Etterlyser åpenhet om skattekravet på 35 mill
Stortingsrepresentant reagerer sterkt på at oppsiktsvekkende skattekrav ikke belyses.
Altaposten har gjort forsøk på å følge opp at Alta kommune i sin regnskapsrapport opplyser at et skattekrav på 35 millioner kroner er eneste «sporet» etter et postkasseselskap. Skatteetaten ønsker ikke uttale seg om enkeltsaker på grunn taushetsplikten, blant annet hva man akter å foreta seg.
Stortingsrepresentant Runar Sjåstad (Ap) mener alle alarmklokker burde kime i Skatteetaten etter at Alta kommune har avdekket at et postkasseselskap i Alta har forduftet, og at det kun er et skattekrav på 35 millioner kroner som er igjen av selskapet.
Sterke reaksjoner
Politikere og administrasjon i Alta karakteriserte det som er avdekket som økonomisk kriminalitet av verste sort.
Rådmann Bjørn-atle Hansen sier at skatteoppkreveren i Alta jobber sammen skatteetaten nasjonalt for å klare å stoppe postkasseselskap som klarer å komme seg unna skattekrav på 35 millioner kroner. I skatteoppkreverens årsrapport fortelles det om et selskap som etter å ha fått skattekrav på 35 millioner melder opphør og forsvinner. Gikk 100 millioner kr i pluss – bare skattekravet på 35 millioner ble igjen
– Er det lov, regelverk eller instruks som gjør at Skatteetaten ikke er villig til å bekrefte eller avkrefte at denne saken er løftet inn for oppfølging med nødvendige ressurser, må loven eller regelverket endres øyeblikkelig. Det burde for Skatteetaten vaere uproblematisk å vaere åpen hvordan de følger opp konkrete tilfeller hvor man forsøker å lure seg unna skatt i størrelsesorden tiervis av millioner kroner, sier Sjåstad.
– Moralsk forkastelig
Han understreker at han kun er kjent med saken gjennom media. Stortingsrepresentanten sier at den norske velferdsmodellen er basert på at alle skal yte etter evne. I Norge har vi et skattesystem hvor det er bred enighet om hovedlinjene. Selskapsskatten, som i dette tilfellet, innkreves av kommunene før den overføres til Staten som igjen betaler den ut gjennom rammeoverføringer.
– Det som får meg til reagere ekstra sterkt i denne saken er at de store beløpene det er snakk om. Ut fra skattekravet på 35 millioner kroner i 2019 må dette vaere et selskap med svaert stor omsetning, og det har i Altaposten vaert antydet at selskapet må ha hatt et overskudd på over 100 millioner kroner. Dette er samfunnets midler som unndras beskatning. Jeg vil gi ros til Alta kommune, rådmannen, skatteoppkreveren og lokale politikerne som synes å ha gjort alt rett, og som har fått satt fokus på denne saken. Men det vil vaere et alvorlig nederlag for oss alle, dersom denne saken stopper her og bedriften slipper unna med det politikerne og innbyggere i Alta oppfatter som grov økonomisk kriminalitet, sier Sjåstad.
Taushetsplikt
Ap-politikeren synes det er merkelig, men også alvorlig, at media som har etter hans syn har satt et prisverdig fokus på saken og fått den fram i offentligheten, ikke får svar på hva som skjer videre med denne konkrete saken. Han peker på at det bryter med noe Arbeiderpartiet har kjempet for i alle år; at det skal vaere et transparent system som viser hvordan små og store bidrar til fellesskapet.
– Derfor er også skattelister åpen for både media og hver enkelt i samfunnet. Ikke for at vi skal snike på hverandre, men kunne se at alle bidrar etter evne. I denne saken hvor bedriften er anonymisert, og har forlatt et skattekrav på 35 millioner kroner, får vi altså ikke vite noe. Lovpålagt taushet brukes altså som argument for å beskytte det som kan vaere en lovbryter. At navn på selskap og regnskapskontor som har huset postkasseselskapet, ikke oppgis, kan jeg forstå. Det som er uforståelig er at vi ikke får vite hvordan myndighetene vil forsøke å få inn pengene som er lurt unna, forklarer Runar Sjåstad og kommer med et hjertesukk:
– Åpenhet er viktig for skattemoralen, men det er også et problem om bedrifter kan lure seg unna skattekrav med bruk av postkasseselskap. Det gir de med dårligst moral konkurransefortrinn de ikke burde gis.
