Skik­ke­lig glad for at sla­g­alar­men var igang

Altaposten - - SIDAN 1 - Av Tom Skog­lund tom@al­ta­pos­ten.no

Da den ro­bus­te fiske­ren Jens Ha­rald Han­sen (74) seg­net om på bade­gol­vet tirs­dag, ble den nye sla­g­alar­men på Kli­nikk Al­ta red­nin­gen. Det gikk på skin­ner.

– Jeg er skik­ke­lig glad for at de var igang med alar­men, sier Han­sen fra syke­sen­ga på UNN.

Tirs­dag mor­gen seg­net den ro­bus­te fiske­ren (74) om på ba­det. Uten syn og med fø­lel­sen borte i venst­re side av krop­pen bar det i hui og hast – til Kli­nikk Al­ta.

– Jeg er skik­ke­lig glad for at sla­g­alar­men var i gang da det­te skjed­de.

Tirs­dag mor­gen den­ne uka gikk alar­men. Et 113-an­rop fra en kvin­ne fikk am­bu­lanse­mann­ska­per til å ryk­ke ut og hele ap­pa­ra­tet rundt det bare en da­ger gam­le sla­g­alarm-til­bu­det ble satt i sving.

Kvin­nen som ring­te var Jens Ha­rald Han­sen kone.

Lite slag først

Men for å ta star­ten må vi hop­pe halv­an­nen uke til­ba­ke i tid. For­ri­ge lør­dag, 10. mai, mens Han­sen satt med ipa­den i fan­get, mer­ket han at noe var galt.

– Jeg satt og tul­let med epos­ten på ipa­den da alt be­gyn­te å gå i krøll. Jeg så dob­belt – noe var galt. Men jeg tenk­te først at det måt­te va­ere noe med lin­se­ne jeg har fått ope­rert inn, og fant ut at jeg skul­le ta tu­ren til le­gen på man­da­gen.

Man­da­gen kom, og Han­sen fikk ti­me hos fast­le­gen, Ar­ve Øst­lyn­gen.

– Han Ar­ve sa rett ut at det­te var akutt, og at jeg skul­le ha ringt 113 med en gang. Men jeg er jo ikke så glad i å be om hjelp, så jeg tenk­te det var like greit å ven­te, sier fiske­ren.

Un­der­sø­kel­ser

Øst­lyn­gen fikk raskt ord­net med ti­me hos Finn­mark Øye­kli­nikk og spe­sia­list Svein Erik Tho­mas­sen. Her tok det ikke lang tid for å fast­slå hva som måt­te va­ere galt. Alt var ok med lin­se­ne. Men det var ting som ikke stem­te på bil­de­ne.

Han­sen ble hen­vist til Kli­nikk Al­ta. Det var uan­sett for sent til å ta trom­bo­ly­se (medi­ka­men­tell be­hand­ling av blod­prop­per – trom­ber, red. anm), men le­ge­ne vil­le for­sik­re seg om hva som fei­let Han­sen. I førs­te om­gang in­ne­bar det­te å sjek­ke om ny­re­ne hans vil­le tåle kon­trast­va­es­ka for Ct-un­der­sø­kel­sen. Blod­prø­ver ble tatt og Han­sen måt­te ven­te på svar.

Den på­føl­gen­de man­da­gen, til­fel­dig­vis sam­me dag som sla­g­alar­men i Al­ta of­fi­si­elt ble satt i drift, for­tel­ler han at han var inn­om for for­skjel­li­ge kon­trol­ler.

Man­dags­kvel­den la han seg til å sove, og sov etter eget utsagn skik­ke­lig godt.

Rop­te på kona

Tirs­dag mor­gen smalt det.

– Jeg gikk og du­sja på mor­ge­nen. Tør­ka meg etter at jeg var fer­dig, og stil­te meg foran spei­let. Da be­gyn­te det å svim­le for øyne­ne, og jeg holdt på å ram­le over­ende. Måt­te støt­te meg til veg­gen, og der­et­ter set­te meg ned. Jeg mis­tet brått sy­net og venst­re fot og arm var helt borte vekk. Jeg rop­te på kona, for­tel­ler Han­sen.

