Sliter med medisinmangel
Medisin-mangelen i Norge stjeler mye tid og ressurser fra de lokale apotekerne.
Over flere år har det vaert en økende tendens til at landets apotek ikke klarer å skaffe til veie den medisinen kundene har behov for. NRK meldte mandag at det i 2016 ble det meldt om 191 tilfeller av legemiddelmangel i Norge, i 2017 358 tilfeller og i 2018 hele 684 tilfeller.
– Ja, vi merker at produsentene ikke klarer å levere alle de medisinene vi bestiller, og dette er noe som har økt på gjennom årene, sier farmasøyt og deleier i Apotek 1 Alta, Paul Nielsen, til Altaposten.
Blodtrykk og stoffskifte
Nielsen sier at det i 2018 saerlig har vaert vanskelig å få tak i en spesiell type stoffskiftemedisin, ulike blodtrykksmedisiner, ulike typer astmamedisin og endel kolestrolsenkende preparater.
– I de aller fleste tilfeller klarer vi å løse det ved at man importerer utenlandske pakninger, altså preparater som har de samme virkestoffene, men hvor pakning og tekst står på et annet språk. Men det hender at vi ikke klarer å skaffe medisin – og da må pasienten tilbake til legen for å se om det kan vaere en annen medisin som kan ha tilsvarende effekt, forklarer Nielsen. Han legger til: – Men det er en utilfredsstillende situasjon og veldig ressurskrevende for alle ledd. Både for grossistene, for oss på apotekene, for legene og hjemmesykepleierne. I tillegg skaper det usikkerhet for pasientene. – Hva er årsaken til problemet?
– Jeg har ikke noe annen forklaring enn det som fremkommer i media. Legemiddelindustrien er sentralisert og ofte produseres det aktuelle legemiddelet bare på en eller få plasser. Da blir systemet sårbart. Kommer det en syklon, en brann eller en båt går ned, så står man der.
Andreas Dåvøy ved Apotek 1 på Amfi utdyper:
– En lastebåt kan ha medisiner tilsvarende et halvt års forbruk i Norge og hvis den plutselig havarer, så går hele lasten tapt. Så her er mange faktorer vi ikke rår over, sier Dåvøy ved Nordlysapoteket.
Billige norske medisiner
Paul Nielsen sier at det norske markedet er lite i verdensmålestokk og at medisinene er mye billigere enn i mange andre land.
– Dette kan ha betydning for at produsentene prioriterer de store markedene før oss, sier han. – Kan de ulike apotekene i Alta dra nytte av hverandre?
– Ja, vi er heldige som har flere apotek i byen, som vi kan dra veksler på og sende kunder over til, sier Nielsen.
– Hva sier pasientene når dere gang på gang må si at dere ikke klarer å få tak i medisinen deres? – Det er vanskelig for kundene å forstå. De lurer på hvorfor vi ikke bare kan bestille det inn. Men dette er som sagt et nasjonalt problem, som vi ikke kan løse. Det som skaper frustrasjon, er at vi heller ikke vet når medisinene kommer inn, sier Nielsen. – Kan løsningen vaere at Norge betaler mer for medisinen? – Det er i så fall et politisk spørsmål, sier Nielsen.
– Bestill i tide
Andreas Dåvøy råder pasientene som går på livsviktige medisiner om å komme til apoteket, før de tar siste tablett i boksen.
– Det kan vaere greit å komme i god tid, slik at vi rekker å bestille inn et synonympreparat hvis det blir løsningen. Men vi ønsker heller ikke at folk kommer flere måneder i forveien. 1-2 uker i forveien er fint. Hvis folk begynner å hamstre kan det også føre til at de som virkelig trenger det ikke får nok medisin, sier farmasøyten ved Apotek 1, Nordlys.
Det er vanskelig for kundene å forstå. De lurer på hvorfor vi ikke bare kan bestille det inn. Apoteker Paul Nielsen.