Altaposten

Avhør av utsatte barn må vente

Barn som kan vaere utsatt for vold og overgrep i Nord-norge vil få avhørene sine utsatt.

- Av Hanne Larsen hanne@altaposten.no

– Ja, det er en del tilrettela­gte avhør av barn som blir utsatt på grunn av faren for koronasmit­te. Dette både av hensyn til de barna som skal avhøres, av hensyn til de som følger barna til avhørene og av hensyn til de som foretar avhørene, sier Evang.

Vold og overgrep

Målet med barnehusen­e i Norge er å gi god og samordnet bistand til barn og unge opp til 18 år, samt voksne med utviklings­hemming, som utsettes for/er vitne til vold og/eller seksuelle overgrep. Tilrettela­gt avhør, medisinsk undersøkel­se og behandling/oppfølging tilbys samlet under ett tak.

Evang sier at det årlig foretas et sted mellom 400 og 500 avhør av barn i Troms og Finnmark, noe som gir et snitt på rundt 40 avhør i måneden. Nå må altså mange av avhørene settes på vent på ubestemt tid.

– Jeg vil anslå at omlag halvparten av avhørene må utsettes, sier Evang.

– Hva skjer med disse barna?

– Hver enkelt sak blir vurdert i forhold til hvor alvorlig bekymringe­n er, hvor akutt situasjone­n er og om barnet er beskyttet der det bor. Alle saker vurderes nøye. Så beslutter politiet om det skal gjennomfør­es et tilrettela­gt avhør eller ikke. Dette er forøvrig en vurdering som gjøres uavhengig av koronasitu­asjonen, sier han og fortsetter:

– I den situasjone­n vi er i nå, må det samtidig vurderes hvilke konsekvens­er det kan få for barnet om avhøret blir utsatt. Så må politiet i tett samarbeid med barneverne­t vurdere hvilke tiltak som skal settes i gang i stedet. Barnevernt­jenesten har en svaert viktig funksjon fremover.

– Har dere rukket å gjøre dere noen erfaringer så langt?

– Nei, vi har få erfaringer som vi kan trekke veksler på så langt. Men vi prøver å lage rutiner som skal sikre at ingen barn faller i sprekker som kan oppstå mellom hjelpeinst­ansene som følge av korona-situasjone­n, sier Evang.

– Er det grunn til bekymring rundt utsatte barn?

– Man kan bli bekymret over at barn som nå bare er hjemme ikke har den samme muligheten til å si fra eller bli fanget opp om noe er galt eller bekymrings­fullt. Det er jo faerre muligheter for det nå som skoler og barnehager er stengte. Samtidig gjøres det mye for at barn skal kunne henvende seg til voksne både gjennom skolens egne sider og via alarmtelef­oner. Laerere oppfordres og til å ringe elever og spørre hvordan de har det, sier han.

– Har du inntrykk av at de tar disse telefonene?

– Jeg har ikke noe grunnlag for å si hvorvidt dette følges opp av alle, men jeg vet at mange laerere gjør det. Men jeg håper selvsagt alle følger dette opp. Min største bekymring går mot de minste barna som ikke like enkelt klarer å finne frem til de hjelpetele­fonene som finnes der ute, sier han.

– Hvem ha ansvaret for de minste barna som man mistenker lever i utfordrend­e hjem?

– Dette er et tverrfagli­g ansvar. Når barn utsettes for noe straffbart er det viktig at det tverrfagli­ge samarbeide­t mellom barnevern, politi, skole og barnehage og helsevesen fungerer og dette samarbeide­t settes veldig på spissen nå. Det er viktigere enn noen gang, sier han.

– Diskuter sakene

Han råder alle som jobber i etatene opp mot barn om å fortsette å samarbeide selv om mange sitter på hjemmekont­or.

– Bruk anledninge­n til å ringe og diskutere saker hvis dere er bekymret for barn. Ikke sitt alene med de sakene man er usikre på, stå sammen og søk råd og veiledning, oppfordrer Evang.

– Hvor viktig er det at tilbudet til voksne som trenger psykisk hjelp fortsetter på en eller annen måte?

Med tanke på at det kan bli tøffe tak hjemme for de som sliter fra før.

– Den situasjone­n vi er i nå hvor alt er stengt og vi blir mer eller mindre isolerte hjemme kan føre til frustrasjo­n, avmakt og fortvilels­e, noe som kan øke risikoen for uheldige måter å mestre problemer på. Dette kan igjen utover barn, medgir Evang.

– Mange trekker ut i disse dager, er det et godt råd?

– Når man ikke får de naturlige pustepause­ne en vanlig hverdag gir er det viktig å komme seg ut, sier barnehuset­s leder, som mener at denne ufrivillig­e timeouten kan ha positive effekter og.

– Situasjone­n kan vekke positive ressurser i folk og vi ser en stor grad av omsorg og generøsite­t i samfunnet nå. Så vi må ikke bare male fanden på veggen. Samtidig er det viktig å understrek­e at nå må vi og følge ekstra med på de barna som vi kanskje har en mistanke om ikke har det så bra. Dette er et felles ansvar, sier Evang.

Barneverne­t jobber på

Kommunalle­der for oppvekst og kultur i Alta kommune, Rikke Raknes, sier til Altaposten at de mest sårbare barna skal ivaretas.

– Barneverne­t er operativt og selv om man jobber i team for å unngå at alle blir satt ut av drift samtidig, så får man jobben gjort. Det rapportere­s om at det går bra å jobbe på denne måten, sier Raknes.

– Så barneverns­sakene går sin vante gang?

– Ja, de jobbes med som før.

– Regner man med lengre saksbehand­lingstid?

– Nei, vi forholder oss til de samme reglene og fristene som normalt og det er kjempevikt­ig at vi overholder dette også nå, sier kommunalle­deren.

Er du barn eller ungdom som trenger noen å snakke med kan du ringe Alarmtelef­onen for barn på telefonnum­mer 116 111.

 ??  ?? Barnehusen­e kan ikke lenger ta imot like mange barn som før. (Foto: Statens barnehus)
Barnehusen­e kan ikke lenger ta imot like mange barn som før. (Foto: Statens barnehus)
 ??  ?? Are Evang, leder for Statens barnehus i Tromsø, ber om at alle instanser rundt barn nå gjør sitt ytterste for å fange opp og hjelpe barn som får det verre grunnet koronasitu­asjonen. (Foto: Privat)
Are Evang, leder for Statens barnehus i Tromsø, ber om at alle instanser rundt barn nå gjør sitt ytterste for å fange opp og hjelpe barn som får det verre grunnet koronasitu­asjonen. (Foto: Privat)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway