Frps selektive hukommelse
Innlegget fra Frps Åshild Bruun-gundersen i Altaposten fra 16. mai, der Venstre og jeg angivelige skal ha spredt usannheter om hennes parti og innsatsen for helsetilbudet i Alta, trenger et rødt kort.
Jeg skal la polemikken ligge og gå rett til fakta. I den første nasjonale helse- og sykehusplanen i 2016, (under et blå-blå styre) ble sykehusstrukturen i Finnmark forsøkt hogget i stein av davaerende regjering: to sykehus, Hammerfest og Kirkenes og klinikk Alta med et begrenset tilbud. Under debatten i Stortinget var det ett parti som tok til orde for å rette opp dette misforholdet.
Davaerende helsepolitiske talsperson i Venstre, Ketil Kjenseth, sa følgende: «Alta – en kommune og en region som kunne fortjent større oppmerksomhet. Av historiske grunner, som flere har vaert inne på, har vi den sykehuslokaliseringen vi har, men vi skal ikke nødvendigvis slå oss til ro med at det er slik den skal vaere for alltid. Alta er vekstkommunen i Finnmark». Det var det eneste som ble sagt om Alta i debatten 17. mars, altså ikke et ord fra noen av de fem representantene fra FRP som tok ordet.
Kjenseths innlegg var et forspill til et representantforslag høsten 2017 fremmet av Trine Skei Grande, Ketil Kjenseth, Terje Breivik og undertegnede, nettopp innvalgt på Stortinget. I denne saken fremmet Venstre tre forslag:
1. Stortinget ber regjeringen iverksette nødvendige utredninger for en fremtidig sykehusstruktur i Vest-finnmark som ivaretar pasientens beste.
2. Stortinget ber regjeringen utrede akuttsykehus i Hammerfest, akuttsykehus i Alta og akuttsykehus både i Alta og Hammerfest. 3. Stortinget ber regjeringen sørge for at utredningene om fremtidig sykehusstruktur i Vest-finnmark vurderes saerskilt opp mot andre geografiske områder med flere sykehus (på mindre areal, en mindre befolkning og med kortere avstander) enn det er i Vest-finnmark, slik som Ofoten, Vesterålen, Lofoten, Hardanger, Voss osv.
FRP mente vi, med våre forslag, brukte «tid på å tegne og detaljstyre sykehuskartet i Vest-finnmark» Partiet fremmet sitt eget forslag om framtidig sykehusstruktur for Vest-finnmark, et forslag som alle visste ville lide nederlag siden den nylig fremlagte sykehusplanen nettopp var en slik utredning. I avstemningen stemte FRP mot Venstres tre forslag, mens Venstre og Senterpartiet sluttet seg til Frps. Dette er en klar parallell til Venstres dilemma i den saken som pågår nå – av og til er man forpliktet til, i en koalisjonsregjering, å stemme mot noe man er for.
Deretter fulgte Venstres beslutning om å gå i regjering – og den påfølgende tautrekkingen på Jeløya - og siden på Granavolden da KRF sluttet seg til. Det er i disse forhandlingene at FRP får et forklaringsproblem. Hadde de tre partiene KRF, FRP og Venstre presset på med sine representanter i regjeringen, kunne mye ha blitt annerledes for Alt-samfunnet, men i realiteten var det Venstre som ble stående alene i kampen. Likevel endte Jeløya, etter forslag fra Venstre, med et punkt der det i alle fall ble lagt noen føringer om «å bygge ut spesialisthelsetjenestetilbudet på klinikk Alta, slik at befolkningen får dekket en vesentlig større del av behovet for sykehustjenester der».
Høsten 2018, under Venstres landskonferanse hadde partilederen, undertegnede, fylkeslederen for Finnmark og Trine Noodt et møte der tanken om å legge spesialisthelsetibudet direkte under UNN, ble lagt fram. Jeg tok dette selv opp med helseministeren. På Granavolden ble dette innarbeidet i den nye regjeringserklaeringen. Den kampen er ennå ikke over – den er fortsatt en del av den regjeringsplattformen - som FRP nå er hissig på å fraskrive seg.
Jeg er takknemlig for å få støtte fra FRP i Alta, og saerlig byens egen, Bengt Rune Strifeldt, som kjenner godt hvor skoen trykker. Men jeg liker dårlig partiets forsøk på selektiv historieskriving om hvem som har stått på mest, og mest konsekvent, for Altasamfunnets helsetilbud.