Taus om lovbruddet
Altaposten har forelagt saken for Skatteetaten. Alle enkeltheter som Altaposten har fått fram rundt postkasseselskapet som forsvant og etterlot et skattekrav på 35 millioner kroner, er kjent for etaten. Vi har bedt Skatteetaten opplyse hvordan skattekravet blir fulgt opp, og om saken er forelagt Økokrim, og om det eventuelt er påbegynt etterforskning i saken.
– Skatteetaten kan ikke uttale seg om enkeltsaker på grunn taushetsplikten, sier senior kommunikasjonsrådgiver Mads Kvernen Kleppe og fortsetter:
– Generelt kan vi si at i tilfeller der et selskap er oppløst eller slettet etter konkursbehandling, kan staten i mange tilfeller rette sitt krav på ubetalt skatt mot de som gjennom sine handlinger har påført staten tap. Dette kan vaere tidligere aksjeeiere, selskapets ledelse, styremedlemmer eller andre. Ved konkursåpning er det for øvrig bostyreren som skal ivareta fordringshavernes felles interesser. – Det framstår som merkelig at Skatteetaten ikke kan bekrefte eller avkrefte om en sak om et anonymisert firma som i et offentlig dokument hevdes å ha unndratt seg et skattekrav på 35 millioner kroner, er under etterforskning eller ikke?
– Vi har ikke ytterligere kommentarer, er altså beskjeden fra Oslo og Skatteetaten.
Det opplyses at Skatteetaten ikke kan uttale seg om enkeltsaker på grunn taushetsplikten. På generelt grunnlag vises det til at politianmeldelse blir vurdert i hver enkelt sak. Skatteetaten viser også til at de aller fleste virksomheter betaler sine skatter og avgifter som de skal. Dersom noen bevisst forsøker å unndra seg skatt, finnes det gode virkemidler for å forfølge dette, ifølge etaten.
Altaposten får opplyst at Skatteetaten de forholder seg til den lovmessige taushetsplikten i enkeltsaker. Dette er regulert i offentlighetsloven § 13, jf skattebetalingsloven § 3-2, jf skatteforvaltningsloven § 3-1.
Postkasseselskap
Altaposten har fortalt historien om hvordan et postkasseselskap, som har selskapsadressen registrert hos et lokalt regnskapsfirma i Alta, har lurt samfunnet for 35 millioner i skatt. Rådmann Bjørn-atle Hansen fortviler sammen med skatteoppkreverne i Alta over hvordan et postkasseselskap bare kan forsvinne. Det eneste som er igjen er en skatterestanse på 35 millioner kroner.
– Selskapet er oppløst, aktiva i selskapet flyttet og samfunnet står maktesløs i forhold til å få inn samfunnets midler, sier Alta-rådmannen.
Odd Erling Mikalsen, driver sitt eget regnskapsfirma i Alta, men som gruppeleder for Frp hadde gjort jobben med å finlese årsrapporten fra skatteoppkreveren i Alta kommune. Det han fant i sakspapirene mener han indikerer grov økonomisk kriminalitet. Mikalsen informerte kommunestyret om at en enkelt skatteyter hadde en restskatt på 35,358 millioner kroner. Det er ett enkelt krav hvor selskapets eneste tilknytning til Alta er at de har registrert Alta som kontorkommune, og har adresse hos ett av byens regnskapskontor.
Mikalsen fikk spontan ros fra politiske motstandere som takket Mikalsen for årvåkenheten. Både Kåre Simensen (Ap) og Tommy Berg (SV) applauderte innlegget fra Frp-politikeren og uttrykte et ønske om at den ble tatt videre.
150 millioner i pluss?
Altaposten har skrevet at overskuddet hos det omtalte firmaet måtte vaere på over 100 millioner kroner for å utløse et skattekrav for 2019 på 35 millioner kroner. Kjetil Amundsen fra Alta holder på med studier i revisjon ved UIT – Norges Arktiske Universitet. Han viser til at det er en «stor fisk» som er i ferd med å slippe gjennom regelverket.
– Jeg foreslår en liten korreksjon på hvor stort dette selskapet er når det gjelder økonomi. Dere skriver 100 millioner kroner i overskudd, det må i alle fall økes med 52 millioner til 152 millioner kroner, sier Amundsen og legger fram følgende regnestykke:
Selskapskatt hadde i 2018 en flat skattesats på 23 prosent. Dersom selskapet skulle betale 35 millioner i utlignet skatt, må de hatt et skattbart overskudd på ca. 152 millioner (35/23*100). Skattesatsen var fra 1992-2014 på hele 28 prosent, og har siden den gang sakte, men sikkert blitt nedjustert til dagens sats på 22 prosent.