Hun kom til og skjøn­te umid­del­bart hva som var galt.

– Hun ring­te 113. Det gikk raskt der­et­ter, min­nes Han­sen.

Trom­bekto­mi

Først bar det til Kli­nikk Al­ta. Ct-bil­der og fle­re prø­ver ble tatt.

– Jeg sa at jeg ikke skul­le til Ham­mer­fest, da jeg har dår­li­ge er­fa­rin­ger der­fra fra tid­li­ge­re. Men det var ald­ri snakk om an­net enn Tromsø.

Slik han hus­ker det gikk det raskt med am­bu­lanse­bil, luftambula­nse og igjen am­bu­lanse­bil, før han lå på UNN.

– Det ble til at de gikk inn gjen­nom ei blod­åre i lys­ken og tok trom­bekto­mi. Det­te kan de ikke gjø­re i Ham­mer­fest, så jeg vil si – takk og pris for at jeg ble sendt hit med en gang. Jeg tror ak­ku­rat det har red­det mye av mitt vel­va­ere.

I fin form

For det tok bare ti­mer fra det sto­re sla­get skjed­de til blod­prop­pen ble dratt ut gjen­nom Jens Ha­rald Han­sens lys­ke. 07.39 ring­te kona 113, cir­ka klok­ka 12.10 var blod­prop­pen ute.

– Nå går det vel­dig bra, nå er jeg frisk! Det er stor for­skjell på hvor­dan det var før de gjor­de trom­bekto­mi­en. Jeg går fint ale­ne, selv om plei­er­ne helst ser at jeg har no­en til å støt­te meg. Det fø­les egent­lig som før jeg fikk sla­get. Jeg har det helt topp!

Selv om han ikke er hund­re pro­sent sym­ptom­fri, så hå­per han å va­ere i gang med li­den­ska­pen – golf – om ikke så alt­for len­ge.

– Men det tror jeg skal gå. Nett­opp for­di jeg fikk rik­tig hjelp så raskt.

Støt­ter fa­ren

Sam­men med seg på UNN i Tromsø har Jens Ha­rald søn­nen Si­mon. Han seg lyk­ke­lig for at det gikk så bra som det gjor­de med fa­ren. For etter det førs­te, lil­le sla­get fryk­tet han at noe ver­re kun­ne skje.

– Så da mora mi ring­te og spur­te om jeg var fer­dig med ek­sa­men, da skjøn­te jeg at noe måt­te va­ere galt, for­tel­ler la­e­rer­stu­den­ten.

Førs­te døg­net fikk han ikke møte fa­ren, av sik­ker­hets­mes­si­ge hen­syn på grunn av ko­rona­fare. Ons­dag er han sam­men med fa­ren.

– Det er klart, det var skrem­men­de å opp­le­ve det­te. Vi var alle vel­dig be­kym­ret for han i går, så det var godt å se at det står så bra til med han. Pap­pa er jo skik­ke­lig glad i å spil­le golf, så må­let må va­ere at han kan bli med på golf­ba­nen igjen en dag, sier Si­mon.

Mye stress

På spørs­mål om hva han tror før­te til sla­get, med­gir fiske­ren at han har va­ert un­der hardt press den sis­te ti­den.

Far­tøy­sin­struk­sen har kos­tet all le­dig tid og all ener­gi. Søn­nen Si­mon for­tel­ler:

– Pap­pa har slitt med å få god­kjent sjar­ken han har fisket med i man­ge, man­ge år. De nye reg­le­ne har ført til mye eks­tra stress. Han gikk blant an­net glipp av hele vår­fis­ket på grunn av det­te. Om stres­set rundt den­ne ord­nin­ga har va­ert en fak­tor, det er ikke godt å si, men vi ten­ker jo vårt.

Jens Ha­rald Han­sen er takk­nem­lig for at det gikk så raskt da det sto­re sla­get kom. Søn­nen Si­mon, som stu­de­rer i Tromsø, har va­ert til god støt­te for fa­ren un­der opp­hol­det på UNN. (Foto: Jørn Res­voll, UNN)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.