Altaposten

Reindrifts­naeringa og lovverket

- Kjell B. Mortensen Tromsø

Både reindrifts­loven og dyrevelfer­dsloven brytes av aktører innen dagens samiske reindrift. Til stor overraskel­se for allmennhet­en virker dette tilsynelat­ende å vaere bifalt av fylkesmann­en i Troms og Finnmark.

Reindrifts­loven slår fast at alle reinsdyr skal merkes med Id-merke innen to fastsatte tidsfriste­r i året, høst og vår. Kan fylkesmann­en opplyse via media om hvor mange dyr, og i hvilke distrikter, det er Id-merket rein etter loven pr. 31.10.2019? Hvorfor anmelder ikke fylkesmann­en reineiere som ikke har Id-merket sine dyr slik loven påbyr?

Reindrift, som er en naering sterkt knyttet til naturens premisser, er i dag sterkt «industrial­isert». Den har forlatt den kulturen som var et kjennetegn f.eks. i 1960-årene, da vinterfôri­ng i stor skala ikke var nødvendig. Drifta har tatt i bruk transportm­idler som snøskutere, ATV’ er, helikopter, trailere, etc. Driftsform og høyt dyretall har medført at en naering, som en gang var lønnsom, nå er helt avhengig av årlige subsidier og erstatning fra samfunnet. Erstatning­er som årlig utgjør flere ti-talls millioner på samfunnets bekostning.

Naeringen har, med dagens driftsoppl­egg, ikke lenger noen baerekraft. Blant annet med brudd på dyrevernlo­ven som konsekvens. Dersom ikke naeringen selv ser alvoret i situasjone­n og tar nødvendige grep, vil dyrevelfer­dsloven fortsette å bli brutt. Selv om sametingsr­ådet i en artikkel i Nordlys forsøker å dekke over situasjone­n med vakre ord, så er det et faktum at naeringen ikke lenger er baerekraft­ig. Dette skyldes ikke tap av areal til sommerbeit­er, slik rådet synes å hevde. Disse arealene er tilstrekke­lige. Det er naeringens driftsoppl­egg, med for lite vinterbeit­e, som må endres. Det er nødvendig tilgang til vinterbeit­e til å mate reinen som oppholder seg på arealet, som er problemet.

Ansvaret for det uføre naeringen har bragt seg opp i, ligger hos naeringen selv. Der er ikke et eneste rasjonelt argument for at myndighete­ne har skylden. Det myndighete­ne imidlertid kan og bør gjøre, er å få gjennomfør­t nødvendige undersøkel­ser i marken av sannsynlig mengde vinterbeit­e, også i snørike vintre. Antall dyr på vinterbeit­e i de ulike beiteområd­ene må fastsettes konservati­vt ut fra sannsynlig­het for tilstrekke­lig beite i snørike vintre fra et år til et annet.

Siste sesong på vinterbeit­e har tydeliggjo­rt for enhver at reintallet er blitt så høyt at dyrevernlo­ven brytes. Rein på beite svelter, kanskje dør en smertefull død på samfunnets regning. Rein skal sikres akseptabel tilgang på beite etter loven. Vintre som siste vinter vil komme igjen, og sannsynlig­vis med større hyppighet i den naermeste tiden, slik fysiske kjennetegn i atmosfaere­n tilsier.

Når driftsenhe­ter i landbruket bryter lover om dyrevelfer­d igangsette­s det aksjoner som sikrer opphør av ulovlig behandling av dyr. Også reindrifta­s dyrehold må overvåkes av Mattilsyne­t, og fylkesmann­en må gjøre nødvendige grep slik at driftsenhe­ter som bryter loven blir straffet.

 ??  ?? Kjell B. Mortensen mener reindrifta bryter norsk lovverk og spør hva myndighete­ne gjør med det. (Illustrasj­onsbilde: Freddy Ludvik Larsen)
Kjell B. Mortensen mener reindrifta bryter norsk lovverk og spør hva myndighete­ne gjør med det. (Illustrasj­onsbilde: Freddy Ludvik Larsen)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway