Vi har ikke råd til å stemme reaksjonaert
FNS klimarapport gjør det enda tydeligere at den borgerlige regjeringa må bli gjenvalgt.
Mandag morgen la FN fram sin blodferske klimarapport. Den er dyster lesning, og gir oss kunnskapsgrunnlaget for å forstå sommeren verden har tilbakelagt med mer ekstremvaer og vaerrelaterte katastrofer. Med altoppslukende skogbranner i USA og intense hetebølger langs kysten av Middelhavet. Med flommer som har slukt hus og tatt menneskeliv i Sentral-europa. Med ny norgesrekord i styrtregn. Med en golfstrøm hvis krefter er svakere enn på tusen år. Dersom den kollapser, kan vi vinke farvel til livsgrunnlaget her i nord for godt. Rapporten er – for å bruke FNS generalsekretaer António Guterres ord: «kode rød» for menneskeheta. Og den slår fast at én gang for alle at det er menneskeskapte utslipp som driver den globale oppvarminga.
Jobb nummer én må derfor vaere å kutte utslippene. Det har Venstre gjort i regjering. Nå er utslippene i Norge lavere enn på nesten 30 år. Det er bra, for Fn-rapporten er ikke uten håp: Det er fremdeles mulig å nå de felles målene verden satte i Parisavtalen dersom vi handler og kutter utslipp veldig raskt. Gjør vi ikke det, vil konsekvensene bli mer ekstremvaer, ørkenspredning, matmangel, masseflukt, og død. Ikke ett sted på kloden vil bli uberørt, ei heller Norge. Senterpartiet, som snuser på betydelig regjeringsmakt og flyr høyt på meningsmålingene, går imidlertid til valg på å øke utslippene her på berget. Nestlederen i partiet mener oppriktig at Norge ikke skal kutte utslipp før Polen eller Kina gjør det først. Og han Borten Moe har vaert rikets oljeog energiminister før og kan fort bli det igjen.
Dette stortingsvalget er et klimavalg, og Finnmarks velgere kan enten stemme reaksjonaert eller borgerlig. Mens Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil tilbake til status quo, vil den borgerlige regjeringa, anført av Venstre, fortsette vår ambisiøse klimapolitikk. Denne stortingsperioden har Venstre vunnet fram med å verne Lofoten, Vesterålen og Senja, iskantsona, Skagerak, Møreflaket, og Jan Mayen for oljevirksomhet. Vi har gjort det dyrere å forurense, men billigere å jobbe. Vi har sikra elbilfordelene og sørga for at halvparten av alle nye biler som selges er elbiler, samtidig som vi har bygga ut ladestasjoner i hele landet. Vi har satsa på billigere og mer kollektivtransport og bygd ut mer fornybar energi. Og vi har ikke minst lagt fram en klimaplan som gjør at Norge når Parisavtalen.
Men det kan ikke stoppe der. Fn-generalsekretaeren er krystallklar når han sier at Fn-rapporten må bety dødsstøtet for kull og fossile energikilder. Derfor går Venstre til valg på at vi ikke skal leite etter mer olje og gass, og vi skal vinne også den kampen i eventuelle regjeringsforhandlinger. For i motsetning til MDG, som vil innsette ei Arbeiderparti-regjering uten å vaere med i den sjøl, mener vi at seriøse klimapartier må sitte ved kongens bord og styre landets klimapolitikk. Slik Venstre har gjort, og som Venstre vil fortsette å gjøre hvis mange nok stemmer på oss. Klimapolitikk er altfor viktig til å stille seg rene og ranke med meningene sine på gangen og unnlate å ta ansvar for å kutte utslipp slik MDG gjør. FNS klimarapport gjør det enda tydeligere at den borgerlige regjeringa må bli gjenvalgt. Vi har nemlig ikke råd til å stemme reaksjonaert.
Her hjemme i Norges nordligste fylke har vi også en jobb å gjøre. Landets største punktutslipp huses her i gasskraftverket på Melkøya som årlig spyr ut cirka én million tonn CO2. Vi går til valg på å elektrifisere dette anlegget med en drøye 50 kilometer lang 420 kv-linje til strømnettet, slik at vi umiddelbart får kutta det som nesten tilsvarer hele Oslos årlige klimagassutslipp. Mdg-topper har kalt elektrifisering grønnvasking av olje- og gassindustrien. Vi i Venstre kaller det et konkret, realistisk kuttforslag som vil hjelpe i den internasjonale dugnaden for å bekjempe de menneskeskapte klimaendringene.
Det er dessverre sant at dersom Kina ikke kutter utslippene sine, så vil vi ikke komme tidsnok i mål. Men moralistiske pekefingre får ikke fart på klimapolitikken til autoritaere stater på utslippstoppen. Derimot må vi, slik vi har lyktes med på flere områder, omstille norsk industri og naeringsliv til å gjennomgå det grønne skiftet, skape grønne arbeidsplasser, og vise at man kan tjene gode penger på å vaere på lag med framtida. Kutter vi, Europa, og USA mer sjøl, vil de andre landene følge etter. Derfor må vi gjøre det motsatte av det Senterpartiet sier. Vi må begynne med oss sjøl, for som enhver finnmarking vet: «Du må beise sjarken, gutt, eller så søkk han.»