– Klima­skif­tet be­kym­rer

Det skar­pe fangst­blik­ket til Bjør­ne Kvern­mo har ikke bare blitt brukt til å peke ut sel i Vesti­sen. I 20 år har han med selv­syn sett is­fla­ke­ne smuld­re hen.

Altaposten - - Sidan 1 - Av [email protected]­ta­pos­ten.no Rolf Ed­mund Lund

Sel­fan­ger Bjør­ne Kvern­mo har med egne øyne sett at is­fla­ke­ne smuld­rer i Vesti­sen.

– Po­li­ti­ke­re el­ler and­re som måt­te va­ere skep­tis­ke til klima­end­rin­ger kan bare ta seg en tur til Sval­bard. End­rin­ge­ne er like opp­lag­te, som de er be­kym­rings­ful­le, selv om jeg ikke kan på­stå at de er men­neske­skap­te Jeg er ikke opp­tatt av fø­le­ri, men fakta, sier 66-årin­gen fra Al­ta, som al­ler helst hen­vi­ser til ma­te­ria­let fra Po­lar­in­stiti­ut­tet. Han har er­fa­ring som po­li­ti­ker i Kyst­par­ti­et, men den «hane­kam­pen» blan­der han seg ikke inn i og gjør hel­ler in­gen bots­øvel­se for miljø­or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne. – Vi må imid­ler­tid for­hol­de oss til ver­den slik den ser ut. Jeg tren­ger in­gen kik­kert fra styr­hu­set for å få ban­ge anel­ser, sier Bjør­ne. Åpen­hjer­tig Gjen­nom sine man­ge fangst­tok­ter har han med egne ob­ser­van­te øyne sett hvor­dan na­tu­ren end­rer seg. Det er en na­tur han er glad i, en na­tur han me­ner skal for­val­tes ba­lan­sert. Med vett og for­stand. Det be­tyr å høs­te av na­tu­ren på rike be­stan­der og for­svar­lig tra­fikk i is­ødet – men også om­sorg for en sår­bar del av jord­klo­den.

I den sis­te Altaboka skri­ver han le­ven­de og åpen­hjer­tig om sine år i ugjest­mildt kli­ma, men bru­ker også sin auto­ri­tet til å spre kunn­skap og sunt bonde­vett. Med de hjerte­sk­ja­eren­de kon­se­kven­ser det­te kan få: «De sis­te åre­ne har vi sett at is­fla­ke­ne er tyn­ne­re og sva­ke­re enn tid­li­ge­re, men også at sel­hun­ne­ne fø­der un­ge­ne ut mot den yt­ters­te is­kant. Si­den is­kan­ten er mye leng­re vest enn tid­li­ge­re, na­er­me­re kys­ten av Øst-grøn­land og føl­ge­lig i ster­ke­re strøm, end­res for­hol­de­ne i den løse driv­isen langs kan­ten hyp­pi­ge­re. Is-strim­le­ne ro­te­rer. Is som var noen mil inn fra kan­ten, hav­ner plut­se­lig yt­terst mot det åpne ha­vet, sam­ti­dig som is som lå langs kan­ten plut­se­lig er noen mil in­ne i isen. De kri­te­ri­ene som en drek­tig hunn­sel er på ut­kikk etter for en trygg fød­sel, kan va­ere til ste­de i det øye­blikk dy­re­ne vel­ger om­rå­de, men de ube­reg­ne­li­ge klima­end­rin­ge­ne kan med­føre at ti­tu­sen­vis av ny­fød­te sel­un­ger dør på en gang.» – Merk­bart var­me­re – Vi som er i isen føl­ger jo med – og ser at end­rin­ge­ne også for­and­rer va­er og vind. Det er mer åpent vann na­er inn­lands­isen på Grøn­land og det gir kon­se­kven­ser i fin­stemt na­tur. Det kan sik­kert dis­ku­te­res hva som er men­neske­skapt, men har vi råd til å ba­ga­tel­li­se­re? Er det klokt å gam­ble når det er tre gra­der var­me­re i Grøn­lands­ha­vet? Tre gra­der, det er jo helt vilt. Vel­dig dra­ma­tisk, med­gir ve­te­ra­nen. – Isen blir tyn­ne­re og ti­nes fak­tisk fra un­der­si­den, til­føy­er han opp­gitt.

