Derfor henger han ut overgrepsdømte
Aron Jahnsen er mannen som publiserer bilder og navn av overgrepsdømte på internett.
Aron Jahnsen i aksjon Nabovarsel henger ut overgrepsdømte med navn og bilde på nett, for at politikerne skal handle.
– Det er mye griseri her oppe, sier Jahnsen, som har skaffet 12 dommer i Alta på overgrep mot mindreårige. Politiet reagerer sterkt på framgangsmåten.
I én uke har den kontroversielle aksjonen Nabovarsel vaert til stede i Alta, og i front står grunnlegger og varsler Aron Jahnsen (39), kjent fra Mannegruppa Ottar.
Han har vaert Norge på langs for å oppsøke overgrepsdømtes nabolag, for deretter å legge ut både adresse og bilder av de domfelte på sosiale medier, med fullt navn. Ved et tilfelle ble en mann også filmet utenfor sin adresse.
I Alta har Jahnsen allerede vaert på besøk i to nabolag.
– Responsen i Alta vil jeg si har vaert fabelaktig. I går fikk jeg inn 12 dommer, det er mye griseri rundt her, sier Jahnsen.
Målet er at han, på sin 40-årsdag, kan offentliggjøre et register med adressene til alle domfelte som har forgrepet seg på mindreårige.
Straffen er å bli hengt ut
Fengselsstraffer i dag er som en pissepause, mener han. Skulle Jahnsen fått bestemme, hadde misbruk av barn blitt straffet med det strengeste loven har, 21 år.
– De som sitter inne for overgrep mot barn, sier at de sitter inne for narkotika og vold og blir sett på helt annerledes i fengsel. Straffen deres er når de kommer ut og blir eksponert, da får du følelsen av å bli dømt.
Det påpekes at det heller ikke er noe reglement for behandling av pedofili, det er valgfritt. MGO Nabovarsel hevder at under 50% av pedofilidømte tar behandling i fengsel.
– Men hvis du er voldsdømt eller alkoholiker og har gjort noe kriminelt havner du på sinnemestringskurs eller AA. For pedofile holder det å bli kristen.
– Ikke i offerets interesse
Politiet er svaert kritisk til metoden gruppa har valgt å bruke og klarer ikke å se hvilke aktverdige formål en slik opptreden skal ha.
– I et demokratisk rettssamfunn har man domstoler til å dømme, og når man har fått en dom og har sonet den, har man gjort opp sin ugjerning ovenfor samfunnet, påpeker politiinspektør Thomas Darell i Finnmark politidistrikt. Han trekker fram to andre punkter: – De opptrer som en aktør i sosiale medier, uten å ha ansvaret som en normal mediebedrift har, gjennom Vaer Varsom-plakaten. Det blir lite regler å forholde seg til for dem som organ, mener Darell.
– Det tredje elementet, er at det er en fornaermet part i disse sakene. De har ofte brukt mye tid på å legge disse forholdene og sakene bak seg, gjerne i form av behandling i helsevesenet. Det å få det bragt tilbake i det offentlige rom, gjør ofte at man er tilbake i handlingstidspunktet og mange år med behandling er potensielt forgjeves. Det kan umulig vaere i offerets interesse å bringe dette til torgs igjen.
– Verdt å fortelle
At de fornaermede i overgrepssakene blir minnet om hendelsene igjen, har Aron Jahnsen reflektert over. Om det er en dialog med den fornaermede parten, før den dømte henges ut, svarer han ikke på. Men det har ifølge han, hendt at de har tatt kontakt i etterkant for å takke han.
– For å kunne forebygge et framtidig overgrep mot et annet barn, føler jeg det er verdt å fortelle historien en gang til. Man vil vel sannsynligvis at dette ikke skal skje med noen andre, mener Jahnsen. Han hevder at tilbakemeldingene er positive i 98% av tilfellene.
– Jeg leser også at Darell sier at det jeg driver med ikke er forsvarlig. Det er ikke forsvarlig å ikke få vite hvem naboen sin er heller. Jeg er her for trygge nabolag, trygge barn og lengre straffer. At jeg ikke har noen regler, det er det dummeste jeg har hørt. Jeg ser at vedkommende er dømt og hva de er dømt for, og ser at det er en gjentakelse. Er du dømt, så er du dømt, til det motsatte er bevist, understreker Jahnsen.
Deler frustrasjonen
Altaposten har også kontaktet Stine Sofies Stiftelse, som i 20 år har jobbet med å styrke rettsikkerheten for voldsutsatte barn og deres pårørende, og forhindre at barn utsettes for vold og overgrep. Også de stiller seg kritiske til metoden.
– Vi i Stine Sofies Stiftelse jobber hver dag for å forebygge vold og overgrep mot barn. Selv om hensikten er god, så er ikke metodene til Mannegruppa Ottar noe vi ville benyttet oss av. Samtidig deler vi frustrasjonen deres over lave straffeutmålinger og manglende oppfølging etter fullført soning. Det er noe også vi i stiftelsen jobber med, kommenterer generalsekretaer Ada Sofie Austegard i en e-post.
Stine Sofies Stiftelse ble etablert i 2000 etter at Adas datter Stine Sofie (8), og Lena (10) ble brutalt voldtatt og drept i Baneheia i Kristiansand.
Forstår begge sider
I forbindelse med dokumentarserien Innafor på NRK, ble 500 menn og 500 kvinner over hele landet spurt om å ta stilling til diverse tiltak som kan forhindre at dømte overgripere forgriper seg på ny etter soning.
Undersøkelsen som Norstat gjorde, på oppdrag for NRK, viste blant annet følgende:
67 prosent mener at myndighetene bør offentliggjøre informasjon om dømte overgripere etter at de har sonet ferdig dommen. 4 av 10 mener beboerne bør varsles av politiet dersom en person som er dømt for overgrep flytter inn i deres nabolag.
– Uten å utdype det, kan jeg forstå begge sider. Jeg har veiet de opp mot hverandre og funnet ut at den veien jeg velger å gå, er den som forebygger best. Vi trenger kaos, hvis ikke hører ikke politikerne på oss, mener Aron Jahnsen.
MGO Nabovarsel vil ikke si de er fiendtlige mot politiet, og oppfordrer ikke til bruk av vold. – Egentlig er vi på samme lag, bare at vi jobber på forskjellige måter. Vi ønsker ikke at noen skal oppsøke de dømte, vi ønsker kun en forebyggende effekt. Et slikt register vil skremme en eventuell overgriper.