Altaposten

Solgte for å få tid til å leve

Før jul bestemte Bjørn Ove Thomassen seg for at 2. januar 2019 skulle bli datoen da livet hans startet.

- Av Tom Skoglund tom@altaposten.no

For ti år siden startet Bjørn Ove Thomassen eget selskap. På veien har han forsaket både familie og venner. Nå har han solgt Trailer og Maskinserv­ice AS, og ser fram til å kunne leve livet.

– Drivkrafte­n min har alltid vaert å tjene penger. Jeg bestemte meg tidlig for hva jeg ville, og var helt konsekvent på at jeg ville satse alt på å nå målet. Jeg har ikke viket en millimeter på veien hit og har hatt så sterk tru på at jeg ville nå dette målet at jeg aldri har vaert redd for å satse absolutt alt.

35 år gammel kan dalingen Bjørn Ove Thomassen slå fast at målet han satte seg er nådd. Han har allerede figurert på «inntektsto­ppen» i Alta, og like etter nyttår ble det klart at han solgte bedriften han har bygget fra ingenting til den landsdekke­nde kjeden Team Verksted. Med imponerend­e vekst har Trailer & Maskinserv­ice AS gjort det oppsiktsve­kkende bra.

Salgssumme­n er konfidensi­ell, men Thomassen legger ikke skjul på at han tjente godt på salget.

I og med at han fortsetter som daglig leder for bedriften, bare under Team Verksteds paraply, er han dessuten sikret ei formodentl­ig grei lønn også i framtiden.

Motornerd

For å finne ut hvorfor det var skruing og fiksing av store maskiner han skulle ende med å gjøre seg rik på må vi tilbake til ungdomstid­en. For det var med traktorer det begynte. Naermere bestemt veterantra­ktorer:

– Ved siden av offervilje og en drivkraft, må du ha interesse for faget for å lykkes. Det har jeg. En helt enorm interesse for motorer og mekaniske innretning­er. Interessen kom for alvor da jeg begynte å samle på veterantra­ktorer, sier han, og forklarer hvordan tunet utenfor foreldrene­s hus i Tverrelvda­len ble okkupert av stadig flere veterantra­ktorer.

– Jeg fikk etter hvert et stort nettverk med motorinter­esserte, og da traktorint­eressen ble en mani bestemte jeg meg for å etablere mitt første selskap.

Enkeltpers­onsforetak­et Thomassen Traktor & Deler ble født i 2005. Utad profilerte han selskapet som Classic Traktor & Deler, fordi det hørtes litt bedre ut.

– Jeg importerte deler til veterantra­ktorer. Det var et ganske snevert marked, sier han og ler.

– Det var ikke store inntektene. For å spe på begynte jeg å skru på utstyret til byens bønder. Men jeg skjønte etter hvert at det ble et problem. Bøndene har jo ikke «paeng», og leier inn hjelp først når noe går i stykker. Så fant jeg etter hvert ut at anleggsbra­nsjen er mer opptatt av å drive vedlikehol­d, da ødelagte maskiner kan føre til kostbare stopp på store anlegg.

Fra ideen ble født i 2008 til det Trailer & Maskinserv­ice AS var etablert tok det bare et øyeblikk.

– Det var ikke en godt planlagt etablering. Det gikk i butikkjobb på dagtid og skruing på kvelden. Og oppå dette måtte jeg finne ut hvordan jeg skulle drive et selskap. Jeg jobbet døgnet på tamp, sier han.

Gass og oppdrett

Raskt etter oppstarten i 2008 fikk Thomassen et oppdrag som skulle bety mye. Via kontakter kom han seg inn på Melkøya.

– Jeg ble oppringt med spørsmål om jeg kunne se på ei kran de hadde fått problemer med. Så jeg reiste ut og fikset krana. Når de så at jeg leverte raskt og godt, så var veien kort til å kontakte meg på ny.

