Ensidig negativ fremstilling i Altaposten
Altaposten har i en rekke innlegg og oppslag fremstilt Vefik IKS som et selskap med kaos og rot, misfornøyde ansatte, og et selskap som ikke leverer de revisjonstjenestene eierkommunene har betalt for.
Oppslagene baerer preg av et ubalansert og mangelfullt fakta- og kildegrunnlag. Vinklingen gir et ensidig, farget og negativt bilde av en arbeidsgiver med 19 kompetansearbeidsplasser i Alta, Hammerfest, Porsanger og Vardø.
Dette startet i mai 2017, og har fortsatt jevnlig nå frem til 2020. I over 3 år har selskapet og ansatte i Vefik IKS jevnlig blitt hengt ut i Altaposten. Avisens vinkling har etter hvert også medført at det negative fokuset har forplantet seg til det politiske miljøet og blant sentrale beslutningstakere.
Når Norge og verden forøvrig i 2020 fikk en koronasituasjon med nedstenging og restriksjoner ble også dette en sak i kommunestyret. Enkelte politikere kunne ikke forstå at Vefik IKS ikke hadde kommuneregnskapet ferdig revidert innen den ordinaere fristen. Det ble gjort til et poeng at årsregnskapet som alltid har blitt behandlet i mai, nå måtte behandles i juni. Det ble attpåtil fra kommunestyrets talerstol argumentert med at «Vefik IKS har jo ikke hatt koronasmittede»!
Vi forstår at politikere og eiere har forventninger som vi ikke har klart å innfri, men kritikken synes nå å vaere ute av alle proporsjoner.
I 2016 vedtok eierkommunene at dem ønsket å få inn 5 nye kommuner og Finnmark fylkeskommune inn på eiersiden. Vi legger ikke skjul på at det har vaert utfordringer i forbindelse med utvidelsen av selskapet. Utvidelsen medførte en kraftig vekst i arbeidsmengde i løpet av kort tid som viste seg å bli mer utfordrende enn forutsatt.
Den økte arbeidsmengden utløste behov for å øke bemanningen i form av nyrekruttering av flere regnskaps- og forvaltningsrevisorer. Det var imidlertid ikke mulig å rekruttere ferdig utdannede regnskapsrevisorer eller forvaltningsrevisorer som kunne gå rett inn i produksjon. Det finnes per i dag ingen egen utdanning innen kommunal revisjon, noe som innebaerer at kommunale revisjonsselskaper må rekruttere, utvikle og bygge opp denne kompetansen selv. Dette tar tid og binder også opp ressurser som ved normal drift går direkte til revisjonsarbeid.
Så tidlig som i 2017 medførte oppslag i Altaposten og uttalelser fra enkeltpolitikere at selskapet ble utsatt for kritikk på grunn av manglende leveranser. Dette i en tid da selskapet var i startfasen med å bygge opp nødvendig kompetanse og kapasitet for økningen i oppgaveporteføljen.
En del av kritikken ser ut til å basere seg på manglende forståelse for hvordan driften av interkommunale selskap finansieres, herunder også grunnlaget for kostnadsfordelingen mellom eierne. Det har i media og blant politikere blitt etablert en feilaktig oppfatning av at eierkommunenes tilskudd til driften av selskapet og de revisjonstjenestene som ytes skjer på et privatrettslig avtalegrunnlag, som i et tradisjonelt kunde-leverandørforhold. Eierkommunene har imidlertid selv ved etablering av selskapet lagt til grunn et solidarisk prinsipp knyttet til kostnadsfordelingen mellom kommunene.
Kostnadsfordelingen har så langt vaert bygd på en intensjon om at store kommuner som Alta, Hammerfest, og Sør-varanger skal vaere med på å «dra lasset» (økonomisk) for små kommuner. Det solidariske prinsippet har vaert- og står sterkt i Finnmark. Dette gjelder for øvrig også mange andre interkommunale selskaper rundt om i landet. Kostnadsfordelingen er vedtatt av selskapets øverste organ; representantskapet - som til enhver tid står fritt til å gjøre endringer.
