Troms og Finnmark, eller bare Finnmark?
Ja, hvem i all verden vil kalle seg «tromsing». Jeg har aldri hørt uttrykket og det kan jo misbrukes av vittige sjeler!
Dersom landets overaktive distriktsminister skulle ta fatt i en sak i kraft av sin politiske posisjon og slik hun brenner for distriktene, måtte det vaere å få etablert ETT navn på vår landsdel og da må vel Finnmark vaere det beste? Troms og Finnmarkfylker har tidligere hett Finnmarkens amt siden «tidenes morgen», Troms er en konstruksjon fra 1866 og en lettvint løsning ved å ta navnet Tromsø og så fjerne «ø».
Jeg har forhørt meg litt rundt, både innenlands og utenlands med spørsmålet om kjennskap til fylkene Troms og Finnmark. Noen få nordmenn kjenner til Troms, ellers er det rimelig blankt. Finnmark derimot, kjenner de alle fleste til både nasjonalt og internasjonalt. Kanskje ikke så dumt i forhold til merkevarebygging og turisme, som det ropes så høyt om i disse tider.
Det blir argumentert med at det heter Sogn og Fjordane og som sådan må det merkelige og klangløse Troms og Finnmark kunne brukes.
Det het det tidligere, nå heter det Vestland. Lett, presist og elegant, så Finnmark kommer i godt selskap.
Vi i Tromsø og Troms burde vaere rause og gå inn for nok en navneendring til noe mer forståelig og anvendelig.
Det ville vaere å vise stor imøtekommenhet til Finnmark og som bygut ville jeg vaere stolt av å kunne kalle meg Finnmarking. Jeg vil også kunne leve godt med at Carl I Hagen ville kalle meg for «latsabb».
Han vet selvfølgelig godt hva han snakker om (It takes one to know one). Dessverre for han har han og hans meningsfeller ikke injurierende kraft lenger og de har vel heller ikke lest boka til Per Kristian
Olsen «Jevnet med jorden» (2019), hvor en får et bilde av hvordan disse latsabbene og snylterne fikk sine hjem brent ned og dyr avlivet.
Men slik det passer seg for halsstarrige latsabber og snyltere, vendte de nesen hjemover etter krigen og gjenoppbygde alt fra brannruinene over hele fylket. Kanskje Carl Ivar og andre meningsfeller kunne laert noe av denne historien. Har du selv ikke lest boka bør du snarest lese den og takke finnmarkingene for at de «lot» tyskerne gjøre seg ferdig med nedbrenninga av Finnmark og Nord Troms før de beveget seg videre sørover.
Finnmarkingene ble utsatt for en terroraksjon og brenning som nesten savner sidestykke i moderne tid. Da brenningen stoppet ved Lyngen og ikke gikk ut over oss i Tromsø var det bl.a. fordi tyskerne og deres norske nazivenner fikk det travelt med å komme seg sørover med alt tyvegodset som var stjålet i Nord-troms og Finnmark. Krigshistorien ble tidligere skrevet av nordmenn som ikke hadde noe saerlig kjennskap til det som skjedde i Finnmark.
Derfor fikk Milorg og «Gutta på skauen» stor oppmerksomhet. Partisanene i Finnmark fikk, svaert mange år etter krigen, en unnskyldning fra Norge v/kongen og det var jo bra, men hvor i Norge var det slike ødeleggelser som i Finnmark?
Nå er vi i ferd med å gjennomleve en vanskelig situasjon som setter oss på prøve og stiller noen krav til oss på mange områder, så dette spørsmålet er vel for en bagatell å regne. Men, for mange betyr det mye og nå må rausheten opp og frem.
Hva om vi enes om navnet FINNMARK på vår landsdel?
Lett å skrive og lett å uttale. Tromsø må også regnes som, for alle praktiske formål, Finnmarks «hovedstad» og er vel også den byen i landet med flest finnmarkinger.vi, som bor i den nordnorske «storbyen» Tromsø, har også et ansvar for våre omkringliggende områder, som er med på å utvikle byen gjennom en rekke bidrag på mange plan. Vi må kjenne vårt ansvar som «førerhund» i nord og vaere med på å utvikle våre naere og fjerne naboer.
Ref. MACK’S flytting fra Tromsø til Balsfjord, som skapte kommunens største arbeidsplass der.
Det er viktig at vi har med oss totalperspektivet og fremsnakker hverandre, slik at Tromsø til slutt ikke blir
«en øy i den arktiske ørken». Det å endre navnet til FINNMARK, vil vaere en god handling og et svaert viktig symbol.
Husk også på at det meste av det omtalte området, Troms og Finnmark var ett område tidligere (Finnmarkens Amt), helt ned i Malangen.
«La Recherce» ekspedisjonen fra Frankrike til Svalbard i 1838-1840, forøvrig beskrevet i et praktverk av Per J. Posti og og Nils M. Knudsen. Noe av det mest lesverdige en kan ha i sin bokhylle, den har ikke ett ord om Troms. Hvorfor? Det eksisterte ikke.
Så, kjaere distriktsminister Linda H.H. Ta fatt i en sak hvor du kanskje kan høste mer applaus enn du har gjort tidligere.