Oppvokst med ADHD
Stefan var bråkmakeren få ville høre på.
avhengigheten av oppmerksomhet er fortsatt sterk, men i dag klarer han å forvalte det. Med årene blir man klokere, og roligere. Også de med ADHD. – Jeg er en utrolig oppmerksomhetssyk person den dag i dag. Jeg vet at det kan vaere en svakhet. Jeg kan vaere brautende i et rom, der det kanskje er mennesker som har lavere stemme. Jeg tror barndommen har vaert med å skape dette behovet. I dag evner jeg å reflektere over det og avpasse min måte å vaere på. Jeg klarer å se meg selv i den sosiale settingen og jeg løfter frem de som trenger hjelp. Han forteller at det er i løpet av de siste fem årene at han har utviklet seg til å forstå og justere seg selv. Nå mener han at 33 år med erfaring burde brukes til noe, han er tross alt en av de første voksne som har levd med diagnosen et helt liv. – I enkelte andre land finnes det ikke ADHD, hvorfor det?, spør han seg, og påpeker at selvsagt blir man født med diagnosen, men han tror måten det norske skolevesenet er bygd opp setter fyr på urolighetene.
– Jeg mener samfunnet, eller psykologien, burde ta utgangspunkt i oss som står her nå. Finne ut hva som skjer med sykdommen når man blir med moden og voksen. Mange vet ikke hva de skal gjøre når de blir voksen, de har ingen skolegang og får ingen jobb. Har ingen rytme i livet. Mitt ønske er å bruke den kunnskapen på de som er barn i dag, slik som min sønn, som også har fått diagnosen. Bekymringsfull utvikling Han mener at dersom skolen ikke var utviklet seg til å bli en stillesittende resultatorientert institusjon, så ville barna med ADHD vaert de mest effektive elevene.
– Skolen har endret seg de siste 60 årene til å bli teoretisk tung og har et stort fokus på resultater. Det legges mye energi og oppfølging i de tunge teoretiske fagene, som disse energibarna ikke klarer å følge med på. Jeg mener diagnosen har blomstret opp samtidig som skolene har blitt mer teoretisk tung. Jeg kan ikke hardnakket påstå at det er en sammenheng, men jeg tenker at det ikke er tilfeldig.
Samtidig som dette skjer blomstrer også medievanene i samfunnet. Befolkningen blir bare mer og mer inaktive, og kommunene må legge ekstra penger i å fremme folkehelse.
– Plutselig har vi unge som har krevende teoretiske fag på skolen, det er mindre gym og fysisk aktivitet og hjemme går det mye i dataspill. Barn får all sin stimuli via TV eller PC og foreldre forstår ikke hvorfor barna er urolige. Midt oppi dette kommer ADHD i full fart. Han påpeker at tallene for de som ikke klarer å fullføre skolegangen er bekymringsfulle, og da saerlig gutter og menn. – Når vi ser denne utviklingen så burde vi vaere mer redde for at vi kan ha funnet feil svar på «problemet». Fordi jeg er født med mangel på impulskontroll så er ikke jeg kapabel til å studere, er ikke sant. Jeg gjør det nå. Den perfekte skolen Stefan referer til Japan, der diagnosen eksisterer, men ikke blir brukt. De har nemlig en annen måte å legge opp dagene – Her starter dagen med fysisk aktivitet og gjentar det flere ganger i løpet av dagen. Det samme gjelder med måltider. Barn bør få spise hvert fall to ganger om dagen. Så har man de teoretiske fagene, som selvsagt må med. Også burde dagene avsluttes med aktiviteter eller oppgaver, som de fikk velge ut ifra interesser og som kunne ha innvirkning på karakterene. Da får man en følelse av å mestre. Han slår også et slag for filosofien, og ønsker at faget skal implementeres allerede på videregående skole. – Skremmende mange vet ingenting om livet og samfunnet, utenfor skolen. Fra tidlig alder burde vi laere om økonomi, hvorfor vi betaler skatt og hvordan ting fungerer. Jeg vet at jeg hadde hatt godt av det. Kan snu bort Tv-ene Når Stefan tenker tilbake på sin egen oppvekst savnet han denne skolen. Og noen som satte tydelige grenser for hva som var akseptert. Nå er han i stand til å forklare, og han håper det er noen som ser og er enige. Han er selv på den andre siden av de dårlige valgene. Det gjør at han har et intenst ønske om å hjelpe.
– Kroppen er roligere, men det er fortsatt støyende i hodet. Det jeg vet i dag er at jeg kan snu Tv-ene og jeg kan bestemme hva som er på kanalene. Og når jeg kan det så mener jeg at jeg har en fordel. Nå kan jeg bruke den overveldende energien til å studere psykologi, drive bedriften min, skrive bok, lage podcast, stelle hjemme og ta vare på familien min. Så ADHD er ikke en svekkelse. Det handler bare om å laere seg hvor man skal bruke energien.