bei­det har ikke gått upå­ak­tet hen hos na­bo­ene, som syn­tes det var for galt at de skul­le sen­de tu­sen­vis av kro­ner rett til va­ers på nytt­års­af­ten, når Arne og Bjørg kun­ne bru­ke pen­ge­ne på noen som vir­ke­lig treng­te dem. Syn­sing og tan­ker ble er­stat­tet av hand­ling. Selv om det ikke var med helt lett hjer­te at ra­kett­pen­ge­ne tok vei­en ned til Afri­ka. Sa­er­lig ikke for den mer barns­li­ge del av fa­mi­li­en Kristiansen, pap­pa Kent.

– Nei, jeg els­ker ra­ket­ter, så helt lett var det ikke, ler fa­mi­lie­fa­ren før han føy­er til:

– Men det er nok av ra­ket­ter, så jeg tror ikke him­me­len blir å sav­ne oss. Vi har brukt alt­for mye pen­ger på ra­ket­ter, og når vi nå kun­ne sen­de pen­ge­ne med Arne og Bjørg vet vi at dem kom­mer frem og blir brukt til noe for­nuf­tig. Også bar­na med­gir at det å gi bort alle pen­ge­ne de had­de lagt av til et hei­e­dund­ren­de fyr­ver­ke­ri satt litt langt in­ne til å be­gyn­ne med.

– Det var fint, også var det også vans­ke­lig, sier Mi­ka aer­lig.

Varmt mål­tid hver dag

Bil­der Arne har med på mo­bi­len fra Afri­ka hjel­per Mi­ka og fa­mi­li­en til å bli over­be­vist om at de har gjort et godt valg. For pen­ge­ne som Kristiansen skul­le bru­ke til ra­ket­ter har Arne Isak­sen og hans med­hjel­pe­re fått byg­get en so­lid tre­ovn til en av de to sko­le­ne de er med på å fi­nan­siere i Ke­nya.

– Det be­tyr at de 170 bar­na som går på den sko­len får et varmt mål­tid mat hver dag.for man­ge av bar­na er det det enes­te or­dent­li­ge mål­ti­det de får i lø­pet av da­gen, sier han og for­kla­rer at ov­nen er ved­fyrt et­ter­som strøm­men er så dyr at elek­trisk opp­var­ming er ute­luk­ket.

Kent og Van­ja blir rørt mens na­bo­en for­tel­ler og vi­ser bil­der av re­sul­ta­tet. GLAD FOR LITE: Fa­mi­li­en Isak­sen har møtt på ufat­te­li­ge meng­der med gle­de fra ke­nya­ne­re som har mye mind­re enn oss i ves­ten. (Foto: Privat)

– Det er eks­tra ar­tig når man ser helt kon­kret hva pen­ge­ne går til. Når man får en bøs­se på trap­pa vet man ikke hvor mye som går til ad­mi­ni­stra­sjon, men når man gir pen­ge­ne til Arne og Bjørg vet man at alt kom­mer frem. Det er fan­tas­tisk å kun­ne bi­dra, sier Kent.

«Nå blir det vann»

Arne for­tel­ler at de har bi­dratt til å lage to brøn­ner, en til hver av sko­le­ne de er in­volvert i. Hva rent vann be­tyr kan Isak­sen nes­ten ikke set­te ord på.

– Det er for oss hel­dig­vis ikke mu­lig å fore­stil­le oss hvor­dan det er å leve uten rent vann. Før brøn­ne­ne sto fer­dig var det så tørt at man­ge men­te at folk ikke vil­le over­levd sa­er­lig len­ge. Det var lan­ge kø­er av folk med gule bøt­ter på ryg­gen, som skul­le gå for å fin­ne vann, sier han før han vil for­tel­le om en epi­so­de han syn­tes var sa­er­lig gi­ven­de i ar­bei­det med brøn­ne­ne.

– Da vi holdt på så lei­de vi en laste­bil som vi kjør­te til byen og kjøp­te ut­styr med. Da kom det folk og un­ger sprin­gen­de mot bi­len, jub­len­de, med hen­de­ne i va­e­ret. De viss­te at «nå blir det vann».

Folk vil hjel­pe

Arne og Bjørg bru­ker fe­rien og egne lomme­pen­ger til å rei­se til Ke­nya, mens ut­sty­ret til sko­le­ne har de sam­let inn ho­ved­sak­lig gjen­nom pinse­me­nig­he­ten i Tverrelv­da­len.

