– Kjøpepresset er stort i Alta
Namsmann, Susanne Kristiansen, bekymrer seg for den forestående renteøkningen fordi hun vet at mange altavaeringer har store banklån, flere smålån og kredittkortgjeld.
Antallet gjeldssaker i Alta øker. Namsmannen ser med bekymring på renteøkninga. Av Hanne Larsen hanne@altaposten.no Antallet altavaeringer som ikke klarer å betjene gjelda øker.
– Ja, det er en generell økning i antall gjeldssaker over hele landet og Alta er en del av dette bildet. Men Alta utmerker seg ikke i forhold til andre kommuner. Det er andre kommuner i Finnmark som har flere saker per tusen innbygger, sier namsmann i Alta, Susanne Kristiansen. Finnmark på topp Tallene for Finnmark i 2018 har ikke namsmannen ennå oversikt over, men på landsbasis har økninga vaert på 6,3 prosent for første halvdel av 2018. Ifølge Aftenposten er det Finnmark og Østfold som har høyest andel innbyggere med betalingsanmerkninger.
– Det vi ser er at det er en kraftig økning i antall småkrav, som for eksempel legeregninger. Alt i alt så øker antall saker, men vi ser ingen kraftig økning. Når renteøkningen kommer i 2019, må vi bare vente og se om det blir markant økning, sier Kristiansen. Kjøpepresset er stort Styringssrenta i Norge har vaert rekordlav over mange år, men er nå på vei oppover. I september 2018 økte renta for første gang på svaert lang tid fra 0,5 prosent til 0,75. Sentralbanksjefen har varslet ytterligere to, og muligens tre, rentehevinger i 2019. Dette vil også bety dyrere boliglånsrente. Altavaeringer er glad i eneboliger, bygger gjerne stort og har mange eiendeler i form av biler, scootere, ATV-ER og nye møbler. På spørsmål til namsmannen om forbruksmønsteret bekymrer henne, svarer hun:
– Kjøpepresset er stort i Alta og renteøkningen bekymrer meg litt. – Er bankene for slepphendte mener, du eller tar de tilstrekkelig ansvar? – Bankene sier at de har tatt høyde for renteøkningen, men det bankene per i dag ikke ser, er alle de andre lånene, og kredittkortgjelda. Dette er ofte dyre lån som gjør at bildet ser annerledes ut, sier Kristiansen. I 2019 innføres et gjeldsregister hvor all samlet gjeld skal fremkomme.
– Da vil bankene sitte med hele gjeldsbildet foran seg når de vurderer din evne til å betjene lånene. Så dette ønsker jeg velkommen, sier namsmannen. Baserer seg på overtid Hun mener ikke at folk er dumme, men kanskje for optimistiske når de planlegger hvordan lånene skal betales ned. – Når et ungt par går i banken og ber om lån er de begge i jobb og baserer seg kanskje på overtid for å få betalt lånene. Så lenge de er friske og har full jobb går hjulene rundt, men plutselig skjer det uforutsette ting. Man man bli sykemeldt, ufør, skilt eller arbeidsgiver kan gå konkurs. Økonomien er så stram at man klarer forpliktelsene sine, men man har ingen buffer, forklarer Kristiansen. – Frykter du stor økning i antall gjeldssaker i 2019? – Økning blir det, men hvor stor den blir kan jeg ikke si noe om. Det som er positivt er at arbeidsledigheten er lav, sier namsmannen. – Hvilket råd har du til folk med stor gjeld? – Har du problemer med å betale regningene så ring til kreditorene og be om utsettelse. Får du en strømregning du ikke klarer å betale, så ring til kraftlaget og be om å få delt regningen i to. Når regningene havner hos oss blir det mye dyrere og man sitter med mye større utgifter enn man hadde i utgangspunktet.