Jeg var langt nede
Altas polske målvakt Grzsgorz Flasza vurderte å flytte hjem da koronaen slo til.
Alta IFS nye målvakt Grzegorz Flasza (32) har vaert langt nede de siste månedene. 21. januar signerte Grzegorz Flasza en avtale med Alta IF. Den polske sisteskansen så frem til en spennende sesongoppkjøring og gledet seg til å hjelpe de blågule til suksess i Postnord-ligaen.
Var veldig ensom
Det endret seg brått torsdag 12. mars. Frykten for spredning av koronaviruset gjorde at all trening ble innstilt og sesongstarten satt på vent. Alta IF så seg nødt til å permittere både spillere og trenerteam, noe som slo svaert uheldig ut for Flasza. Han har bodd og jobbet i Norge tidligere, så han fikk innvilget dagpenger fra Nav. Men den summen var ekstremt lav. Uten familie og knapt med venner i Alta ble de neste seks ukene svaert tøffe for den høyreiste 32-åringen.
– Jeg var skikkelig langt nede en periode. Den første tiden etter 12. mars gikk for så vidt greit, men jeg var ensom og kjedet meg veldig. Kontaktnettet mitt var ikke stort, og det var tungt å måtte holde seg hjemme og ikke kunne trene sammen med lagkameratene mine. Den tøffeste måneden var likevel april. Dårlig økonomi, lite kontakt med andre og bare sporadiske treningsøkter i små grupper gjorde det ekstremt vanskelig å holde humøret og motivasjonen oppe. Jeg vurderte veldig sterkt å flytte hjem, sier en åpenhjertig Grzegorz Flasza til A-sporten.
Leter etter jobb
Han bet imidlertid tennene sammen og ble vaerende i Nordlysbyen. Det er han glad for.
– Jeg har det mye bedre nå, selv om jeg fortsatt sliter økonomisk. Jeg har fått hjelp fra noen av klubbens støttespillere slik at jeg klarer meg. Men jeg leter fremdeles etter en jobb som jeg kan kombinere med fotballen, og håper at det er noen arbeidsgivere i Alta som kan ha bruk for meg. Jeg kan gjøre det meste, smiler Flasza, som er veldig glad for at det naermer seg en normalisering av treningshverdagen igjen.
– Jeg var uheldig på en trening for en ukes tid siden, og fryktet at det kunne vaere brudd i en finger. Heldigvis var den bare bristet. Jeg må likevel trene alternativt i fire uker før jeg kan ta på keeperhanskene igjen. Jeg holder meg uansett i god fysisk form, og det er godt å kunne trene sammen med guttene igjen. startet. Det endret seg veldig for to måneder siden. Men nå føles det bedre, og jeg gleder meg til fortsettelsen. Forhåpentligvis er det ikke så lenge til permitteringen opphører, og vi kan begynne å spille kamper. Hvis jeg i tillegg får meg en jobb ved siden av ser fremtiden plutselig veldig mye lysere ut, smiler Flasza.