KRF vil satse på naeringsveier

Sjømatbedriftene alene i Troms og Finnmark skapte verdier for ca. 24 mrd i 2019. Svaert få av disse bedriftene ligger langs E6. Naeringsaktørene i Nord -Norge har en betydelig konkurranseulempe med høye transportkostnader og stort tidsforbruk. Det er lange avstander både internt i landsdelen og til de viktigeste eksportmarkedne i Europa. For Troms og Finnmark som ikke har jernbane, er det riks- og fylkesveinettet som er naeringslivets hovedtransportåre.

Naeringslivet påpeker at økt satsning på fylkesveiene er en av de viktigeste faktorene for å skape fleire arbeidsplasser i distriktene og øke verdiskapingen. Naeringstransporten begynner som oftest på en fylkesvei før den fraktes videre via stamvegnettet. Det er derfor avgjørende å tenke helhetlig strekningsstrategi, spesielt gjelder dette koblingen mellom fylkesvei og riksvei. Denne helhetlige tenkingen blir godt løftet fram i fylkeskommunene sin «Kyst til marked» strategi med transportkorridorer, hvor verdiskapingen ses i sammenhengen med transpostbehovene naeringen har uavhengig av hvem som eier veien.

Ansvaret for fylkesveiene ligger hos fylkeskommunen, men vi er tydelig på at det må på plass et større nasjonalt løft. I diskusjoen om rammer fra nasjonalt hold, må en ikke glemme at partiene Ap, Sp og Sv i 2010 overførte fleire vegstrekninger til fylkeskommunen uten at det fulgte penger med. Vi er derfor veldig glad for at samferdselsminister Knut Arild Hareide på vegne av regjeringen tildeler midler til tre fylkesvei strekninger i Troms og Finnmark. Vi ser på dette som en god start, men vi forventer at samferdselsministeren til våren legger fram en Nasjonal transportplan 2022-2033 som for første gang får på plass et nasjonalt løft for fylkesvegene. Et slikt løft for fylkesveiene vil bidra til levende lokalsamfunn med et naeringsliv som kan øke verdiskapningen, som vil gi vekst i arbeidsplasser og økt bosetting.