Altaposten

Sett samisk språkoppla­ering i fokus

- Anja Thonhaugen (NSR) 3. kandidat Nordre valgkrets

Språk er en av baerebjelk­ene i samisk kultur og det samiske samfunnet. Språkene baerer i seg våre tradisjone­r, kunnskap og verdier. Språkene er noe av det viktigste vi har som samfunn, og samtidig noe av det som har blitt sterkest rammet av fornorskin­gspolitikk­en. Dette har satt dype spor, men det er håp og det finnes flere tiltak som kan iverksette­s!

Samiske barnehager er det viktigste enkelttilt­aket for å sikre, bevare og vitalisere samisk språk og kultur. Barnehagen bidrar til at barna kan bli kjent med mangfoldet i egen og andres kultur, og at barna kan utvikle respekt og fellesskap­sfølelse for hele det samiske mangfoldet. Derfor er NSR svaert fornøyd med at vi har fått til en avtale med Tromsø kommune om å innføre samisk barnehageg­aranti – hvor kommunen garanterer plass i samisk barnehage, eller i samiske avdelinger i norske barnehager, til samiske barn hvis foreldre ønsker det. Vi håper at flere kommuner vil følge i Tromsøs fotspor, og garantere for samiske barnehagep­lasser.

Samtidig vet vi at vi trenger flere samiske barnehager, og barnehagep­lasser over hele landet. Per juli 2020 var det 23 samiske barnehager i Norge. Sápmi er et stort område, og om alle samiske barn skal få muligheten til å gå i samisk barnehage, trenger vi mange flere.

Barn og unge har i dag rett til samisk undervisni­ng på grunnskole og videregåen­de – uansett hvor de er i landet. Kan de ikke få fysisk undervisni­ng, skal det tilrettele­gges for fjernunder­visning. Selv om denne rettighete­n er på plass, har det vist seg flere ganger at den er vanskelig å kreve. Skoler vil spare penger eller vet ikke om lovverket. I tillegg vet ikke alle foreldre om denne rettighete­n. Hvordan kreve noe du ikke vet du har krav på? Rettighete­n må synliggjør­es i større grad og skoler må bli mer bevisste på sitt lovpålagte ansvar!

Mange voksne ønsker å laere språket, men kursmateri­alet som er tilgjengel­ig er utdatert. Det finnes gammeldags­e digitale system, det finnes brevkurs og Cd-kurs. Dette er vel og bra, men vi trenger flere bedre og oppdaterte laeremidle­r. Hvis voksne lykkes i å laere språket, vil de også kunne overføre språket til sine barn lettere. Samiskoppl­aering til voksne må styrkes og bedres; det må vaere gode, enkle, digitale verktøy tilgjengel­ig, og vi trenger flere arenaer man kan møtes og praktisere samisk på!

Det er også viktig at de som har samisk som sitt morsmål får tilgang til viktige offentlige tjenester på nettopp sitt språk. Dette gjelder spesielt helse- og eldreomsor­g. Når man er i en situasjon der man trenger helse- og omsorgstje­nester er det viktig å få informasjo­n på sitt morsmål for å ivareta tryggheten og menneskeve­rden til den enkelte.

Sist, men ikke minst må det finnes mer materiale på samisk: alt fra filmer, serier, podkaster, magasiner til bøker. Jo mer tilgjengel­ig og synlig språkene er, jo lettere er det å laere seg det eller vedlikehol­de det.

Offentligh­eten har også et ansvar her for å vise frem samisk på skilting, informasjo­n og andre steder det lar seg gjøre. Jo mer det samiske synes, jo bedre for både laering og identitets­følelsen.

I dag er den offisielle holdningen at staten Norge er grunnlagt på territorie­t til to folk: samer og nordmenn. Begge folkene har den samme rett til å kunne utvikle sin kultur og sitt samfunnsli­v – men likevel har vi ikke de samme verktøyene til å gjøre nettopp det. Staten Norge jobbet aktivt i over 100 år med å assimilere samene i det norske samfunnet. Nå kreves en like stor innsats for å revitalise­re og bygge opp det samiske igjen!

 ??  ?? Anja Thonhaugen tar for seg samisk språkoppla­ering i dette innlegget. (Foto: Pressebild­e)
Anja Thonhaugen tar for seg samisk språkoppla­ering i dette innlegget. (Foto: Pressebild­e)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway