Den norske modellen avgjørende i krise
Den norske modellen er avgjørende når det er krise
Fra å skrike etter arbeidskraft har Norge over natten fått høy arbeidsledighet. Troms og Finnmark er blant de som er rammet hardest. I forrige uke var ledigheten i Troms Finnmark på 2%, nå er den over 5%. Ikke mange trodde at 2020 skulle vaere året alle fikk kjenne krise på kroppen. Ansatte mister jobb og inntekt. Bedriftseiere mister hele livsverket. Derfor er det viktig å finne de beste løsningene og det finner vi når vi står sammen. LO og NHO har vaert tydelige på at vi er i samme båt i denne krisen. Nå er det tid for å dra nytte av den norske modellen og jobbe sammen.
Koronaviruset setter det norske samfunnet på en stor prøve, som vil kreve det beste av oss alle for å hindre stor spredning og høy dødelighet. Hvis dette skal vaere mulig vil vi vaere avhengig av at hjulene holdes i gang i store deler av samfunnet. Helsevesenet må yte sitt beste, men også innen transport, renovasjon, matforsyning og andre sektorer vil vi vaere avhengig av å opprettholde aktiviteten. Regjeringen har pekt ut 15 sektorer som samfunnskritiske.
Samtidig som vi skal redde liv, skal vi redde samfunnet. En konkurs er en bedrift mindre som skaper arbeidsplasser og inntekter, en konkurs er mennesker som plutselig står uten økonomisk forutsigbarhet. Mange konkurser betyr også at ringvirkningene av aktivitet uteblir og konsekvensene er at hele samfunn vil lide. Dette kan vi gjøre noe med, ved å lytte på hverandre, samarbeide og kartlegge konsekvenser av krisen. LO og NHO samarbeider og har sammen bedt myndighetene om å lette byrden for bedriftene. Stortingets krisepakke for naeringslivet er et resultat av et slikt samarbeid sammen med våre politikere. LO og NHO har vaert - og vil vaere - på tilbudssiden overfor regjeringen og myndighetene. Vi vil bidra og tar ansvar for å finne gode løsninger for norsk økonomi, norske arbeidstakere og norske virksomheter i denne situasjonen.
I den enkelte virksomhet kan partssamarbeidet vaere nøkkelen til god krisehåndtering. Arbeidsgiver og tillitsvalgte kan sammen finne de gode fleksible løsningene for å sikre bedriftens overlevelse og opprettholde aktiviteten, samtidig som den begrenser faren for smittespredning. Ansatte i norske virksomheter er både omstillingsdyktige og omstillingsvillige, ikke minst i en krisesituasjon. Alle er klare til å brette opp ermene. Den prosessen blir mye enklere med godt partssamarbeid og tydelig kommunikasjon gjennom etablerte kanaler.
Det samme ser vi i det store bildet, man knytter sammen arbeidstakere, arbeidsgivere og sikrer at staten kjenner hele bildet. LO, NHO og regionale styresmakter har lange tradisjoner for samarbeid. Kjernen i trepartssamarbeidet og den norske modellen som kanskje flest kjenner mest til er lønnsforhandlingene. Men vi samarbeider om så mye mer; videregående utdanning, samfunnsutvikling og alle typer rammebetingelser som angår bedriftene og deres ansatte. Det er ut ifra trepartssamarbeidet vi også skal finne de beste løsningene i Troms og Finnmark.
Norske samfunnsborgere deltar nå i en stor solidaritetsdugnad. Vi vet at mange som blir smittet av koronaviruset bare vil få milde symptomer, og at mange av oss kanskje kunne deltatt i samfunnet som vanlig. Men vi vet også at noen av oss ikke vil tåle å bli smittet. Derfor løfter vi sammen, i flokk. Denne solidaritetshandlingen har samtidig en høy kostnad for mange, som i verste fall vil føre til konkurser og tap av jobber. Vi er nødt til å gjøre det vi kan for å begrense de økonomiske kostnadene for den enkelte, og for å dele regningen på flest mulig. Og vi er nødt til å holde hjulene i gang – og det kan myndighetene og arbeidslivets parter samarbeide om. Den norske modellen viser seg fra sin beste side nå som det er krise.