– For enkelt å ta opp lån
Å møblere hjemmet sitt med lånte penger kan vaere en farlig løsning. Det vet gjeldsrådgiverne i Alta kommune.
Nav-leder oppfordrer til taering etter naering.
Alta kommunes gjeldsrådgiverstilling ligger under NAV, og leder for NAV i Alta, Randi Østgaard, bekrefter at de som jobber med økonomisk rådgivning har mer enn nok å gjøre.
– Vi merker en reell pågang, men om det skyldes at vi har gjort tjenesten mer kjent eller om behovet er reellt økende det vet jeg ikke, sier Østgaard, som ikke kan tallfeste antall klienter med behov for bistand på dette området.
Nok å gjøre
Per i dag har NAV en hundreprosent stilling som gjeldsrådgiver, pluss at alle veilederne hos NAV snakker med sine brukere om privatøkonomi og utfordringer knyttet til økonomi og betalingsevne.
– Vi kunne alltids hatt bruk for mer ressurser, men slik er det vel for mange, sier Nav-lederen, på spørsmål om de kunne fylt opp en ekstra gjeldsrådgiverstilling.
Når sakene ikke lar seg løse ved rådgivning er namsmannen neste skritt. Da er det alvor og folk må selge unna eiendeler og i verste fall går huset med i dragsuget.
For lett å låne
I mandagens avis kunne Susanne Kristiansen, seksjonssjef for namsforvaltningen i Alta lensmannsdistrikt, bekrefte at antall gjeldsofre i Alta er økende, på linje med resten av landet. Kristiansen ser med bekymring på den forestående renteøkningen i 2019, som er varslet å øke to-tre ganger i løpet av året. Og hun advarer saerlig mot korrtsiktig gjeld og kredittkortgjeld.
Østgaard hos NAV er helt enig i at kortsiktig gjeld kan bli en kortvarig lykke.
– Jeg funderer på om det er blitt for enkelt å ta opp lån. Man ser at det lokkes med forbrukslån både via internett og i Tv-reklame. Før måtte du i banken og omtrent kle av deg før du fikk lån. I dag er det helt annerledes, sier Østgaard.
Krevende saker
Hun og hennes kolleger ser ofte eksempler på folk som har latt seg lokke til å handle over evne med lånte penger. – Vi har mange saker og det er krevende saker å jobbe med. Det er ikke artig når folk står i fare for å miste hus og hjem, som i de verste tilfellene. Når man ikke lenger rår over økonomien rammer det så mange. Det kan vaere barn som ikke kan vaere med på fritidsaktiviteter og det kan vaere foreldre som står bak og prøver å hjelpe, sier Østgaard. – Det later til at mange i dag ikke bare bygger store hus, men at også alle møblene skal vaere nye. Hva tenker du om den trenden? – Mange er opptatt av at fasaden skal vaere fin og fasade koster. Da vi var i etableringsfasen arvet og fikk vi møbler. Og hadde vi råd å kjøpe en sofa var vi kjempefornøyd. Og det kjøpte vi med egne, oppsparte midler. Mens i dag skal alle møblene vaere nye og alt skal vaere på plass med en gang, påpeker Nav-lederen.
– Taering etter naering er det noe som heter. Tror du det er et begrep de unge i dag kjenner til?
– Jeg tenker at det er et begrep vi burde vende oss tilbake til. Og jeg mener kunnskapen om personlig økonomi burde komme inn på et tidlig stadie, også i skolen. Som foreldre plikter vi også å gi barna denne kunnskapen. At vi kan ikke skaffe alt med en gang, mener Nav-lederen.
Hun tror mange unge etablere får sjokk når de flytter hjemmefra og innser hvor dyrt det bare er å leve.
– Jeg tror mange får seg en aha-opplevelse bare av å se hvor mye en tannkremtube koster. Et råd er kanskje å prøve å bo litt før man kjøper nytt utstyr og nye møbler, mener hun. – Hvilke problemer kommer folk til med dere og hvilken hjelp får de?
– For de som har fast inntekt er det gode forutsetninger for å hjelpe med å få på plass en nedbetalingsplan. Vi kan også gi veiledning uavhengig av inntekt, sier Østgaard. – Hvilket råd har du til de som sliter?
– Oppsøk hjelp så tidlig som mulig. Mange ganger opplever vi at når de kommer så har de så mye at de har gitt opp. Alt er blitt uoversiktlig. Så kom tidligere, oppfordrer Nav-lederen.