– Når man først har va­ert der nede er det vans­ke­lig å ikke dra ned for å hjel­pe mer. Før vi reis­te der­ifra sist spur­te jeg en av le­der­ne om hvor det tryk­ker mest ak­ku­rat nå. Han kun­ne da for­tel­le at det vik­tigs­te nå er å byg­ge sep­tik­tank og sa­ni­taer­an­legg til en av sko­le­ne, for hvis ikke det kom­mer på plass, så vil sko­len måt­te sten­ge. Så før jeg dro der­fra la jeg ut på Face­bo­ok om noen had­de lyst å va­ere med å støt­te det­te, og da kom det inn nes­ten alt vi treng­te med en gang, sier han. – Hva sier en sånn umid­del­bar re­spons deg?

– Det er helt utro­lig og det som er vel­dig stort er at de som vel­ger å støt­te, de har til­lit til oss og tro på at pen­ge­ne kom­mer til nyt­te, sier Arne takk­nem­lig.

– Tror du er man­ge som i vår over­flod fak­tisk øns­ker å bi­dra, men som kan­skje ikke helt vet hvor de skal be­gyn­ne?

– Ja, det er utro­lig mye fine folk og de fles­te har lyst å hjel­pe, det er jeg helt sik­ker på. Men det er sånn i dag at mye går kan­skje til ad­mi­ni­stra­sjon og så bru­ker man kan­skje det som en unn­skyd­ning for å hol­de igjen. Jeg vet ikke, men det vir­ker som at når man kjen­ner noen, så er det enk­le­re å støt­te, tror Isak­sen og leg­ger til:

– Det som er vik­tig med bi­stands­ar­beid er at man kla­rer å gjø­re lo­kal­be­folk­nin­gen selv­hju­pen. Der­for er ikke minst sko­ler, som kan gi ut­dan­ning, så vik­tig.

Vur­de­rer å drop­pe jule­ka­len­de­re

Etter at fa­mi­li­en Kristiansen fikk fa­mi­li­en Isak­sen som na­bo­er for ett år si­den har de bare blitt mer og mer over­be­vist om at luk­sus­go­der man tror er uunn­va­er­lig, slett ikke er så vans­ke­lig å kvit­te seg med når alt kom­mer til alt.

– Nes­te år fun­de­rer vi på å kut­te ut ad­vents­ka­len­der­ne. Det bru­kes fle­re mil­li­ar­der kro­ner på ka­len­de­re hvert år, på ting og tang vi ikke tren­ger. Bare her i hu­set har vi fire. Så det blir tro­lig nes­te pro­sjekt, sier Kent og Van­ja.

– Hva bar­na sier? Nei, bar­na de er kan­skje de let­tes­te til å få med på dis­se end­rin­ge­ne, be­mer­ker ek­te­pa­ret, som set­ter stor pris på jule­stjer­na fra nabo Isak­sen.

– Det er vel­dig rø­ren­de, men dere skul­le selv­sagt hatt den til­ba­ke, sier Kent før han føy­er til:

– Men det blir ialle­fall eks­tra stas å se på nytt­års­ra­ket­te­ne i år når vi vet at våre «ra­ket­ter» er med på å met­te fle­re barn i Ke­nya.

GODE NA­BO­ER: Arne Isak­sen (t.h) syn­tes det var så stort av na­bo­ene Kent, Van­ja, Mi­ka og Lu­na Kristiansen og gi pen­ge­ne de had­de spart til ra­ket­ter til Afri­ka i ste­det, at han vil­le gi dem en jule­stjer­ne. (Foto: Hanne Lar­sen)

HJELP TIL SELVHJELP: – Det er vik­tig å gjø­re folk i stand til å kla­re seg selv, me­ner Arne Isak­sen. Her et bil­de av en ke­nya­ner som har fått en mo­tor­sag spon­set av en mann fra Fi­ladel­fia-me­nig­he­ten i Tverrelv­da­len. (Foto: Privat)

VARM MAT: Pen­ge­ne fra fa­mi­li­en Kristiansen er gått til å byg­ge en stor ovn som kan lage mat til 170 ele­ver på en barne­sko­le i Ke­nya. (Foto: Privat)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.