Naturvernforbundet blander kortene

Naturvernforbundet farer ikke med løgn om utslipp av kobber i Repparfjorden. Det hevder forbundets leder Truls Gulowsen i et tilsvar til meg i Altaposten for 9. august.

Gulowsen skriver at «Enoksens tall på 40 kilo kobber stammer fra konsekvensutredningen som ble utført av Akvaplan-niva i 2011 på bestilling fra Nussir.»

Dette er ikke riktig. Tallet på 40 kg framkom i rapporten Seawater leaching experiments of tailings material from Nussir and Ulveryggen copper deposits, Kjeøy Research and Education Center, 19.03.2013. I brev fra Miljødirektoratet til Miljøverndepartementet av 26. september 2013 uttales følgende: «Rapporten fra Kjeøy Research & Education Centre er en ny rapport som er utarbeidet i etterkant av høringsprosessene.»

Det framgår av samme brev at også Havforskningsinstituttet uttalte seg om rapporten fra Kjeøy før Miljødirektoratet konkluderte som følger i sin tilrådning til Miljøverndepartementet: «Resultatene fra Kjeøy tyder på lavere utlekking av kobber enn tidligere rapportert av Akvaplan-niva. Miljødirektoratet vurderer på bakgrunn av de utlekkingstestene som er gjort at tungmetallene i stor grad er bundet til avgangen og at sjøvannskonsentrasjonene av kobber og andre metaller vil vaere lave. Som Havforskningsinstituttet påpeker vil det vaere høye nivåer av kobber i deponiet, men etter vår vurdering er det utlekkingen videre til vannfasen og miljøeffekten der som er relevant for tilstanden i fjorden. Utlekkingen fra avgangsmassene vil gå ned over tid, slik at utlekkingen gradvis vil avta etter at deponeringen blir avsluttet. Vi vurderer den samlede dokumentasjonen av de gjennomførte utlekkingstestene til å vaere representative for avgangsdeponeringen fra Nussir og Ulveryggen i Repparfjorden.»

Her påpeker Miljødirektoratet de heilt sentrale poengene som Naturvernforbundet (og Havforskningsinstituttet) nekter å ta inn over seg:

– At tungmetallene i stor grad er bundet til gruveavgangen

– At det er utlekkinga av metaller til vannfasen og miljøeffekten der som er relevant for fjordens tilstand, ikke høge nivåer av kobber i selve deponiet

I sin klage til Miljøverndepartementet på Miljødirektoratets vedtak, hvor Nussir fikk utslippstillatelse for sjødeponi i Repparfjorden, hevda Naturvernforbundet at det ville bli «dumpet gruveavfall med til dels ekstreme verdier av kobber, krom og nikkel», og at det «ville bli vesentlig større utlekking til fjorden enn det som kommer frem i konsekvensutredningen.» Miljødirektoratets avviste dette med ei eneste setning i sin oversendelse til departementet: «Miljødirektoratets vurdering er at det ikke foreligger nye opplysninger som gir grunn til å tro at utlekkingen av metaller vil bli større enn det som er beregnet i konsekvensutredningen.»

Departementet var like kort og klar i sitt vedtak i klagesaka: «Det foreligger ikke nye opplysninger som gir grunn til å tro at utlekkingen av metaller blir større enn det som var beregnet i konsekvensutredningen.»

Det er egna til å forundre at Naturvernforbundets leder velger å se bort i fra de utredninger og vurderinger som er gjort av de to instansene som virkelig besitter fagekspertise og spisskompetanse i Norge når det handler om sjødeponering av gruveavgang – Akvaplan-niva og Miljødirektoratet. I stedet baserer han seg ensidig på vurderingene som er gjort av et institutt (Havforskningsinstituttet) som ikke har slik fagekspertise.

Men det er kanskje likevel ikke så overraskende. For vurderingsevnen til Truls Gulowsen har heller ikke tidligere vaert egna til å imponere. For noen år siden klarte han som leder av Greenpeace Norge å komme med følgende uttalelse: «Jeg tror rett og slett det er rart for den moderne nordmann å spise hvalkjøtt.»

Tidligere i sommer kunne Fiskeribladet fortelle at kvalfangerne hadde tatt dobbelt så mange kval som i fjor. God etterspørsel og god tilgang tyda på at det ville bli et rekordår. For nordmenn eter kvalkjøtt uavhengig av hva Gulowsen måtte ha definert som moderne.

Aktivistene fra Natur og Ungdom og Naturvernforbundet som på ulovlig vis har hindre Nussirs gruveprosjekt ser nok sikkert på seg sjøl som representanter for moderne nordmenn. Men det er nok heller det reaksjonaere naturvernet som vi har kunnet bivåne i Repparfjord de siste ukene. Moderne nordmenn forstår faktisk at også Norge må bruke av egen natur hvis vi ønsker å ta klimautfordringene på alvor.