Solveigs skråblikk
Hun ble prest i voksen alder. Nå debuterer Solveig som forfatter.
Hun har bakgrunn som både politiker, kirkearbeider og prest, men nå er Solveig Andersen også blitt forfatter.
I forrige uke kom hun nemlig ut med boken «Himmel og hav – glimt fra et utrolig liv», med over 50 selvopplevde historier. Muntre fortellinger som både kan framkalle latter, gjenkjennende nikk og ettertanke, noen illustrert på flott vis av Ellen Olaussen fra Hammerfest.
– Vi har jo vaert i husarrest, noe må man gjøre, smiler Solveig, og tenker på tiden med korona som har preget de fleste av oss.
– Jeg har alltid vaert glad i å formidle og fortelle historier. Tanken om å skrive ned historiene og gi ut en bok har modnet siden i fjor høst, så ble det alvor etter jul, sier Solveig.
Prest i godt voksen alder
Hun er kjent for sitt sterke engasjement for indremisjonen (Normisjon), men også som samfunnsengasjert for KRF i Alta-politikken. Ikke minst ble hun kjent for at hun i godt voksen alder tok teologiutdanning og ble prest.
– Da jeg var 50 foreslo jeg overfor mannen min at jeg skulle finne på noe nytt, starte på kurs i toving i Tverrelvdalen. Han mente på sin side at jeg kunne utdanne meg til prest. Den tanken ble etter hvert til virkelighet, smiler Solveig.
Lysglimt i hverdagen
Hun håper boka kan vaere et lysglimt for leseren, at det er hyggelige historier som også kan vaere til ettertanke.
– Kanskje det også sier noe om å vaere troende i hverdagen, ikke bare fra prekestolen. Vi lever livet på godt og vondt, og i vanskelige tider kan nettopp troen vaere en trøst for mange, sier Solveig, og henviser til en av historiene som tar for seg avskjedsgudstjenesten som sokneprest hun hadde i Sandland.
Da var den en av de tilstedevaerende som ga klar beskjed om at det ikke var alt som ble husket fra prekene hennes, men vedkommende husket at hun hadde sagt at «livet er mer enn fesk og poteter».
Hun er vokst opp i en trygg tilvaerelse i Rypefjord, som en av fire døtre av en fiskerskipper. Det har gitt ballast. Det har laert henne å manøvrere og ro en båt, det har laert henne å styre etter fyrløkta, selv om pappa tok over da de rundet Rossmolla.
– Mamma var en bauta i hjemmet og kanskje rødstrømpe lenge før begrepet ble oppfunnet, ler Solveig, en raus og romslig dame som smiler bredt under samtalen.
Rett på sak
Først og fremst er hun et barn av kysten og fiskeriene i Finnmark.
– I kystkulturen er vi vant til klar tale, uten innledninger og avledninger. Boka er vel preget av det, litt rett på sak, sier Solveig, som opplyser at historiene har et spenn på 50 år.
– Vi pleier å ha formiddagstreff i Normisjon og da blir jeg stadig bedt om å fortelle hva som har skjedd siden sist. Det er en oppfordring jeg gjerne tar og har inspirert meg til å dele mine historier med andre, sier Solveig, som ikke har dvelt saerlig lenge da beslutningen var tatt.
– Jeg er ingen langdistanseløper, mer enn sprinter. Det handlet om å gjøre det ferdig, så blir resten opp til leseren, smiler Solveig, som er fornøyd med boka, som er trykket hos Fagtrykk.
Hun har prioritert historier hun mener er relevant for andre, som kanskje kan avlede assosiasjoner, glede og ettertanke.
Vigslet av Øygard
Det var biskop Olav Øygard som vigslet Solveig til prest i 2015, men han kjenner også henne godt etter mange år som arbeidskolleger. Han har skrevet et forord som oppsummerer historiene.
– Jeg gleder meg over at disse fortellingene nå er gjort skriftlig, så kan vi både fornøye oss og få noen gode ting å fundere over, skriver Øygard.
I godt lag har han hørt mange av historiene til Solveig.
– Solveig har bodd mange år i by, som Hammerfest, Tromsø, Oslo og Alta. Men det er når hun kommer ut av byen; på kysten og på vidda, at hjertet banker hardest, oppsummerer han.
Solveig har satset på et opplag på 250 og selger bøkene hjemmefra, i tillegg til at den finnes hos Kilden i Parksenteret.