Full krig om kri
Fordelinga av krisemillionene til reindrifta skaper splid innad i naeringa. «Når krybba er tom bites hestene» heter det i ordtaket, og det kan se ut som om det er det som nå rammer den hardt prøvede reindriftsnaeringa.
– Jeg har ikke sett snurten til krisemidlene som Staten har bevilget. Jeg lurer på hvor de har tatt veien. Skulle jeg ha ventet på de pengene ville reinen min vaert død for lenge siden, sier Mahtte Niillas Gaup, som tilhører vinterbeitedistrikt 30 C.
Tøff vinter
Den snørike vinteren har skapt store problemer for reindriftsnaeringa hvor det er konstatert krise i store deler av Vest-finnmark. Reinen sliter med å komme seg ned til bakken, grunnet både is og metervis med snø. Altaposten har omtalt krisen i flere omganger, sist i slutten av februar, da det ble klart at reindrifta i første omgang får 13 millioner til å avhjelpe i en vanskelig tid.
Tre store distrikt
2,8 millioner av disse er så langt bevilget til de tre store vinterbeitedistriktene 16, 30 C østre sone og 30 C midtre sone. Til sammen er det snakk om hundrevis av reineiere. Bare i midtre sone er det 98 siidaandeler. (En siidaandel er en familiegruppe eller enkeltperson som er del av en siida, og som driver reindrift under ledelse av en person eller av ektefeller eller samboere i fellesskap).
Video på Facebook
Nå viser det seg at midlene som er bevilget har skapt store konflikter mellom reineiere i samme distrikt. I distrikt 30 C skal det vaere stor uenighet og her beskyldes distriktsleder Aslak J. Eira for å forfordele midler til seg og sine naermeste. På en Facebook- oppdatering med tilhørende video av en rein som ikke klarer å stå oppreist i snøen, lagt ut av reineier Mahtte Niillas Gaup, skriver Gaup:
– Mens styrelsen i 30 C krangler om pengene som skulle holde de her stakkarene i live, så dør dem før dere blir enig om å dele dem.
Til Altaposten utdyper han:
– Pengene skal vaere utdelt til distriktet, men jeg har ennå ikke fått en krone. Vi mater dyra annenhver dag og vi har brukt opp de 90.000 vi hadde på distriktskontoen. Nå betaler jeg av egen lomme for å ha mat til dyra. Jeg har sikkert betalt 50.000 kroner til fôr bare i februar.
Ikke et halmstrå
Nils Henrik Sara, som også tilhører vinterbeitedistrikt 30 C, er heller ikke fornøyd med situasjonen.
– Jeg er blandt dem som har lidd mest og jeg har ikke fått så mye som et halmstrå. Ikke en pelletskule. Vi har betalt alt av fòr av egen lomme, selv om vi har søkt på midlene. Og dette selv om hele distrikt 30 C er erklaert som kriseområde, sier Sara, til Altaposten.
Skor seg
Både Sara og Gaup holder til øst for Lahpoluoppal med sine flokker. Altså langt unna Aslak J. Eira, som har sine dyr i Anarjohka mot finskegrensen, hvor også Nils Mathis Sara, som vi har omtalt i avisen tidligere, har sine rein.
– Aslak og de som er der inne har hatt store utfordringer i vinter. Men nå skor de seg på at de har vaert tidlig ute med å varsle krisen. Alle som er erklaert som kriseområde har rett på hjelp i følge forskriften, og da kan det ikke vaere slik at Aslak omgår forskriften, selv om han personlig er uenig, mener Sara.
Lettvint løsning
Selv om reineieren ikke er trygg på fordelingen av midlene, mener han at det er forvaltningen som bør ta ansvaret for at utøverne settes opp mot hverandre i en sårbar situasjon.
– Reindriftsforvaltningen har valgt den lettvinte løsningen ved å spille ballen over til naeringa selv for å la dem finne ut hvordan pengene skal fordeles. Det er full krig nå i distrikt 30 C og måten forvaltninga har gjort dette på skaper så mye vondt blod, sier han.
– Men er det ikke mulig å vise forståelse for at kanskje noen har hatt det ekstra vanskelig og at de bør få mer av potten?
– Ja, selvfølgelig kan man vise solidaritet med naboen, men da må systemet legge opp til det. Jeg
Kriseberedskapsmidler
ønsker ikke å vaere for kvass mot Aslak og dem. Her er det Fylkesmannen som bør tilegne seg kompetanse på området og gå inn å vurdere de ulike siidaene grundig og deretter laget en vekting for hvor det er mest prekaert og fordele midlene ut deretter, mener Sara.
– Her er så mye grums og forvaltningen lar rotet få utvikle seg. Det er synd for hele naeringa.
Gaup mener og at det er utopi å tro at man skal kunne klare å vaere solidarisk når alle står til knes i egne utfordringer.
– Det er dessverre ikke slik det fungerer, sier Mahtte Niillas.
Bak mål
Aslak J. Eira sier at han skjønner fortvilelsen til kolleger som sliter ute i felten, men at her bommer Gaup og Sara stygt i sine beskyldninger.
– Jeg skjønner at folk folk er frustrerte når pengehjelpen ikke når frem, men hittil har ikke 30 C mottatt ett øre til fordeling, selv om bevilgning er kommet muntlig. Og det er ikke slik at distriktet selv bestemmer hvordan pengene skal fordeles, det er laget forskrift til det, og den må distriktene følge. Og poenget er hele tiden at denne nødhjelpen skal gå til fór til rein som sulter, ikke til fóring som er del av permanent drift, sier han og legger irritert til:
– Det er helt bak mål å påstå at jeg skor meg på felleskapets midler. Min siida har hatt lengst krise og fått minst krisehjelp, hevder Eira.
Lagt føringer
Reindriftsdirektør hos Fylkesmannen i Finnmark, Sunna Marie Pentha, sier til Altaposten at Fylkesmannen har lagt føringer på hvordan midlene skal fordeles.
– Vi har lagt noen føringer i vedtakene ja. Vi har brukt et flatt beløp per siidaandel for å beregne hvor mye hvert distrikt får, men har sagt at det ikke skal nødvendigvis fordeles slik, sier hun.
Solidaritet
Nils Mathis Sara har sin flokk ved finskegrensen og har syv mil fra vinterbeiteplassen og til bilvei, og er blant dem med lengst fraktvei. Han har brukt mye tid og ressurser denne vinteren på å frakte mat ut til dyra som Altaposten tidligere har omtalt. Han mener et flatt beløp ikke er rettferdig.
– Man kan jo spørre seg hva som er rettferdig. Dette er ikke penger