DETTE ER ANGINA OG HJERTEINFARKT

Et hjerte som pumper raskt trenger mer oksygen, og i en slik situasjon kan det oppstå oksygenmangel. Oksygenmangel i hjertemuskelen merkes som brystsmerte eller trykk/klem i brystet. Når aktiviteten stanser og pulsfrekvensen blir lavere, avtar oksygenbehovet - og dersom hjertemuskelen da får tilstrekkelig oksygen, forsvinner smerten. En slik anstrengelsesutløst oksygenmangel og brystsmerte kalles angina pectoris. Dersom en kransåre, eller en liten gren av åren, plutselig blir helt tett, vil en del av hjertemuskelen miste oksygentilførselen. I løpet av kort tid vil denne delen av hjertemuskelen dø og gradvis erstattes av arrvev. Dette kalles et hjerteinfarkt, eller sår på hjertet. Ved hjerteinfarkt opplever de fleste en plutselig, sterk og trykkende smerte bak brystbeinet, ev. også opp i kjeve eller ut i armer. Til selve blokkingen brukes et kateter hvor det naer spissen av kateteret er påmontert en flatklemt ballong. Utenpå denne ballongen er det et sammenklemt metallgitter (stent) som foldes ut når ballongen blåses opp. Etter at det trange partiet er lokalisert manøvreres denne sonden inn i den aktuelle kransåren, og føres videre inn til ballongen står midt i det trange partiet. Ballongen pumpes så opp med så stor kraft at blodåren rettes eller «sprenges» ut. Når luften deretter slippes ut, står metallstenten igjen og holder blodåren åpen, og kateteret kan trekkes tilbake. Etter som vi blir eldre, vil blodårene bli trangere på grunn av avleiring av fettmateriale på innsiden av åreveggen, det kalles aterosklerose. Når en kransåre blir trangere kan dette fører til oksygenmangel i den delen av hjertemuskelen som får sin naering fra den trange åren. Først vil dette merkes når pulsen stiger under fysisk aktivitet.