Tar for seg av nysådd eng
Arne Johanson og naboene i Mathisdalen har slitt i en ukes tid med rein som tråkker på nysådd eng.
Johanson frykter store skader etter at anslagsvis 20-30 reinsdyr i en ukes tid har tråkket inn på hans jordstykke i Mathisdalen.
– De ble forsøkt fjernet mandag, men de var tilbake ved midnatt, og igjen i 04-tiden, sier Johanson.
Gjerdet er ingen stopper for reinen da det fortsatt er is på Mathisvannet. Enkelt kommer dyrene seg forbi sperringene, og inn på jordstykket til Johanson.
– Situasjonen er uholdbar. 30 rein har sprunget på et jordstykke på 20 dekar, som er veldig sårbart.
Et problem
Med et historisk blikk forklarer Johanson at det tilbake i tid har vaert utfordringer knyttet til rein som har vandret inn i området. De siste årene har situasjonen vaert grei, selv om det til tider er en og annen rein som finner veien ned til hans gård.
– Jeg vet ikke hvilke årsaker som ligger bak, men det krever mye ressurser å holde dyrene i sjakk. De er på vandring rundt midnatt og i 4-5 tiden på natta, forteller han.
– Da er dere ute og jager de vekk? – Ja. Vi har en type gress som vi sår hvert femte år. I fjor var det en veldig spesiell vinter i Alta, med store «overvintringsskader» – og derfor måtte vi så på nytt i fjor. Marken er sårbar nå, og vi ser mye tråkk der reinen springer inn og ut.
Dyrene har ikke fått tid til å beite i området, da Johanson raskt har vaert ute for å jage de vekk, men problemet er telen i bakken. Øverste lag er naermest flytende og har lett for å ta skader.
– Dette er utfordrende for reineier og. Jeg synes det er viktig å fortelle hvordan situasjonen er, og i år har det vaert ille. Noe rein må man alltids regne med, men nå er det rundt 30 stykker. Det er et problem, forteller han.
Noe senere tirsdag formiddag er reinsdyrene tilbake på jordet til Johanson.
– Nesten ikke mulig å holde de unna, kommenterer han.
Reineier Hans Ole Eira har selv vaert på stedet for å se etter dyrene, men hver gang har de på de rette tidspunktene ikke vaert tilstede.
Ikke spesifikt på jakt etter jordene
Eira har sympati for bøndene, men påpeker samtidig at det er store områder med dyrket mark i Mathisdalen, og at reinen må krysse på et eller annet punkt for å komme seg videre mot sommerbeitet.
– Det er nok flokken vår som er på tur mot sommerbeitedistriktet, og da krysser de Mathisdalen hvert år. Vi stopper opp med simleflokken mellom Eiby og Mathisdalen, så slipper vi oksene og fjorårskalvene videre.
Disse finner nemlig veien selv til kysten, og det er disse som har funnet veien til Johansons jord i Mathisdalen. Eira tror ikke dyrene spesifikt er på jakt etter jorder å beite på, og tror heller ikke at det er de samme dyrene som returnerer til jordet.
– De drar ikke i samlet tropp.
De drar gjerne 20-30 i slengen. De fleste krysser på oversiden av gårdene og deres jord, men noen tar snarveien rett over, påpeker Eira.
– Jeg fortalte Johanson at det ikke nytter å jage de over vannet – da snur de og kommer tilbake. Dyrene må jages nordover – eventuelt åpne porter slik at de kommer seg videre, legger Eira til.
Han tror dyrene har kommet ned fra Gurpmotvárri og over Mathisvannet. Oksene er i disse dager på tur mot Lákkonjárga.