– Jeg er strålende fornøyd
Finnmarkssykehusets Harald G. Sunde er glad alt fungerte som det skulle.
Gjennom stillingen som medisinsk fagsjef har Sunde vaert en av bidragsyterne bak systemet som skal sikre folk i Alta-regionen tidligere trombolysebehandling av små blodpropper – eventuelt avdekke større slag med direktetur til Tromsø som resultat, slik som i Jens Harald Hansens tilfelle.
Sunde er svaert glad for at alt gikk så bra da tilbudet ble tatt i bruk.
– Jeg er strålende fornøyd med å høre hvor godt det gikk. Jeg er og godt fornøyd med at vi lager systemer og gode faglige prosedyrer som følges, og at vi får til et så godt samarbeid både internt i Finnmarkssykehuset og mellom Finnmarkssykehuset og UNN. Historien med Hansen er et kroneksempel på hvor godt
Finnmarkssykehuset og UNN samarbeider, og hvordan vi fremstår som én enhet selv om vi er to separate foretak.
– Jeg er glad og fornøyd på vegne av Finnmarkssykehuset, og på vegne av Finnmarks og Altas befolkning, sier Sunde.
Sparer tid
– I dette tilfellet var symptomene til pasient Jens Harald Hansen så tydelige at han trolig ville blitt sendt rett til UNN uansett. Hvor ligger den store forskjellen i tilbudet vi har nå kontra før slagalarmen ble satt i drift?
– Slagalarmen er primaert laget for at vi skal kunne identifisere og behandle de små hjerneslagene med trombolyse. Men i den prosessen ligger det også at vi med større sikkerhet kan identifisere pasienter som skal rett til Tromsø og som ikke skal innom lokalsykehus.
Pasienter med mindre slag får dermed raskere trombolysebe
handling, og pasienter hvor man avdekker storkarokklusjon (større blodpropper, red anm) som ligger «riktig» for å kunne fiskes ut med trombektomi kan sendes rett til UNN.
– For de som sendes rett til Tromsø og får gjort en «blodproppfisking», så er det veldig bra at de ikke trenger å ta turen innom lokalsykehuset. Tapt tid er tapte hjerneceller, påpeker Sunde.
For det er ikke alle pasienter med storkarokklusjon som avdekkes bare ved å se på symptomer. CT kan bidra til at «silingen» vil bli bedre.
– Det gjenstår litt arbeid for å få «silingen» av pasienter riktig, slik at flest mulig sendes til riktig nivå. Så vil vi måtte tåle at noen flere sendes til Tromsø, hvor man i ettertid ser at pasientene ikke skulle vaert sendt hit. Vi klarer aldri å treffe 100 prosent på denne silingen, men å ha CT tilgjengelig hjelper godt på, sier Sunde.