Hopp­le­gen­dens ukjen­te krigs­dra­ma

Med minste­mann Bjørn (1) og tre søs­ken flyk­tet ek­te­pa­ret Wirko­la fra na­zis­te­ne.

Altaposten - - Sidan 1 - Av Bjørn Ar­ne Jo­hann­es­sen og The­re­se Alice San­ne (foto), VG

Le­gen­den med tre sam­men­lagt­sei­re på rad i Hopp­uka – to gull fra Oslo-vm (1966) – og The Double med Ro­sen­borg (1971) var bare et drøyt år gam­mel da fa­mi­li­en Wirko­la på seks gjem­te seg i en fjell­hule uten­for Al­ta, mens sol­da­ter fra den tys­ke ok­ku­pa­sjons­mak­ten slo til med nåde­løs bru­ta­li­tet med tvangs­eva­ku­e­ring, og ned­bren­ning av Finn­mark og Nord-troms.

– Det er det mest dra­ma­tis­ke som har skjedd i mitt liv, men jeg var for li­ten til å hus­ke noe. Du kan godt si hel­dig­vis, sier Bjørn Wirko­la.

Grov ned ei­en­de­le­ne

Over­gre­pet mot be­folk­nin­gen i nord skjed­de på di­rek­te ord­re fra na­zis­te­nes dik­ta­tor Adolf Hit­ler. «Der Füh­rer» tok i bruk den bren­te jords tak­tikk for å fra­ta den sov­je­tis­ke Røde armé res­sur­ser un­der til­bake­to­get fra Mur­mansk­fron­ten. Nord­menn som ikke ad­lød ord­re fra Hit­lers sol­da­ter ble tatt til fan­ge el­ler skutt. Na­er 60.000 av si­vil­be­folk­nin­gen ble tvangs­flyt­tet sør­over. Om lag 28.000 gjem­te seg i gru­ver, fjell­hu­ler og i ut­mark un­der sa­er­de­les kum­mer­li­ge for­hold gjen­nom en hel vin­ter. Fa­mi­li­en Wirko­la var blant hule­boer­ne høs­ten 1944. Men de re­tur­ner­te til små­bru­ket i Al­ta et­ter en stund i vill­mar­ken. Fryk­ten for å om­kom­me på fjel­let vin­ters­tid med fire små barn fikk for­eld­re­ne Astrid og Karl til å om­be­stem­me seg, for­tel­ler hopp­kon­gen.

– Dem tok til vet­tet og dro ned til byg­da. Men al­le hu­se­ne på går­den ble brent ned, og dy­re­ne skutt av tys­ker­ne. En hel del av ei­en­de­le­ne våre ble imid­ler­tid gravd ned på et hem­me­lig sted på ei­en­dom­men og pluk­ket frem igjen et­ter kri­gen, sier Wirko­la.

Bod­de hos tan­ta

Fer­den som flykt­ning i eget land fore­gikk i båt og med tog, og den end­te til slutt på In­der­øy i Nord-trøn­de­lag, hvor Bjørn Wirko­las tan­te sør­get for hus­rom og hjer­te­rom til len­ge et­ter fre­den i 1945.

– Det var helt sik­kert en tøff start på li­vet. Men det var verst for for­eld­re­ne mine, og store­søs­ter (Lil­li­an) som mer­ket be­last­nin­gen. Jeg og de and­re (Kurt og Guri) var for små, sier Wirko­la.

Led in­gen nød

Han for­tel­ler den gri­pen­de his­to­ri­en til VG der han sit­ter i sofa­kro­ken hjem­me på Mel­hus uten­for Trond­heim. Og til­leg­ger at han har va­ert til­ba­ke på In­ner­øy fle­re gan­ger og ut­trykt takk­nem­lig­het.

Karl Wirko­la – el­ler bare «Kal­le» som han gikk un­der i Al­ta-sam­fun­net – reis­te nord­over like et­ter fre­den. Han var sne­k­ker av yrke, og fikk tak i bygge­va­rer. Nok til et lite hus slik at kona og bar­na kun­ne kom­me hjem igjen. Fle­re år et­ter kri­gen kom «minste­mann» In­ge til ver­den.

Bjørn Wirko­la kan ikke hus­ke at fa­mi­li­en led noe nød i et­ter­krigs­åre­ne un­der gjen­reis­nin­gen. De had­de bud­skap som for­syn­te dem med kjøtt, egg og melk. El­lers dyr­ket de det de treng­te på går­den.

Hop­pin­ter­es­sen

Selv var han ikke gam­le gut­ten da han ble li­den­ska­pe­lig opp­tatt av ski. Det gikk mest i lang­renn den førs­te ti­den, så ble det mer og mer hopp, ofte i nord­lys på et par hopp­ski som fa­ren had­de høv­let og kap­pet til.

