Ingrid (86) klarte ikke mer enn 15 dagerpå Klinikk Alta: Det var så trist uten utsikt
Null utsikt førte til uutholdelig dager for Ingrid Olsen, da hun var innlagt på medisinsk sengepost i Alta.
– Det var så trist. På grunn av frostet film på vinduet som skal hindre innsyn, hadde jeg heller ikke utsyn. Alt jeg så var himmelen gjennom øverste delen av vinduet, forklarer 86-åringen til Altaposten.
– Etter hvert føltes det som valget sto mellom akutt innleggelse på psykiatrisk sykehus eller å flytte hjem til datteren min, Reidun, forteller Ingrid oppgitt.
Tatt av vinden
Det var etter en hendelse under uvaeret i februar at Ingrid, som bor i Langfjordbotn, bokstavelig talt ble tatt av vinden utenfor dagligvarebutikken i Burfjord.
Resultatet var kløvd hofteben og brist i ryggen.
19. februar ble hun innlagt på UNN i Tromsø for operasjon og så videre overført til medisinsk sengepost ved somatisk avdeling på Klinikk Alta kort tid etter.
– Til tross for smertene var alt vel så langt, forteller Ingrid.
Etter to dager bar det videre til Gargo sykehjem og sykestue i Burfjord. Her trivdes hun veldig godt under den langsomme rekonvaleseringen.
Mistrivselen startet
Lykken skulle likevel ikke vare lenge. 16. april fikk den eldre damen beskjed om at hun måtte flytte tilbake til Klinikk Alta.
– Det var nå mistrivselen startet. Jeg var sengeliggende mesteparten av dagen på et lite enerom, og med store deler av vinduet tildekt av frostet film hadde jeg ikke utsyn. Etter bare dager begynte jeg å føle meg innestengt, sier Ingrid.
De lange dagene ble etter hvert uutholdelig for den sengeliggende damen.
– Situasjonen var tung nok som den var, men det hadde vaert atskillig triveligere om jeg hadde sett traer, fugleliv og kanskje noen mennesker, forklarer hun.
Håper problemet kan fikses
Ingrid presiserer at hun fikk god behandling av helsepersonalet som var på vakt i perioden, og har ikke mye å utsette på fasilitetene ellers på sengeposten.
– Det var ting som at en lenestol på rommet var altfor lav for gamle folk som er dårlig til beins, som de foreslo å bygge opp med puter. Dette fungerte dårlig og førte til at jeg ble mesteparten av dagen i sengen. Også en klappstol montert
uforståelig lavt på baderomsveggen var uheldig, etter min mening.
– Utover det ble jeg tatt godt vare på og helsepersonalet, fra lege til pleiere, gjorde en veldig god jobb og var både hyggelige og faglig dyktig. Men med kun en TV på veggen som underholdning i 15 dager, når man er sengeliggende på et lite enerom, ble fryktelig tungt, sier hun.
Ingrid forklarer videre at etter hvert klarte hun ikke mer.
– Jeg måtte bort, og foreslo selv at jeg kunne flytte til datteren min,
Reidun. I samråd med lege fant vi ut at det var forsvarlig. Her har jeg det godt og kan nyte dagene sammen med den gryende våren utenfor, legger hun til.
Olsen mener videre at de som har bestemt at vinduene skulle dekkes til på denne måten umulig kan ha visst hva de har gjort, men håper likevel problemet kan fikses.
– De skulle selv prøvd seg som sengeliggende noen uker på avdelingen. Det må da finnes andre løsninger enn dette, avslutter den frittalende damen.