Det hele formaliser­te seg raskt i fast servicekon­trakt. TMS har siden da vaert et av få Alta-selskap med faste inntekter fra Melkøya.

– Men det er maskinentr­eprenørene og byggentrep­renørene i Alta som er grunnen til at TMS eksisterer. Uten dem ville jeg aldri nådd dit jeg er i dag. Jeg har fått muligheten, og innfridd deres forventnin­ger. De har ikke alltid vaert like glade når regningen har kommet, men de har alltid visst at de kan stole på meg og på TMS, sier han.

Da muligheten bød seg tok TMS også på seg oppdrag til havs. For både båter og oppdrettsf­låter er utstyrt med motorer og løfteanord­ninger.

– Alt som finnes i et maskinrom, eller rundt ei kran kan vi skru på. Vi fikk sjansen, beviste at vi kunne levere og har siden fått bli med på oppturen til oppdrettsn­aeringen. Det er det nok ikke mange som hadde trodd. At en kar fra øverst i Dalen plutselig skulle ligge om bord på en båt og skru, sier han og ler.

En pluss en ble syv

I 2009 valgte Bjørn Ove å gå til sin første ansettelse. I dag teller selskapet seks, pluss Thomassen selv.

Filosofien er den samme som da han var alene; å vaere tilgjengel­ig og klar til utrykning til alle døgnets tider.

– Tilgjengel­igheten har skapt et behov i markedet. Folk vet at de kan ringe når som helst, og at vi stiller opp, samt at vi gjør en god jobb uansett oppdrag. Og de ansatte har vaert både trofaste, dyktige og med skikkelig stå-på-vilje. De har bidratt sterkt til at bedriften har levert så sterkt over så mange år.

Sofa, seng og banjo

Da selskapet vokste seg ut av de leide lokalene på gamle Aronneskjo­sen, var det duket for flytting. I 2016 kunne dørene åpnes i nye, flotte lokaler på ny-kjosen, i Kleggveien.

– Det var spesielt å måtte ta lån for første gang i sitt liv, og da et lån i ti millioners­klassen. Jeg var litt nervøs.

Nå er nervøsitet­en byttet ut med stolthet over bedriften som står der i dag. Verkstedet er fullt av arbeid. Butikken bugner med varer og lageret er stappfullt med utstyr og gods ment til eget bruk så vel som til videresalg.

I administra­sjonen i andreetasj­en har lunsjromme­t fått tak-tilgulv-vinduer og utsikt ut mot det nye industriom­rådet.

– Egentlig skulle jeg hatt kontoret mitt her, men guttan hadde et poeng i at jeg nesten aldri er på kontoret. Så da endret vi så lunsjromme­t fikk utsikten, humrer Thomassen.

Hans eget kontor ligger vegg i vegg. Foruten de typiske ringpermfy­lte hyllereole­ne, arbeidspla­ssen rundt Pcen og møteromsbo­rdet er kontoret utstyrt med sofa, seng – og en banjo (!)

Mer om banjoen senere. Senga har i alle fall en naturlig forklaring:

– Den er der for min gode venn og kollega Kristian Mikkel Eriksen. Han bor øverst i Stilla, og de

gangene han har vaert ute for å ta en øl kan han sove over her. Eventuelt om det er dårlig vaer opp mot Jotka.

Angrer

Bygget han er så stolt av forblir i hans eie. «Innmaten», selskapet Trailer & Maskinserv­ice, har Team Verksted kjøpt med hud og hår.

I etterkant av at salget gikk i boks har Thomassen tillatt seg å filosofere over livet, med utgangspun­kt i der han er i dag. Han er ikke like glad for alle valg og prioriteri­nger han har gjort:

– Jeg har ofret alt for å komme dit jeg er i dag. Og da mener jeg alt. Familie, venner, fritid og personlig økonomi, absolutt alt. Jeg har hatt en innstillin­g om at jeg måtte ofre alt for å nå målet. All tid har gått til bedriften, og alt jeg har tjent har blitt pløyd tilbake i bedriften. Det har også gått hardt utover privatlive­t, sier han og blir alvorlig:

– Når jeg ser på livet til de rundt meg som er 35, de jeg vokste opp med - vennene mine - kontra mitt liv, så er de etablert med hus og hjem, kone og barn. Det har jeg forsaket. Jeg har økonomisk trygghet, men er den eneste på min alder uten barn. Det har jeg tenkt mye på i senere tid.

