Tar barnevernssak helt til Strasbourg
Advokat Lise Heggeli er forberedt på å ta en barnevernssak i Alta helt til topps i rettssystemet, inkludert domstolen i Strasbourg. Hun mener det foreligger alvorlige feil i saksbehandlingen for et akuttvedtak.
Altfor mange saksbehandlere, fristbrudd og manglende utredning, er grunnene til at advokaten vil ta akuttvedtaket til Høyesterett. Om det blir nødvendig, kan de ta den til den europeiske menneskerettighetsdomstolen.
– Problemet med akuttvedtaket der barnet flyttes ut av mors hjem, er at det skjer uten sakkyndig utredning, som det er rimelig å forvente. Videre treffes akuttvedtaket uten at det på forhånd er gitt adekvate, tilgjengelige hjelpetilbud til mor, forklarer advokat Lise Heggeli.
Saken om omsorgsovertakelse for barnet fra Alta, som nå er i tenårene, kan havne i den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Dette er hva advokaten mener har skjedd i denne saken:
• Saksbehandlingsregler ikke fulgt
• 22 saksbehandlere (9 ifølge barnevernet selv), reglene sier maks to
• Foreldres omsorgsevne er ikke utredet før akuttvedtak
• Hjemmebesøk ikke utført
• Barnets mulige laerevansker ikke utredet før akuttvedtak
• Nytt, uvarslet bevis fremlagt av kommunen i fylkesnemnda
• Kommunen brukte psykolognotat som bevis uten ha med psykologen som vitne
• Fristbrudd når akuttvedtak blir fattet i november 2017, og omsorgsovertakelse i februar 2018
• Tilsynsfører ikke oppnevnt før 1,5 år etter akuttvedtak
– Kan et akuttvedtak, truffet av en saksbehandler på barnevernets kontor, der kommunejuristen ennå ikke har sett på saken, underkastes domstolskontroll når det senere er gjort vedtak om omsorgsovertakelse, spør advokat Lise Heggeli.
Altaposten har snakket med flere kilder, som hevder at saken aldri skulle blitt en barnevernssak, men burde vaert utredet som en skolesak av PPT, på bakgrunn av mors bekymring og ønske om spesialundervisning. Vi har også vaert i kontakt med andre som kjenner mor og familien, både helsepersonell, venner og tidligere fagpersoner. Det snakkes om en mor som alltid har gjort sitt ytterste for å gjøre det beste for sitt barn. En dag ble kampen for en best mulig hverdag for barnet, snudd mot henne selv. Hun så at hun trengte hjelp, men hun visste ikke hvordan hun skulle få det.
– En vanlig liten familie
Det som først var et akuttvedtak da barnet viste mistrivsel på skolen og dårlig skolemotivasjon, ble etter kort tid et akuttvedtak som igjen ble avledet av vedtak om omsorgsovertakelse. Mor uttrykte høsten 2017: Barnet er slitent, skolelei og trenger spesialundervisning. Men barnet ble aldri utredet for laerevansker. Kort tid etter ble omsorgen for barnet overtatt av barnevernet. Advokaten forteller om en familie som har vaert svaert sammensveiset, men som har hatt to tøffe år. Det har ødelagt mye i familien.
– Mor er en helt vanlig, velfungerende kvinne med et godt hjem og godt nettverk. Hun ba gjentatte ganger om skolens hjelp da barnet falt ut av undervisningen, sier Heggeli.
Vi er hjemme hos den lille familien. Det er et pent hjem, rent og ryddig nykokt kaffe, litt kaffegodt i skåla og venner på besøk. Det eneste som mangler, er barnet. Mor er tydelig preget av situasjonen.
Barnet har vaert borte hjemmefra siden november 2017. Først i 2019 ble det oppnevnt tilsynsfører. Mors advokat sier at tilsynsføreren ikke var i kontakt med barnet før høsten 2019.
Under dette møtet skrev barnet: «Jeg vil flytte til mamma».
Advokaten mener saksbehandlingen før barnevernet overtok omsorgen, baerer preg av alvorlige mangler.
– Barnet og davaerende omsorgsbase er ikke utredet forut for akuttvedtaket. Deretter var det omplassering på et lite fundert grunnlag, for mors omsorgsevne ble jo aldri vurdert, sier Heggeli.
Når barnevernet overtar omsorgen
– Barnevernstjenestens virksomhet er for mange et ukjent område. Det mange ikke vet, er at et akuttvedtak blir truffet av en saksbehandler uten at kommunejurist har fått se på hvorvidt saksbehandlingsreglene er fulgt. Kommunejuristen tar deretter saken videre til Tromsø, hvor Fylkesnemnda som oftest legger til grunn at saksbehandlingen har gått riktig for seg og at vedtaket fra kommunen er riktig, sier advokaten.