Kvern­mo er ikke noen til­hen­ger av å mis­te fat­nin­gen i for­hold til vel­fer­den og ser at små til­tak i Nor­ge be­tyr for­svin­nen­de lite i den sto­re sam­men­hen­gen. Glo­balt må det skje noe.

– Jeg hus­ker vi var ute på jakt da aske­sky­en kom si­gen­de i 2010. Det har blitt merk­bart var­me­re va­er. Pe­rio­der med 20 mi­nus er mer sjel­den. Varm­luf­ta har kom­met of­te­re. Det har gitt oss noen kjempe­tu­rer va­er­mes­sig, men det har sin bi­smak i for­hold til fangst­for­hold og na­tu­ren som om­gir oss. Vi tren­ger jo sta­bil is, det gjør se­len også. Jeg tip­per minst 30 pro­sent av sel­un­ge­ne stry­ker med førs­te året, så det er sår­bart, på­pe­ker han.

Kvern­mo me­ner sam­fun­net i mye stør­re grad bur­de lyt­tet til sjø­folk. De opp­da­ger sving­nin­ger tid­li­ge­re, men bru­ker kan­skje ikke de sto­re or­de­ne el­ler ko­ker sup­pe på spi­ker.

– Et godt ek­sem­pel er det­te med plast­pro­ble­mer på ha­ve­ne. Det har va­ert på­pekt i man­ge år fra sjø­folk. Vi blir ikke tatt al­vor­lig, før fors­ker­ne be­leg­ger det­te med fakta, på­pe­ker Bjør­ne. Skal fil­me på Vesti­sen Fangst­man­nen kun­ne ha pen­sjo­nert seg med god sam­vit­tig­het, men kjen­ner drag­nin­gen mot Vesti­sen. I til­legg til selve fangs­ten, har Bjør­ne og Hav­sel blitt sen­tral for BBC og pro­duk­sjons­sel­ska­pet Sil­ver­back. I ni se­son­ger har han bi­dratt til å få spek­ta­ku­la­ere bil­der fra po­la­ri­sen, krin­gas­tet glo­balt. – De har ikke va­ert med til Vesti­sen før, men blir med på en tre ukers tur i mars. Da blir det også sel­fangst, som kan do­ku­men­te­res av me­get dyk­ti­ge folk. Det lig­ger også an til at vi tar en run­de med jakt hvis alt lig­ger til ret­te for det. Da blir det mann­skaps­skif­te un­der­veis, sier Kvern­mo, som ikke leg­ger skjul på at det også er dem med mat­tra­di­sjo­ner som hå­per på sel­jakt. – Det er man­ge som er kjøtt­sul­ten og vant til både biff og kobbe­svei­va gjen­nom man­ge år, smi­ler Bjør­ne, som for­tel­ler at sel­fangs­ten i Vesti­sen star­ter 10 april, etter tre uker med fil­ming.

Fra juni til sep­tem­ber vil han som tid­li­ge­re hånd­te­re Tv-sel­ska­pe­ne, bi­dra med sin kunn­skap og gode råd. I til­legg dri­ver han også slip­pen i Kors­fjord, der prek­ti­ge Hav­sel lig­ger ank­ret for om­sorg og ved­li­ke­hold.

MED SELV­SYN: Bjør­ne Kvern­mo har kun­ne føl­ge ut­vik­lin­gen i for­bin­del­se med sel­jakt i Vesti­sen. (Presse­foto fra Is­havs­blod – «de sis­te sel­fan­ger­ne»)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.