Det er altså kommunene selv som gjennom representantskapet vedtar selskapets årlige budsjett og omfanget av de ressurser selskapet til enhver tid har til å utføre revisjonsarbeid for kommunene. Når en ser hen til at 80% av kostnadene i selskapet er knyttet til lønnskostnader er det også eierne som i realiteten bestemmer hvor mange ansatte selskapet har til rådighet for å utføre revisjonsarbeidet.
Vi registrerer at Altaposten har hatt et voldsomt fokus på forvaltningsrevisjon, uten at det gjøres oppmerksom på at regnskapsrevisjon utgjør 70 % av det arbeidet vi utfører for kommunene. I tillegg til revisjon av kommunenes årsregnskap og kontroll av årsmelding utfører Vefik også revisjon av ulike prosjektregnskaper og foretar attestasjoner som sikrer at kommunene får inn betydelige statlige midler til driften. Vi bistår også i faglige spørsmål. Forvaltningsrevisjon er undersøkelser der revisjonen gjør vurderinger av kommunenes økonomi, produktivitet, regeletterlevelse og måloppnåelse mv. Undersøkelsene blir bestilt av den enkelte kommunes kontrollutvalg. Hvor mye tid som går til den enkelte undersøkelse avhenger både av bestillingens omfang, kompleksitet og kommunenes medvirkning ved gjennomføringen.
Hver av eierkommunene har per i dag en forventning om at alle de undersøkelsene de har innarbeidet i sine planer skal bli gjennomført. Det tas i den forbindelse hverken hensyn til de personellressurser selskapet råder over eller bestillingenes omfang og kompleksitet. Vi forstår at det enkelte kontrollutvalg ønsker å få besvart mest mulig innenfor det området undersøkelsen skal omfatte og derfor bestiller store og omfattende undersøkelser. Det har konsekvenser for hvor mye ressurser som gjenstår for å gjennomføre andre undersøkelser. Det at selskapet siden 2016 har vaert i en oppbyggingsfase med mange nyansettelser og opplaeringsbehov har heller ikke hjulpet på situasjonen.
Når eierkommunene gjennom representantskapet ikke ønsker å øke selskapets budsjett for å få gjennomført flere undersøkelser sier det seg selv at eiernes forventninger til selskapet ikke kan måles ut fra antall ferdige rapporter.
Fra vår side er det spesielt betenkelig at avisens og politikernes negative oppfatning forsterkes ved at eierkommunenes kontrollutvalg blir presentert for saksfremlegg som både bygger på feil lovforståelse og ufullstendige fakta. Det er fra selskapets side også viktig å få frem at alle de undersøkelsene som kontrollutvalgene har bestilt vil bli gjennomført.
Dersom eierne på bakgrunn av Altapostens mediedekning mener at det er bedre å bytte til en annen revisjonsordning bør det først kartlegges og vurderes hvilke konsekvenser det vil få for kommunene. De økonomiske konsekvensene ved en eventuell uttredelse fra selskapet er for eksempel ikke belyst. Det er heller ikke kommet frem i hvilken grad kommunenes kommuniserte forventninger til leveranser vil bli innfridd av evt. ny revisor.
En uttreden av selskapet vil blant annet medføre betydelige engangskostnader ved at den enkelte eierkommune må betale sin andel av selskapets pensjonsforpliktelser. Kommuner som evt. vurderer skifte av revisjonsselskap bør også stille spørsmål om de ønsker å bidra til å fjerne eller redusere kompetansearbeidsplasser i Finnmark.
Realiteten er at Vefik IKS er avhengig av at eierkommunene er interessert i å støtte opp om selskapet. Den usikkerheten som nå er skapt er i seg selv en trussel for selskapets eksistens. Det er ingen selvfølge at selskapets ansatte ønsker å stå i denne usikkerheten. Tilbakemeldinger fra flere ansatte er at spennende arbeidsoppgaver og godt internt arbeidsmiljø ikke nødvendigvis veier opp for det negative fokuset Altaposten og enkelte politikere har rettet mot selskapet.