Reindriftsnaeringa og lovverket
Både reindriftsloven og dyrevelferdsloven brytes av aktører innen dagens samiske reindrift. Til stor overraskelse for allmennheten virker dette tilsynelatende å vaere bifalt av fylkesmannen i Troms og Finnmark.
Reindriftsloven slår fast at alle reinsdyr skal merkes med Id-merke innen to fastsatte tidsfrister i året, høst og vår. Kan fylkesmannen opplyse via media om hvor mange dyr, og i hvilke distrikter, det er Id-merket rein etter loven pr. 31.10.2019? Hvorfor anmelder ikke fylkesmannen reineiere som ikke har Id-merket sine dyr slik loven påbyr?
Reindrift, som er en naering sterkt knyttet til naturens premisser, er i dag sterkt «industrialisert». Den har forlatt den kulturen som var et kjennetegn f.eks. i 1960-årene, da vinterfôring i stor skala ikke var nødvendig. Drifta har tatt i bruk transportmidler som snøskutere, ATV’ er, helikopter, trailere, etc. Driftsform og høyt dyretall har medført at en naering, som en gang var lønnsom, nå er helt avhengig av årlige subsidier og erstatning fra samfunnet. Erstatninger som årlig utgjør flere ti-talls millioner på samfunnets bekostning.
Naeringen har, med dagens driftsopplegg, ikke lenger noen baerekraft. Blant annet med brudd på dyrevernloven som konsekvens. Dersom ikke naeringen selv ser alvoret i situasjonen og tar nødvendige grep, vil dyrevelferdsloven fortsette å bli brutt. Selv om sametingsrådet i en artikkel i Nordlys forsøker å dekke over situasjonen med vakre ord, så er det et faktum at naeringen ikke lenger er baerekraftig. Dette skyldes ikke tap av areal til sommerbeiter, slik rådet synes å hevde. Disse arealene er tilstrekkelige. Det er naeringens driftsopplegg, med for lite vinterbeite, som må endres. Det er nødvendig tilgang til vinterbeite til å mate reinen som oppholder seg på arealet, som er problemet.
Ansvaret for det uføre naeringen har bragt seg opp i, ligger hos naeringen selv. Der er ikke et eneste rasjonelt argument for at myndighetene har skylden. Det myndighetene imidlertid kan og bør gjøre, er å få gjennomført nødvendige undersøkelser i marken av sannsynlig mengde vinterbeite, også i snørike vintre. Antall dyr på vinterbeite i de ulike beiteområdene må fastsettes konservativt ut fra sannsynlighet for tilstrekkelig beite i snørike vintre fra et år til et annet.
Siste sesong på vinterbeite har tydeliggjort for enhver at reintallet er blitt så høyt at dyrevernloven brytes. Rein på beite svelter, kanskje dør en smertefull død på samfunnets regning. Rein skal sikres akseptabel tilgang på beite etter loven. Vintre som siste vinter vil komme igjen, og sannsynligvis med større hyppighet i den naermeste tiden, slik fysiske kjennetegn i atmosfaeren tilsier.
Når driftsenheter i landbruket bryter lover om dyrevelferd igangsettes det aksjoner som sikrer opphør av ulovlig behandling av dyr. Også reindriftas dyrehold må overvåkes av Mattilsynet, og fylkesmannen må gjøre nødvendige grep slik at driftsenheter som bryter loven blir straffet.