Stortingsmandater i Finnmark

Venstrepolitiker Børre St. Børresen fra Tana påstår i Altaposten den 10.08 at «Sp, SV og Ap vil ikke forklare hvorfor de sa ja til å redusere Finnmarks innflytelse i Stortinget», og påstår at de rødgrønne partiene i fylket forholder seg taus. Børresen tar skarpt feil på to fronter: 1) Vi har aldri sagt ja til å redusere Finnmarks innflytelse, 2) Vi svarte ut Børresen i Nordnorsk debatt den 28.07. Når det er sagt gjør vi det gjerne igjen.

Det vi registrerer i Altaposten er at Børresen har gått bort fra å trekke paralleller til regionreformen, slik han tidligere i sommer gjorde gjennom feilslåtte beskrivelser av tingenes tilstand. I vårt tilsvar den gang påpekte vi at en framstilling om at regionreformen, som partiet Venstre i regjering har vaert en pådriver for, har gitt bedre vilkår for Troms og Finnmark - er en påstand som oppleves lagt fra virkeligheten.

Saken Børresen har vist til knyttet til stortingsmandater ble behandlet i fylkestinget i desember 2020, sak 88/20. Børresen legger til grunn at fylkestingets flertall stemte mot et forslag fra Venstre, MDG og Rødt om å beholde et minsteantall mandater på 5 fra hver valgkrets ved stortingsvalg for å svekke Finnmarks innflytelse, og det er her det blir skivebom. Dagens lovverk har nemlig ikke nedfelt et minimumstall for antall mandater per valgdistrikt, og det er følgelig feil å fremstille det som at et slikt minimumstall skal kunne beholdes. Det som derimot har svekket Finnmark sin innflytelse er regionreformen.

AP, SP og SV stemte i fylkestinget for Valglovutvalgets forslag til ny bestemmelse i Grunnloven om å nettopp sette ned et minimumstall for antall mandater til hvert valgdistrikt på 4. Vi vil beholde dagens 19 valgdistrikter med modell der mandater fortsatt skal beregnes ut fra innbyggertall og en arealfaktor på 1,8. Dette vil innebaere at Finnmark etter dagens beregning skal ha 5 mandater.

Dersom kun innbyggertall legges til grunn, vil Finnmark ifølge utvalget få to mandater. Utvalget har ikke anbefalt dette, men en ny modell og et minimumstall på 4 mandater. For å sikre Finnmark sin representasjon har vi i behandlingen i fylkestinget støttet at det lovfestes et slikt minimumstall. Vi har valgt å støtte et forslag som realistisk sett kan få flertall i Stortinget. Vi mener og det er realistisk å få flertall for å beholde arealfaktoren som en del av beregningsgrunnlaget.

Dette vil styrke muligheten for at Finnmark beholder 5 mandater også i framtida. Ved å beholde 19 valgdistrikter og modellen med arealfaktor får Troms og Finnmark samlet 11 stortingsmandater. Dersom de 2 valgdistriktene blir slått sammen og en ny beregningsmodell innføres, står vi derimot igjen med 8 mandater. Dette vil vi advare sterkt imot.

Regjeringen tar sikte på at ny valglov behandles i Stortinget i 2022. Det har stor betydning for oss at Stortinget vedtar en modell som gir oss i nord en god nok representasjon til å påvirke egne rammebetingelser. En fremstilling om at fylkestingets flertall i sitt innspill har gitt anbefalinger som svekker landsdelens muligheter for påvirkning er en direkte feilaktig framstilling fra Børresen.

Vi vil minne om at posisjonspartiene i sin politiske plattform «Et sterkere nord» gir tydelig melding om at Troms og Finnmark skal tilbake til sine gamle geografiske grenser, i motsetning til hva partiet Venstre gjør. Vi skal fortsatt vaere en pådriver for at befolkningen i nord selv skal ha mulighet til å avgjøre egen framtid og rammebetingelser - det kan folket i Troms og Finnmark kunne stole på.