Hu­mo­ris­tisk sans av det rå sla­get – et av hans vå­pen mot kon­kur­ren­te­ne da han nåd­de ver­dens­top­pen – mang­let hel­ler ikke i gutte­da­ge­ne. Da fa­ren (nord­norsk mes­ter i kom­bi­nert) måt­te en tur inn­om syke­stua et­ter ska­de i hopp­bak­ken, bar han skinn­jak­ken hans hjem, og sleng­te den inn på kjøk­ke­net.

– Her er alt som er igjen av gub­ben, sa jeg til mam­ma. Hun fikk et sjokk av en an­nen ver­den. Men hun fikk da en for­kla­ring på det et­ter hvert, sier Wirko­la, og gli­ser godt.

I ja­nu­ar er det 50 år si­den alta­va­e­rin­gen vant den tysk-øster­riks­ke hopp­uke for tred­je gang. Han klar­te kunst­styk­ket tre gan­ger på rad. Det har in­gen and­re klart et­ter ham i ver­dens mest pre­sti­sje­tun­ge hopp­tur­ne­ring.

Han inne­har også en an­nen re­kord, delt med Jens Weiss­flog, med ti renn­sei­rer to­talt for­delt slik på de fire bak­ke­ne: Oberst­dorf (1), Gar­misch-par­ten­kir­chen (3), Inns­bruck (3) og Bisch­of­shofen (3).

Ar­tig

På spørs­mål fra VG om han had­de fore­stilt seg en slik idretts­kar­rie­re da han had­de vun­net Hopp­uka tre gan­ger – og to år se­ne­re er­stat­tet spissle­gen­den Odd Iver­sen i Ro­sen­borg med se­rie- og cup­mes­ter­skap (han sco­ret i fi­na­len i 1971) – smi­ler han og ris­ter på ho­det. – Det er bare blitt ver­re og ver­re med åre­ne med det­te le­gende­ma­set. Men det er jaek­la ar­tig å bli satt pris på for det jeg har gjort. Det har vist seg vans­ke­lig å gjen­ska­pe de re­sul­ta­te­ne jeg opp­nåd­de, men jeg må si det var dår­lig be­talt sam­men­lig­net med i dag, sier Wirko­la.

35-65 kro­ner da­gen

Han for­tel­ler at han fikk 35 kro­ner da­ger for tapt ar­beids­for­tje­nes­te når han re­pre­sen­ter­te Nor­ge i in­ter­na­sjo­na­le hopp­renn. Et­ter at han gif­tet seg steg dags­ho­no­ra­ret til 65 kro­ner. I dag van­ker det minst en mil­lion kro­ner på den som vin­ner Hopp­uka sam­men­lagt. I tids­rom­met 1963 til 1972 na­er­mest eide Nor­ge Hopp­uka. Wirko­la me­ner den tøf­fe og uni­ke tre­nings­kul­tu­ren var ho­ved­år­sa­ken. Toralf En­gan, Tor­geir Brandt­za­eg, og In­golf Mork vant hver sin gang. Wirko­la sto alt­så til­ba­ke med tre. Iføl­ge ham selv skul­le det va­ert én til, slik at han had­de stått med fire sam­men­lagt­sei­ere på rad i dag. Fort­satt har han litt tungt for å svel­ge en ar­ran­gør­tab­be i Bergi­sel­bak­ken i 1970. – Jeg ble feil­målt. De snøt meg for 1,5 me­ter på leng­den, sier Wirko­la. Horst Queck fra Øst-tysk­land vant sam­men­lagt. Det skil­te bare 2,8 po­eng til Wirko­la på an­nen­plass da regn­ska­pet ble gjort opp et­ter «fi­na­len» i Bisch­of­shofen.

Le­gen­da­risk be­grep

Be­gre­pet «hop­pe et­ter Wirko­la» fes­tet seg i norsk dag­lig­tale et­ter Oslo-vm i 1966. Det var Nrk-iko­net Bjør­ge Lille­li­en som ut­brøt føl­gen­de om øst­tys­ke­ren Die­ter Ne­u­endorfs mis­lyk­ke­de hopp i kam­pen om Vm-gul­let i Hol­men­kol­len: «Slik går det når man hop­per et­ter Wirko­la».

HEDRET: Wirko­la hav­net også på edel flas­ke. For noen år til­ba­ke var en Cog­nac med hans sig­na­tur å få kjø­pe på Vin­mono­po­let. (Foto: Bjørn Ar­ne Jo­hann­es­sen)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.