Semidlene
som skal gå til å berike reineierne, men til å berge reinen. Jeg synes det er rart at man ikke skal kunne vise solidaritet med andre som har det verre enn deg selv, sier han.
Liten flokk
Matthe Niillas Gaup ligger med flokken 1,5 mil fra vei, men mener at det ikke spiller noen rolle i denne saken.
– Pengene fra krisefondet skulle ikke gå til frakt, men til fòr. Det var klar beskjed fra Fylkesmannen, sier Gaup, som er redd det nå er de med størst muskler som raner til seg mest av pengene.
– Personlig har jeg en liten flokk og har ikke råd å miste en eneste rein. Så det blir iallefall helt feil å skulle fordele ut fra antall rein. Dersom jeg ikke får tilstrekkelig kalvetilgang er det kroken på døra, sier reineieren.
Nils Mathis Sara sier at han ikke skal sette seg til dommer over hvem som er i en reell krise eller ikke, men mener at kanskje noen nå ser sitt snitt til å få betalt for vanlig tilleggsforing, altså ikke til hjelp ut av en krisesituasjon.
– Mange synes kanskje det er fint med ekstra fòr nå som flyttinga tar til og vil gjerne ha midler til dette, sier han.
– Men er det ikke slik at også disse reineierne best vet hvor skoen trykker og kan snakke for seg selv om de har en krise med beitene eller ikke?
– Jeg skal ikke si hvorvidt de ikke har behov for dette, men hadde kriseberedskapsutvalget til Fylkesmannen
hatt kompetanse til dette kunne de lett ha kjørt inn i flokkene og sett hvor det er krise eller ikke. Jeg så nylig en flokk hvor de hadde foret hele vinteren, hvor reinen ikke klarte å komme seg på beina. Dette er en kompetanse de som skal jobbe med å forvalte dette bør kunne, sukker Nils Mathis Sara.