– Alta er en god storebror

Alta kommune gir lovpålagte tilbud for nabokommuner, som sier nei til sammenslåing.

Alta kommune påtar seg stadig flere tjenester for nabokommunene. Nå er det aktuelt å overta plan- og byggetjenester fra Kautokeino. – Vi anser Alta som en god storebror, sier ordfører Johan Vasara, her sammen med Alta-ordfører Monica Nielsen.

Både Kautokeino, Kvaenangen og Loppa kommune takket nei til frieriet fra Alta. I dag får de et fullverdig tjenestetilbud til innbyggerne ved at storebror Alta kommune påtar seg stadig flere lovpålagte og viktige tjenester for kommunene.

– Det spinner på seg. I startfasen var omfanget såpass beskjedent, at vi var en hjelpende storebror uten å ta betalt for tjenestene vi yter nabokommunene. I dag har omfanget på storebrorhjelpen økt så mye, at det går ut over kapasiteten. Vi kan ikke lengre gjøre dette gratis. Vi tar betalt for tjenestene vi yter, bekrefter rådmann Bjørn-atle Hansen. SAMARBEID: Stortingsrepresentant Geir Iversen mener at samarbeid mellom kommunene er en langt bedre løsning enn sammenslåing.(foto: Rolf Edmund Lund)

Leverer til ni

Enkelte av tjenestene er lovpålagte. Disse kan kommunene ikke velge vekk, selv om det er for kostbart å bygge opp apparatet som skal yte tjenesten eller skaffe fagkompetansen som kreves. Alternativet har vaert å ta en telefon til rådmannen i Alta kommune.

– Vi leverer barneverntjenesten for Loppa kommune, og denne uka skal vi i samtale med Kautokeino kommune om å ta over planarbeid og byggesak. Dette er bare eksempler. Det er mange kommuner som kjøper tjenester hos Alta. Et eksempel er arbeidsgiverkontroll der vi nå har ni kommuner i Finnmark på kundelista. Det siste innebaerer mer enn en jobb fra kontoret. Her må vi også ut på arbeidsplassene for å se at bedriftene har alt på stell når det gjelder skattetrekk, at alle arbeidstakere er innmeldt, har arbeidstillatelse og mye, mye mer. Vi utfører dette i samarbeid med Skatt Nord, forteller Alta-rådmannen.

Sammenslåing?

Sjefen i Alta kommune understreker at både politikere og administrasjon er bevisst storebrorrollen, og ikke har noen planer om å avvise kommuner som kommer med bønn om en hjelpende hånd på ulike områder. Likevel ser Bjørn-atle Hansen flere utfordringer av prinsipiell karakter. – De prinsipielle utfordringene er større enn de rent praktiske. Når vi forestår tjenesteproduksjonen som rent juridisk er en annen kommunes ansvar, er vi ikke da på vei inn i en juridisk gråsone som i enkelttilfeller kan bli vanskelig? Jeg tror det er viktig å stille spørsmålene, selv om vi åpner for denne type samarbeid.

Likevel foretrekker Hansen en løsning der Alta kommune yter storebrorhjelp, istedet for at de skal få flere interkommunale selskap eller rene As-er.

– Min personlig mening er at IKS og AS ikke gir den enkelte kommune god nok kontroll og styring. Med opprettelse av IKS eller AS gir kommunene fra seg styring, og vi får etter min oppfatning demokratiske utfordringer. Foreløpig er kommunene på et nivå med «storebrorhjelp» som vi klarer å håndtere. Samtidig bør vi ikke lukke øynene for utfordringene, slår Hansen fast, samtidig som han understreker et tidligere budskap:

– Alta kommune har ingen egeninteresse i å utvide kommunegrensene til å omfatte nabokommuner. Vi respekterer fullt ut at de vurderer at de har mest igjen som selvstendig kommune. Derfor står vi som storebror, klar til å hjelpe der vi kan.

Forbilledlig av Alta

Geir Iversen, selv fra Hasvik kommune, nå stortingsrepresentant for Senterpartiet, tror Finnmark har en kommunestruktur som tjener innbyggerne.

– Vi er få mennesker i Finnmark, og det er naturlig at de minste kommunene må se etter et samarbeid med store kommuner som Alta. Det er viktig med noen sentre som har kompetanse og administrative muskler. Alta er en slik storebror. En slik rolle kan løses godt eller dårlig. Så langt har Alta kommune løst den forbilledlig, etter mitt syn. Det gjør det mulig å ha selvstendige, små kommuner som Loppa og Hasvik. I framtiden blir de sikkert enda mer avhengig av storebror enn i dag, påpeker Iversen.

Han mener det er viktig at kommunene spiller hverandre god, og at Alta med sin kapteinsrolle på finnmarkslaget, har et spesielt ansvar.

– For å ta min hovedkonklusjon; I Loppa er det naermest kun ordføreren som vil avvikle Loppa som selvstendig kommune. I min hjemkommune tror jeg det er svaert få som tenker i slike baner. En sammenslåing mellom Alta og Kautokeino mener jeg er lite aktuelt, både fordi det ville blitt en enorm kommune i geografisk utstrekning, men også fordi det er svaert store kulturforskjeller mellom Alta og Kautokeino.

Iversen peker også på at folket i Kaevangen har sagt klart fra at de ønsker å bli en selvstendig kommune. Samtidig opplever Sp-politikeren at det er positiv stemning i forhold til å samarbeide på ulike områder enda tettere med Alta.

Her er storbroren Alta:

n

Arbeidsgiverkontroll - Alta utfører oppgaver for ni andre finnmarkskommuner