Kristi himmelfarts dag
Vi markerte Kristi himmelfartsdag på torsdag, en rød dag i kalenderen, en helligdag, og for mange av oss en av mange fridager i mai. Men hva er bakgrunnen for denne dagen?
For å forstå noe av bakgrunnen, vil jeg ta deg med tilbake i bibelhistorien, før denne spesifikke hendelsen med Jesus, hvor han tas opp til himmelen.
I Bibelen er det Jesus som er hovedpersonen, og det betyr at Bibelen omhandler han.
Hovedpersonen,
Jesus,
kan
vi
I Lukas evangeliet kan du lese om det som ofte omtales som Juleevangeliet, hvor Jesus blir født i en stall i Betlehem. Han vokser opp i Nasaret. Da Jesus var omkring 30 år ble han døpt av døperen Johannes. I Lukas 3:22 anerkjenner Gud Jesus som sin sønn, ved at Den Hellige Ånd kom over ham, som en due. I etterkant av dåpen opplever Jesus å bli fristet og ledet ut i ørkenen i førti dager. Djevelen fristet her Jesus med makt og aere, altså «gull og grønne skoger», men da måtte Jesus falle ned og tilbe han, men Jesus svarte med ulike tekster fra Det gamle testamentet og viste slik djevelen bort (Lukas 4:1-13).
I fortellingene om Jesus kan vi lese at han snakket med alle han møtte, barn og voksne, både fattigog rikfolk. Han formidlet kunnskap om Guds rike med myndighet, han laerte folk om hvem Gud er og hvordan Gud vil vi skal leve og forvalte alt levende.
Jesus snakket om at vi skal ta oss av de som er fattige, vaer barmhjertige, ikke fordømme, elsk dine fiender, og den gylne regel om «det du vil at mennesker skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem (Lukas 6:31).
I møte med mennesker som var syke, kunne han legge hendene på dem og de ble friske. Der det var urettferdighet i form av sosiale og økonomiske ulikheter, utfordret han lover og regler, og kunne komme med krass kritikk mot de religiøse lederne.
Mange ble forundret over hans måte å formidle Guds rike på, men mange ble også fra seg av raseri og dermed starter planene om hva de skal gjøre med denne Jesus.
Vi kan ane at Jesus hadde både tilhengere og motstandere. Jesus ble etter hvert anholdt og stilt for retten (Det høye råd) (Lukas22:63-71). Han ble anklaget for å vaere Guds sønn og jødenes konge, men hverken Pilatus eller Herodes fant bevis for at han fortjener å dø, det var rett og slett ingen skyld å finne hos Jesus (Lukas 23:15).
Men likevel ble Jesus dømt til døden ved korsfestelsen. Jesu kropp legges i en grav, og til tross for godt vakthold rundt graven, er kroppen til Jesus borte tre dager senere da noen kvinner kom til graven og fant steinen rullet bort fra graven. I dagene som kom viste Jesus seg for apostlene og disiplene, han spiste og drakk sammen med dem og de fikk kjenne på han, at han ikke var en ånd de så, han var fysisk til stede (Lukas 24:13-43).
Det har gått førti dager etter Jesu oppstandelse – det er en torsdag – de er på Oljeberget, ikke så langt fra Jerusalem. Jesus samtalte med dem om Guds rike, og det store misjonsoppdraget, og han sa han aldri skulle forlate dem. Så er det nettopp det som skjer, han ble «løftet opp mens de så på og en sky tok han bort fra øynene deres» (Apostlenes gjerninger 1: 9). Hva skjer her – hva med løftet om å aldri forlate …? Ja, Jesus ble borte fysisk «fra øynene deres», men ved Den Hellige Ånd kom Jesus tilbake, og vil vaere hos dem alltid (Johannes 14:16-18). Og Den Hellige Ånd fortsetter å inspirere mennesker i dag – dette er noe av bakgrunnen til helligdagen vi feiret torsdag.
Les gjerne Apostlenes gjerninger 1:1-11.