Det nye Mordor

Altaposten - - Nyheter -

I 2018 var finn­marks­fa­mi­li­en split­tet. Det fris­ke språ­ket vi el­lers for­val­ter som fel­les skyts mot res­ten av ver­den, kom som en re­kyl. Vi var sann­syn­lig­vis «for­ba­in­na dritt­sek­ka» alle sam­men, litt av­hen­gig av hvil­ket ut­sikts­punkt man valg­te da Mo­ni­ca Mae­land ba om skjer­ping. Det gikk en kule varmt – og det fro­di­ge språ­ket tok uan­te ven­din­ger, for ek­sem­pel til­ba­ke til et ned­svidd Finn­mark, i as­ken etter and­re ver­dens­krig. Da er det snub­len­de na­ert å bru­ke ord som de­ser­tø­rer, svi­ke­re, fien­der og ok­ku­pan­ter. No­en tok til og med pa­tent på be­gre­pet For­fin­mark, noe som i bunn og grunn an­ty­der at me­nings­mot­stan­der­ne var Mot­finn­mark. I lo­go­en ble multe­baera rap­pet, slik at res­ten av hur­ven ble sit­ten­de med en kla­se krek­ling. De­mo­ni­se­ring er en kjent herske­tek­nikk, der byer som Al­ta og Tromsø sik­kert re­pre­sen­te­rer en borg av ar­ro­gan­se hvis man be­fin­ner seg i dis­trik­te­ne. Vi som er in­nen­for bor­gen har kan­skje va­ert nett­opp over­ba­eren­de ar­ro­gan­te, som om me­nings­mot­stan­de­re ikke vet sitt eget bes­te, hen­satt til hys­te­ris­ke fø­lel­ser. Vi vet å spar­ke hver­and­re i kne­ha­se­ne når ba­lan­sen er i ula­ge. I vir­ke­lig­he­tens ver­den er dis­se by­ene fylt opp av folk fra dis­trik­te­ne, et re­sul­tat av den sen­tra­li­se­rin­gen som har vir­ket i fle­re ti­år med da­gens fyl­kes­gren­ser. Den usyn­li­ge gren­sen mel­lom Finn­mark og Troms har ikke hatt snev av ef­fekt, når unge le­ter etter spen­nen­de ar­beids­plas­ser og kan­skje en an­nen type bo­lyst enn frisk luft og nett­opp multe­ba­er. Den­ne mag­ne­tis­men er bru­talt sterk, uan­sett hvil­ken krok av ver­den man be­fin­ner seg i. Det be­tyr ikke at man mang­ler røt­ter el­ler iden­ti­tet, bare at ver­den går vi­de­re. Sann­he­ten er nok at finn­mar­kin­ger er finn­mar­kin­ger, ak­ku­rat som mø­rin­ger er mø­rin­ger. Det vil ikke ny grense­drag­ning rok­ke ved. Vi har ak­ku­rat like lite be­hov for å stik­ke inn­om fyl­kes­kom­mu­nen, en­ten vi sit­ter i Ta­na el­ler Nor­drei­sa. Vi har der­imot be­hov for gode tje­nes­ter, le­vert av de uli­ke for­valt­nings­led­de­ne, en­ten det er stat, fyl­kes­kom­mu­ne el­ler kom­mu­ne. Den bes­te må­ten å få så­re­ne til å gro på, er nett­opp at va­re­ne blir le­vert. Det er lak­mus­tes­ten, også for re­gje­rin­gen. Løf­te­ne om de­sen­tra­li­ser­te tje­nes­ter må hand­le om at man øns­ker stør­re naer­het, for ek­sem­pel fra ser­vice­tje­nes­ter i det kom­mu­na­le ledd. I man­ge år har Al­ta blitt be­skyldt for å stje­le både folk og be­drif­ter fra res­ten av Finn­mark, selv om vi strengt tatt ikke har gjort an­nen enn å klum­pe oss sam­men og yng­le ras­ke­re, slik det gjer­ne er når unge men­nes­ker sam­les for å job­be el­ler gå på sko­le. Nå er det en fare for at Tromsø over­tar som det ul­ti­mate fiende­bil­det. Fyl­kes­hu­set i Tromsø kan bli Tol­ki­ens Mordor, ters­ke­len til en rik­tig så utri­ve­li­ge smelte­di­gel. Fyl­kes­hu­set, byg­get på de gam­le ba­ere­veg­ge­ne til Re­gion­syke­hu­set i Tromsø, lig­ger bare et stein­kast fra Mack-kjel­le­ren. Her kan vi ban­ne når vi er på by­tur og se opp mot det­te skygge­lan­det av makt og in­tri­ger. Vi blir raskt sik­re på at de vil stje­le fisken, ol­jen, res­sur­se­ne våre og fol­ket. Per­son­lig lar jeg meg fa­sci­ne­re av at man i Troms nå har fått med seg at de trek­ker meg seg 75.000 finn­mar­kin­ger til den litt med­tat­te rik­dom­men til Troms kraft, med ut­byt­te og det hele. I Finn­mark kvit­tet vi oss med penge­pum­per som Finn­mark energi­verk og FFR i god tid før sam­men­slå­ing ble et tema. Vi er jo ikke dum­me...

DE­MO­NI­SE­RING: Fyl­kes­hu­set i Tromsø opp­fat­tes av en­kel­te som selve Mordor og Helve­tes for­gård. (Foto: Rolf Ed­mund Lund)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.