Hun mener det er et problem for rettssikkerheten at du har en organisasjon som med et akuttvedtak kan velte en hel familiekonstellasjon uten at vedtaket er kvalitetssikret av jurister. Det er et problem at barnevernet ikke har ansatt jurister, som skatteetaten og politiet. Hun mener denne saken er et stjerneeksempel på hvor galt det kan gå når lokalt barnevern går for fort frem.
– Altfor mange saksbehandlere
Rutinene hos barnevernet sier at det skal vaere to saksbehandlere i hver sak. I denne saken er sier mor at det har vaert 28 personer inne i bildet (barnevernet sier ni). Få saksbehandlere er viktig for å ivareta taushetsplikt
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg
Opprettet i 1959 for å påse at Europarådets medlemsstater overholder sine forpliktelser i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon av 1950.
Består av en dommer fra hvert av 47 medlemsland.
Norge er dømt i flere saker høsten 2019.
Over 30 norske barnevernssaker er til behandling.
Etter at Norge er domfelt i EMD i flere barnevernssaker, skal Høyesterett trekke opp nye retningslinjer.
Avgjørelsene er bindende, Europarådets ministerkomité skal påse at de gjennomføres. Siden 2015 har domstolen tatt inn 35 saker som gjelder norsk barnevernspraksis. Sju av sakene er avgjort, med fellende dom mot Norge i fem av dem og frikjennelse i to saker. Høyesteretts avgjørelse kan føre til en ny praksis i både tingretten og lagmannsretten i slike saker framover, saerlig når det gjelder samvaersbetingelser, ifølge førstelagmann i Borgarting lagmannsrett, Marianne Vollan. og tillit, og at de skal kjenne saken godt.
– Med så mange saksbehandlere får du mange mennesker med liten kunnskap om familien. Mor sier og at hun ikke har hatt hjemmebesøk forut for akuttvedtaket – som i seg selv er oppsiktsvekkende. Det kommer på toppen av at saken ikke er utredet av oppnevnt sakkyndig, sier Heggeli.
– Det er ikke rart mor opplever at taushetsplikt er noe som tas altfor lett på i barnevernet i Alta. I tillegg er det oppsiktsvekkende at barnet ble flyttet fra mor til far uten at omsorgsevnen til far ble vurdert, sier hun.
Heggeli har aldri før vaert borti så mange saksbehandlere i en barnevernssak, selv ikke så mange som ni.
– Med så mange saksbehandlere får man til slutt en hel etat som kjemper for sitt vedtak, som hører på hverandre, ikke for å se flere sider av saken. Til slutt kan det bli prestisje for dem. Det er veldig uheldig, mener hun.
Hevder rettslig interesse
Det er omgjøring av akuttvedtaket fra november 2017 som står foran behandling i domstolene nå. Tingretten og lagmannsretten har avvist den og Heggeli regner med at den havner i Strasbourg.
– Det er svaert vanskelig for foreldre å få barnet tilbake når det først er gjort akuttvedtak. Da tar barnevernet ofte sikte på langvarig plassering, og samvaeret settes til minimum, seks ganger i året, sier hun.
Heggeli mener det er systemfeil ved norsk barnevern, der det for ofte fattes akuttvedtak uten reelt grunnlag, at dette misbrukes og kan bli starten på en prosess med langvarig, offentlig omsorg. Hun mener saken er eksempel på at det norske systemet ikke ivaretar Norges plikt etter artikkel 8 i Den eu
ropeiske menneskerettighetskonvensjonen til å jobbe aktivt for gjenforening for barn og foreldre etter omsorgsplassering. Hun opplyser at Høyesterett har varslet at de vil ta signalene fra menneskerettsdomstolen på alvor, og at fire barnevernssaker behandles i storkammer februar 2020.
– Det er godt nytt for vår sak. Vi håper Høyesterett også vil rette opp norsk fortolkningspraksis av vilkår om rettslig interesse å legger opp til en tolkning av loven der foreldre som min klient gis anledning til domstolsbehandling selv om det foreligger vedtak om omsorgsovertakelse i etterkant, sier hun.
Saken kan havne i Strasbourg
Advokaten mener det er på tide å profesjonalisere barnevernet.
– Det norske barnevernet har fullmakter fra Gud, men ingen jurister ved kontoret. Dermed har de for liten kvalitetssikring av egen virksomhet, som den du finner hos politi og skattevesen, sier Heggeli.
35 norske barnevernssaker er til nå tatt oppi menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Norsk barnevern blir kritisert for manglende saksbehandling, manglende utprøving av tiltak, manglende samvaer for foreldre som blir fratatt barn. Det norske barnevernet styres av kommunene, og fylkesnemnda som skal gjennomføre vedtak, støtter seg nesten alltid på vedtaket fra kommunen. Det er sagt at det norske barnevernet er et system med svakheter både i kompetanse, struktur og tilsyn, et system som åpner for vilkårlighet. Ofte bruker man ikke sakkyndige, og om man bruker psykologer – er det ofte uten barnefaglig kompetanse. Så hvordan kan dette fortsette å skje? Fordi også kontroll og kvalitetssikring har sviktet i norsk barnevern, hevder advokater.