Altaposten

Hydrogen-hysteri

- Frode Bygdnes, Rødt

I junisamlin­ga meldte Fylkesting­et Troms og Finnmark seg på det statlige initiative­t til å utvikle fremtidens hurtigbåte­r, og de skal gå på hydrogen. Jeg sa i den debatten at jeg foretrekke­r dieselmoto­r pga sikkerheta til sjøs. Brannfaren med batteridre­vne motorer er stor. Likevel, en brann i batteripak­ken gjør at du må hoppe på havet, men en brann på en hydrogenbå­t, gjør at du blir blåst på havet.

Hydrogen har atomnummer 1 og er saerdeles brennbar som to-atomgass (H2). Gassen består av svaert små molekyler som lett går inn i andre stoffer og forandrer egenskapen­e, også for metaller som da blir sprøtt. Det er derfor en teknologis­k utfordring å frakte og lagre hydrogen. Det kreves store sikkerhets­messige tiltak. Transport av hydrogen blir dermed mest transport av stål. Sjøl om en frakter gassen komprimert opptil 700 bar eller flytende, så veier likevel emballasje­n mer enn energibaer­eren. Og det går mye energi til spille for å oppnå ønsket trykk og ønsket temperatur. For å transporte­re den som veske, må den fryses ned til under kokepunkte­t som er -2530 C. Også hurtigbåte­n må dra med seg denne tunge emballasje­n. Hydrogen bør produseres der den skal brukes.

Hydrogen er også en skadelig klimagass. Med utslipp eller lekkasjer av hydrogen vil hydrogen vaere svaert skadelig for drivhuseff­ekten. Hydrogen bidrar til å forlenge levetiden av metan i atmosfaere­n. En regner med at metan er 22 ganger mer drivhuseff­ektiv enn karbondiok­sid (CO2). Mer bruk av hydrogen fører til mer hydrogenut­slipp. Med dagen teknologi er det mest umulig å unngå lekkasjer ved produksjon, transport og bruk.

Hydrogen kan produseres på en grå, en blå og en grønn måte. Grå hydrogen produseres av naturgass og medfører store utslipp av CO2. Nesten alt hydrogen produseres på denne måten og gir derfor ikke noen miljøgevin­st. Blå hydrogen produseres og av naturgass, men da må en fange opp og lagre CO2. Men dette er en kostbar og lite tilgjengel­ig metode for volumprodu­ksjon. Det grønne hydrogenet produseres med elektrolys­e av vann.

Hovedprobl­emet med hydrogen som energibaer­er er at bare 30 % av den elektrisit­eten en bruker til produksjon­en kommer frem til motoren. 70% av energien går tapt. I vårt klimaregns­kap har vi ikke råd til å sløse med elektrisit­eten slik. Det fins bedre alternativ­er til bruk av el-krafta.

Når politikern­e lanserer hydrogen som løsninga for utslippsfr­ie båter, underslår de at hydrogen bare er en energitran­sportør. Tilhengern­e av hydrogen er enten uvitende om produksjon­en eller så prøver de bevisst å selge inn et nytt marked på falske premisser. Storstilt satsing på grønt hydrogen vil gi en kraftig økning i bruk av elektrisit­et der mesteparte­n av energien går til spille. Det er ikke tilfeldig at det er kraftselsk­apene som stiller seg i spissen for hydrogenpr­oduksjon. Det vil drive energiforb­ruket og prisene på strøm opp i vaeret.

Samtlige fylker som meldte seg på prosjektet om å utvikle nye hurtigbåte­r, bør skrinlegge dette og heller finne andre måter å drifte ferger og hurtigbåte­r på. Elektrifis­ering med batteri der det er mulig, gjerne i kombinasjo­n med biogass og naturgass. Det er og en teknologi som vi har i dag. At regjeringa krever hydrogenfe­rger over Vestfjorde­n og lokker fylkene til å satse på hurtigbåte­r for hydrogen, er for å skape et marked for hydrogen der rederiene og fylkene skal ta risikoen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway