Skikkelig glad for at slagalarmen var igang
Da den robuste fiskeren Jens Harald Hansen (74) segnet om på badegolvet tirsdag, ble den nye slagalarmen på Klinikk Alta redningen. Det gikk på skinner.
– Jeg er skikkelig glad for at de var igang med alarmen, sier Hansen fra sykesenga på UNN.
Tirsdag morgen segnet den robuste fiskeren (74) om på badet. Uten syn og med følelsen borte i venstre side av kroppen bar det i hui og hast – til Klinikk Alta.
– Jeg er skikkelig glad for at slagalarmen var i gang da dette skjedde.
Tirsdag morgen denne uka gikk alarmen. Et 113-anrop fra en kvinne fikk ambulansemannskaper til å rykke ut og hele apparatet rundt det bare en dager gamle slagalarm-tilbudet ble satt i sving.
Kvinnen som ringte var Jens Harald Hansen kone.
Lite slag først
Men for å ta starten må vi hoppe halvannen uke tilbake i tid. Forrige lørdag, 10. mai, mens Hansen satt med ipaden i fanget, merket han at noe var galt.
– Jeg satt og tullet med eposten på ipaden da alt begynte å gå i krøll. Jeg så dobbelt – noe var galt. Men jeg tenkte først at det måtte vaere noe med linsene jeg har fått operert inn, og fant ut at jeg skulle ta turen til legen på mandagen.
Mandagen kom, og Hansen fikk time hos fastlegen, Arve Østlyngen.
– Han Arve sa rett ut at dette var akutt, og at jeg skulle ha ringt 113 med en gang. Men jeg er jo ikke så glad i å be om hjelp, så jeg tenkte det var like greit å vente, sier fiskeren.
Undersøkelser
Østlyngen fikk raskt ordnet med time hos Finnmark Øyeklinikk og spesialist Svein Erik Thomassen. Her tok det ikke lang tid for å fastslå hva som måtte vaere galt. Alt var ok med linsene. Men det var ting som ikke stemte på bildene.
Hansen ble henvist til Klinikk Alta. Det var uansett for sent til å ta trombolyse (medikamentell behandling av blodpropper – tromber, red. anm), men legene ville forsikre seg om hva som feilet Hansen. I første omgang innebar dette å sjekke om nyrene hans ville tåle kontrastvaeska for Ct-undersøkelsen. Blodprøver ble tatt og Hansen måtte vente på svar.
Den påfølgende mandagen, tilfeldigvis samme dag som slagalarmen i Alta offisielt ble satt i drift, forteller han at han var innom for forskjellige kontroller.
Mandagskvelden la han seg til å sove, og sov etter eget utsagn skikkelig godt.
Ropte på kona
Tirsdag morgen smalt det.
– Jeg gikk og dusja på morgenen. Tørka meg etter at jeg var ferdig, og stilte meg foran speilet. Da begynte det å svimle for øynene, og jeg holdt på å ramle overende. Måtte støtte meg til veggen, og deretter sette meg ned. Jeg mistet brått synet og venstre fot og arm var helt borte vekk. Jeg ropte på kona, forteller Hansen.
Hun kom til og skjønte umiddelbart hva som var galt.
– Hun ringte 113. Det gikk raskt deretter, minnes Hansen.
Trombektomi
Først bar det til Klinikk Alta. Ct-bilder og flere prøver ble tatt.
– Jeg sa at jeg ikke skulle til Hammerfest, da jeg har dårlige erfaringer derfra fra tidligere. Men det var aldri snakk om annet enn Tromsø.
Slik han husker det gikk det raskt med ambulansebil, luftambulanse og igjen ambulansebil, før han lå på UNN.
– Det ble til at de gikk inn gjennom ei blodåre i lysken og tok trombektomi. Dette kan de ikke gjøre i Hammerfest, så jeg vil si – takk og pris for at jeg ble sendt hit med en gang. Jeg tror akkurat det har reddet mye av mitt velvaere.
I fin form
For det tok bare timer fra det store slaget skjedde til blodproppen ble dratt ut gjennom Jens Harald Hansens lyske. 07.39 ringte kona 113, cirka klokka 12.10 var blodproppen ute.
– Nå går det veldig bra, nå er jeg frisk! Det er stor forskjell på hvordan det var før de gjorde trombektomien. Jeg går fint alene, selv om pleierne helst ser at jeg har noen til å støtte meg. Det føles egentlig som før jeg fikk slaget. Jeg har det helt topp!
Selv om han ikke er hundre prosent symptomfri, så håper han å vaere i gang med lidenskapen – golf – om ikke så altfor lenge.
– Men det tror jeg skal gå. Nettopp fordi jeg fikk riktig hjelp så raskt.
Støtter faren
Sammen med seg på UNN i Tromsø har Jens Harald sønnen Simon. Han seg lykkelig for at det gikk så bra som det gjorde med faren. For etter det første, lille slaget fryktet han at noe verre kunne skje.
– Så da mora mi ringte og spurte om jeg var ferdig med eksamen, da skjønte jeg at noe måtte vaere galt, forteller laererstudenten.
Første døgnet fikk han ikke møte faren, av sikkerhetsmessige hensyn på grunn av koronafare. Onsdag er han sammen med faren.
– Det er klart, det var skremmende å oppleve dette. Vi var alle veldig bekymret for han i går, så det var godt å se at det står så bra til med han. Pappa er jo skikkelig glad i å spille golf, så målet må vaere at han kan bli med på golfbanen igjen en dag, sier Simon.
Mye stress
På spørsmål om hva han tror førte til slaget, medgir fiskeren at han har vaert under hardt press den siste tiden.
Fartøysinstruksen har kostet all ledig tid og all energi. Sønnen Simon forteller:
– Pappa har slitt med å få godkjent sjarken han har fisket med i mange, mange år. De nye reglene har ført til mye ekstra stress. Han gikk blant annet glipp av hele vårfisket på grunn av dette. Om stresset rundt denne ordninga har vaert en faktor, det er ikke godt å si, men vi tenker jo vårt.