For når hvert våkne øyeblikk går til bedriften, går det på bekostning av noe:

– Alt man gjør har konsekvens­er. Alle som drømmer om å gjøre noe lignende bør tenke nøye over dette. Selv ser jeg nå at jeg skulle lyttet til de som er eldre enn meg, og prioritert annerledes. Jeg er kommet til et punkt der jeg ser at penger ikke er alt.

Ukjent fenomen

Han har ingen intensjon om å ligge på latsiden når han «bare» skal drive en bedrift som runder 30 millioner i årlig omsetning. Men nå er et ukjent fenomen i ferd med å dukke opp i Bjørn Oves liv. Fritid.

– Før jul bestemte jeg meg. 2. januar 2019, datoen da Team Verksted formelt overtok, skulle og vaere dagen da jeg startet å leve. Jeg snakker ikke om å forsømme arbeidet, men om å også finne tid til andre ting. Jeg skal stille opp for familie og venner, dukke opp på middager hos foreldrene mine. Tanken på å stifte egen familie ligger og der. Og så har jeg tre ting jeg skal gjøre, sier han med et lurt smil.

– Tre ting? Hva da?

– Jeg skal se isgangen i Tanaelva, og planlegger å dra til Storfoss for å få med meg denne. Jeg vet ikke hvorfor, jeg har bare lyst til å se dette. Nummer to er at jeg vil laere finsk. Heller ikke her kan jeg si hvorfor, det er bare noe jeg har fått for meg. En slags indre stemme som jeg har bestemt meg for å lytte til, sier Thomassen.

– Og den tredje?

– Jeg vil laere å spille banjo! Bare fordi jeg har lyst til det, fordi jeg kan – og fordi jeg har tid!

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ?? SENG OG BANJO: Som et bynaert overnattin­gstilbud har Bjørn Ove utrustet kontoret med seng, så kompisen og samarbeids­partneren har et sted å sove når vaeret oppover mot Jotka er dårlig. Banjoen er hans egen.
SENG OG BANJO: Som et bynaert overnattin­gstilbud har Bjørn Ove utrustet kontoret med seng, så kompisen og samarbeids­partneren har et sted å sove når vaeret oppover mot Jotka er dårlig. Banjoen er hans egen.
 ??  ?? RIKHOLDIG UTVALG: Selv om hovedgesje­ften er skruing og fiksing har også butikken blitt prioritert.
RIKHOLDIG UTVALG: Selv om hovedgesje­ften er skruing og fiksing har også butikken blitt prioritert.
 ??  ?? LIVSVERKET: Bjørn Ove Thomassen begynte karrieren med å skru på traktorer. Talentet, forretning­steften og en ubegrenset offervilje har ført han dit han er i dag. (Alle fotos: Tom Skoglund)
LIVSVERKET: Bjørn Ove Thomassen begynte karrieren med å skru på traktorer. Talentet, forretning­steften og en ubegrenset offervilje har ført han dit han er i dag. (Alle fotos: Tom Skoglund)
 ??  ?? SMEKKFULLT: Lageret viste seg å vaere for lite allerede på innflyttin­gsdagen. Når man leverer til alt fra anleggsmas­kinbransje­n til oljenaerin­ga og oppdrettsn­aeringa må lagerbehol­dningen vaere bred.
SMEKKFULLT: Lageret viste seg å vaere for lite allerede på innflyttin­gsdagen. Når man leverer til alt fra anleggsmas­kinbransje­n til oljenaerin­ga og oppdrettsn­aeringa må lagerbehol­dningen vaere bred.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway