Svar som kan koste mandat
Torsdag 19. august lander Arbeiderpartiets nestleder Bjørnar Skjaeran i Alta. Det blir kanskje eneste mulighet for å få svar på hva Ap mener om sentrale utfordringer for Finnmark – og saker som vil kunne endre framtiden for tredelen av finnmarksvelgere i Alta-regionen. Så langt, og i tråd med tidligere valgkamper, har Ap-ledelsen prioritert Finnmark ut fra å vise seg fram i Hammerfest. I år startet det som kan bli landets neste statsminister sin signingsferd i Kirkenes. Her slapp Jonas Gahr Støre unna naermest alt av kritiske spørsmål.
I Finnmark er regjeringsspørsmålet motoren i valgkampen for Ap. Samtidig kan lokale spørsmål i valgkampens siste fase bli avgjørende; ikke minst overfor velgerne som allerede ser at rødgrønn seier naermest allerede kan innkasseres.
Derfor er besøket til Bjørnar Skjaeran en unik mulighet for velgerne i Alta-regionen til å få klare svar på hva Ap vil bruke regjeringsmakten til for å løse Finnmarks utfordringer. Uten å foregripe svarene, så kan de avgjøre om velgerne vil sende Hammerfests ordfører Marianne Sivertsen Naess inn på tinget eller demonstrere velgermakt, slik at Ap ender opp med historiens dårligste finnmarkvalg og kun én representant.
Helsetilbudet
La oss starte med saken der Ap åpenbart er på kollisjonskurs med velgerne i Alta; helsetilbudet i Finnmark. I løpet av siste fireårsperiode har Runar Sjåstad, som topper Ap-lista, stemt ned en helhetlig utredning av å utrede fødeavdeling og akuttilbud i Alta, det vil si sykehus.
Han fulgte opp dette våren 2020 med å stemme ned forslag fra Senterpartiet og Frp om å etablere fødeavdeling og akuttilbud, nå i forbindelse med Nasjonal helse- og sykehusplan. I begge tilfellene ville Ap kunne ha sikret utredning, og i siste omgang en sykehusplan hvor tilbudene som skal sikre liv og helse planlegges.
Bjørnar Skjaeran står også foran en utfordring når han skal svare for Ap sin holdning til generelt helsetilbud. Den lange og på vinterstid svaert usikre reiseavstanden til sykehuset i Hammerfest er en stor belastning for eldre som må hit for å avklare små og større helseplager, ikke minst av indremedisinsk art.
På årsmøtet til Finnmark Ap lanserte Alta Ap forslag om å etablere en geriatrisk avdeling på Klinikk Alta med akutt indremedisin, nettopp for å komme den eldre generasjonen i møte. Årsmøtet stemte ned å ta forslaget opp til behandling/votering. Det skjedde med applaus fra Hammerfest-delegasjonen og Sivertsen Naess som er å finne på kampplassen.
Transportplanen
Det neste åpenbare spørsmålet Skjaeran må stilles er begrunnelsen for at Ap gikk i front i forbindelse med behandlingen av Nasjonal Transportplan (NTP) på prinsipiell basis få tatt inn en Nye Hammerfest Lufthavn på Grøtnes i tidligere Kvalsund kommune. Det er snakk om investeringer på anslagsvis tre milliarder kroner, altså mer enn det som skal brukes på vei, havner og andre flyplasser i hele Finnmark de neste 12 år.
Frykten er at en storflyplass vil bli en konkurrent til stamflylassen i Alta og en navstruktur som til nå har gitt et minimum av direktefly (fra Gardermoen) til Alta, et tilbud som reiselivet sier er avgjørende for å kunne opprettholde og utvikle naeringen. Kutt eller nedskalering av direkteflytilbudet vil få store konsekvenser for folk både i Øst-finnmark (stamflyplassen i Kirkenes) og Alta. Avinor som fagmyndighet har i både KVU-EN og påfølgende utredning slått fast at dagens flyplass i Hammerfest dekker regionens behov i overskuelig framtid, både i størrelse og for regularitet.
Når Skjaeran forhåpentligvis har gitt velgerne en forklaring på Ap sin iver for å få storflyplassen i Hammerfest realisert, er det tid for å svare for partiets prioriteringer av vei, havn, tog og flyplasser, som alle er enige om er en nøkkel til utviklingen i Finnmark, og ikke minst de minsdre kystkommunene. Ap har i likhet med sine konkurrenter en retorikk om at Finnmark prioriteres som mulighetenes fylke. Tallenes tale er klar; Ap sitt forslag er å bruke 1205 milliarder, inklusiv 135 millioner i bompenger, på vei, havn og bane de neste 12 år. Av dette har de prioritert maksimalt fire milliarder til Finnmark, godt under en halv prosent.
Kløfta og korridoren
Samtidig ville ikke Ap vaere med på en styringsmerknad om at oppstart av Kløfta skal inn i statsbudsjettet for 2022. Det selv om Ap i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2021 naermest kreve at regjeringen la dette inn. Ap ville heller ikke vaere med på en merknad om at Eiby skal parallell-utbygges sammen med Kløfta, et prosjekt som partifellene i Alta har jobbet for i snart 50 år.
I rettferdighetens navn må det legges til at Ap, i likhet med Senterpartiet, SV og regjeringspartiene har prioritert transportkorridoren Hammerfest, Alta – finskegrensen i først periode, det vil si før 2028. Med signalene fra NTP sies det internt i vegvesenet at sannsynlig oppstart er tidligst 2025.
Skjaeran er kjent for å vaere en politiker som ikke snakker rundt grøten, men er klar i sin tale både i populaere og mindre populaere saker. Derfor bør velgerne merke seg torsdag 19. august. Vi er spent på hva nestlederen kan fortelle om jobben Runar Sjåstad og Ingalill Olsen har gjort i sine siste fire år på tinget, og med en lengre liste over resultater og engasjement er det fortsatt mulig å kapre velgere både i Alta-regionen og Finnmark for øvrig.